Hurra! Uke 41, her kommer jeg! :-)

[MK73]

Endelig er jeg igang igjen. Starter opp med fjerde ordinære forsøk neste uke. Alle hormonprøver er fortsatt fine, sædprøven var fin, og saltvannsprøven viste fin livmor og fin gjennomstrømming i eggledere - greit å få bekreftet det jeg visste fra før :-)

 

Litt frustrerende at ingen skjønner hvorfor det ikke har blitt en graviditet ut av all innsatsen enda, men nå går jeg på med krum hals - igjen.

 

Uttak sannsynligvis uke 41 - og nå hører jeg til på Aleris i Oslo.

Noen flere?

 

Håper dette blir høsten med drøssevis av positive tester hos oss, jenter!

[Turva med ♥novembergull♥]

Hei MK73!

 

Jeg har også sannsynligvis uttak i uke 41, med sprøytestart lørdag 6. sept. Så nå kan jeg ENDELIG hive meg på en tråd, har ventet så lenge på dette! Har mest vært og lest på dette forumet de siste månedene. Ser at du er erfaren i gamet, siden dette er ditt fjerde forsøk. Håper at du lykkes denne gang!!! Må jo være en enorm påkjenning for kroppen å måtte gå igjennom dette gang på gang.

 

Jeg holder til litt lenger nord enn deg, hører til under UNN i Tromsø. Hos oss er det min PCO som er problemet, ellers er alle prøver fine, så jeg er veldig spent på hva denne høsten skal bringe.

 

Vi håper på drøss med høstspirer ja, har tro på at denne høsten skal være serdeles fruktbar :-)

 

Klem

[MK73]

Hei, Turva!

Artig å høre fra deg :-) Vi må holde sammen, vi jenter. Vi får se om ikke vi blir flere den uka etterhvert.

 

Er det det første forsøket ditt, da? Ja, jeg har dessverre holdt på med dette en stund - så det er bare å spørre om du lurer på noe. Man gjør jo sine erfaringer underveis og tar til seg endel kunnskap også. Det er en påkjenning både fysisk og psykisk, men hva gjør vi ikke for det etterlengtende barnet? :-)

 

Hva tenker du om å komme igang? Har dere strevd lenge? Vi får prøve å motivere og støtte hverandre så godt vi kan.

 

Noen flere med uttak i oktober? Uke 41?

[Turva med ♥novembergull♥]

Halloen igjen!

 

Ja, vi må holde sammen - helt klart, kroppen vår skal igjennom mye i ukene framover, ikke bare fysisk men også psykisk.

 

Ja, mitt første forsøk, både gruer og gleder meg. Jeg er så imponert over dere som klarer å reise dere etter nedtur på nedtur og klarer å motivere dere for nye forsøk. Men man får vel uante krefter når det ser som mørkest ut og klarer å se framover. Man ønsker jo så sterkt dette barnet!

 

Vi har prøvd i ca 2,5 år å bli gravide. Ble gravid etter 3 pergokurer, men mistet dessverre i MA i fjor akkurat i disse dager. Prøvde noen pergokurer til, men fikk så mye bivrikninger at jeg sa til min gyn. at nå er det stopp. Det var forresten fastlegen min som henviste meg til IVF, min gyn. var heller negativ. Mente at søknaden min ville bli avslått pga at han mente vi skulle klare det selv. Dust!! :-) Heldigvis tok fastlegen meg på alvor, sendte henvisning og etter et par uker ble jeg innkalt til forsamtale.

 

Har dere prøvd lenge? Har du noen barn fra før?

 

Spørsmålene vil nok komme etterhvert, nå er jeg bare utålmodig etter å komme i gang. Det er fint med slike steder som dette hvor man kan støtte hverandre igjennom en krevende prossess.

 

Klem, så får vi se om det er flere som henger seg på!!! Kom igjen da jenter :-)

[MK73]

Heisan!

 

Ja, jeg skjønner at du har blandede følelser. Det kommer du sikkert til å fortsette å ha - det er stritt dette, men samtidig er det så godt at vi faktisk kan gjøre noe og ha en plan og påvirke situasjonen! Man lærer seg å se fremover ved hver nedtur, for ellers ville vi ikke orke å holde på med dette.

 

Da har dere prøvd like lenge som vi hadde da vi begynte med prøverør. Av en eller annen grunn ble vi etter nøye utredning henvist direkte til IVF, og det ble ikke nevnt noe om Pergo eller AIH. Pergo-unnvikelsen var kanskje fordi jeg har regelmessig EL, og gynekologen tenkte kanskje at etter så lang tid med dedikert prøving ville det ha klaffet uansett hvis AIH var løsningen, og at vi trengte sterkere lut.

 

Så deilig at du har vært gravid - da vet du at det er mulig. Jeg har aldri hatt en positiv test, og det gjør nok det hele enda litt vanskeligere. Vet jo ikke om jeg kan bli gravid, selv om det ikke er noe i veien med meg. Vi har nå vært prøvere i over 4 år, 1,5 år på egen hånd, så videre et halvvt år med utredning, 8 måneder i IVF-kø, og mars i fjor hadde jeg første innsetting. Nå har jeg hatt fire innsettinger på Ullevål uten å lykkes, og vi prøver litt til på Aleris før vi gir oss. Da blir det adopsjon.

 

For en dust av en gynekolog du hadde! Godt at fastlegen din tok tak. Så nå blir det en spennende høst!

 

Klem, M

[Turva med ♥novembergull♥]

Ja, denne høsten blir spennende, det skal være visst!

 

Joda, jeg er glad for at jeg faktisk har vært gravid, det beviser jo at det er mulig. Problemet mitt er jo PCO, men det er faktisk ikke påvist at jeg ikke har hatt EL av meg selv tidligere. Hadde jo god effekt av pergo, og tror selv at jeg har EL nå selv om det er en stund siden jeg sluttet. MEN, jeg er nå ikke blitt gravid enda, så håper jo at høsten blir fruktbar. De siste 3 pp har ikke vært så effektive fordi det har vært en krisesitasjon i familien min som har tatt mye av mine krefter, det har liksom ikke vært babylaging som har stått øverst på tapeten for å si det sånn. MEN, nå er det full fokus på det som nå skal skje.

 

Dere har jo vært prøvere en stund nå, så nå må vi bare krysse alt vi har for at det blir din tur! Det har vært et tøfft år for deg. Men ser at dere har tenkt på adopsjon, og det tenker vi også blir neste steg etter IVF. Hvis vi ikke lykkes på de tre offentlige forsøkene, blir det nok ikke flere private forsøk. Har allerde meldt meg inn i Adopsjonsforum :-) Så mange vidunderlige barn som trenger en ny start.

 

Klem

[MK73]

Hei, Turva!

 

Kanskje det blir adopsjonsprosess på oss samtidig? Vi skal nemlig gjennom tre forsøk nå før vi gir opp IVF-karusellen. Har dere tenkt på hvilket land dere har lyst å velge, siden du allerede har meldt deg inn i en adopsjonsorganisasjon?

 

Trist å høre at du har hatt det vanskelig de siste månedene. Håper det blir bedre nå, og at utsiktene ser lysere ut for deg og dine.

 

Nå skal det nemlig være VÅR tur, Turva!

 

Klemmer til deg!

[Turva med ♥novembergull♥]

Hei igjen, MK73

 

Har vel ikke helt serøst begynt å tenke på adopsjonsprossessen, men et lite nurk fra feks Sør-Amerika eller India... hadde ikke vært meg i mot :-)

 

Jess, NÅ ER DET VÅR TUR!!!!!!

 

klemmmm

[endelig bolle i ovnen]

Heisann, slenger meg med her. Skal begynne med spray til onsdagen, sprøyter26.september og uttak i uke 41,om alt går etter planen. Gruer meg litt til sprøytene, for jeg går opp fra 150 IE til 225IE og er litt spent på om bivirkningene blir verre denne gangen....

[Turva med ♥novembergull♥]

Hei, drømmer om bolle i ovnen!

 

Så koselig at du slenger deg med. Jeg starter med spray på lørdag 6. sept og sprøyter den 25. sept om alt går etter planen. Uttak bli vel enten i slutten av uke 40 eller i løpet av uke 41. Mitt første forsøk, så er litt spent ja....

 

Ser at du har hatt flere forsøk, hvor mange og hvor holder du til?

 

Vi for holde sammen i jakten etter høstspirene :-)

 

Klem

[endelig bolle i ovnen]

Hei:)

Dette er vårt andre forsøk. Bor i Sarpsborg, Østfold. Hvor kommer du i fra? mannen min og jeg har blitt enige om å prøve disse tre forsøkene, etter det vet jeg ikke hva vi gjør...men jeg håper jeg evt. får han med på adopsjon....

 

Den første gangen var jeg veldig åpen med jobb, venner og familie...noe som ble vanskelig da det ikke ble noen graviditet. Siden det var mye sykdom på jobben, hadde jeg ikke samvittighet til å be legen sykemelde meg,...ble heller til at man hastet rundt for å rekke alt og gjøre alle til lags. Denne gangen skal jeg konsentrere meg om å bli gravid først og fremmst. Så får heller jobben ta inn en vikar for en gangs skyld, om det blir mye fravær på meg. Orker bare ikke å sitte igjen etter endt forsøk og tenke hva om....

[MK73]

Hei, drømmer om bolle..

 

Så fint at vi blir flere! Du og jeg begynner på spray samme dag, og sprøyter starter jeg på dagen før deg (etter planen) - og Turva begynner med spraying til helga. Vi får støtte hverandre underveis :-)

 

Jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre mhp jobben og sykmelding. De to første gangene var jeg kun sykmeldt dagene ifbm uttak og innsetting. På fryseforsøket var jeg ikke sykmeldt i hele tatt, men på det tredje ordinære forsøket fikk jeg enda mer bivirkninger og var sliten og hadde mye på jobb, så da fikk jeg 20% sykmelding de siste dagene før uttaket og det samme i rugeperioden. Det var egentlig ganske fint - for da hadde jeg en grunn til å begrense jobbingen litt mer, og det hjalp godt å kunne korte ned dagene litt. Skal ha andre medisiner denne gangen, så vet ikke om bivirkningene blir verre eller bedre.. Får kanskje se det litt an :-)

[endelig bolle i ovnen]

Hei

Enig i at det er en stressende tid vi går inn i. Hva jobber du med? jeg jobber i barnehage, med mye stress og sykdom. Vi har nesten ikke vikarer å ta av , så det blir en del overtid siden man rett og slett får dårlig samvittighet ovenfor de du jobber med....Så for meg tror jeg ikke kortere dager kommer til å være ett godt alternativ. Sist gang var jeg sykemeldt fire dager mellom uttak og innsetting og en dag ekstra fordi jeg ikke hadde mere avspassering å ta av.(Hos oss får man bare fri med lønn til spesialist, men reiseveien og ventetid i mellom må man avspassere. Derfor ble det en del i avspassering de dagene jeg var inne og hadde blodprøve på morgenen og ul midt på dagen . Har en god reisevei, så det hadde ikke vært mulig for meg å rekke til jobben mellom blodprøve og ul).Har du lang vei til sykehuset, evt. hvordan løste du dette?

[Turva med ♥novembergull♥]

Halloen dere to :-)

 

Ja, så er det spraystart i morra!!! Endelig er jeg i gang!!! Men ser at vi begynner omtrent likt med sprøyter, jeg den 25 og dere den 26. Spennende tider dette!

 

drømmer om bolle i ovnen, jeg er er fra Bodø, så jeg holder til under UNN i Tromsø.

 

Jeg er åpen med familie og venner når det gjelder dette forsøket, en del på jobb vet også hva jeg skal gå igjennom. Selvsagt vet bare mine nærmeste venner og familie om dette, ikke alle. Av og til angrer jeg på at jeg er så åpen om dette, men det ligger litt i min natur å være åpen. For jeg må jo bare være ærlig å innse at det kan jo hende at man ikke lykkes på første forsøk, eller på noen forsøk forsåvidt.... Jeg var gravid i fjor, mistet i MA, hadde da tidlig fortalt flere at jeg var gravid, for jeg var så sikker på at det skulle gå bra. Det skal jeg IKKE gjøre flere ganger, for det ble en påkjenning at "alle" visste.

 

Det er en enorm påkjenning for kroppen vår det vi skal igjennom nå, både psykisk og fysisk. Dette med sykemelding tror jeg man må kjenne på selv og ikke tenke på arbeidsgiver. Det kommer jo helt ann på hvilken jobb man har og bivirkninger med medisinene. Men man er jo også en del borte på UL og andre undersøkelser. Det er viktig å tenke først og fremst på seg selv i denne tiden, og føler dere at en sykemelding er det riktige, så ta kontakt med legen og forklare situasjonen. Jeg har en kjempegrei fastlege og en super sjef. Jeg er faktisk sykemeldt nå i 60% pga psykiske belastninger pga andre forhold (noe akutt som skjedde i familien min) og vil nok fortsatt være det til etter uttak og innsett. Er åpen med min sjef om dette og hun støtter meg og er helt fantastisk.

 

Men husk, ta vare på dere selv i denne tiden. Håper dere finner ut hva som er rett for dere.

 

God klem fra

[MK73]

Jeg har nok på mange måter en lettere jobb enn deg, i alle fall fysisk. Jeg leder en avdeling med 11 personer i en bedrift i IKT-bransjen, men det er tungt nok fordi det er meg de andre stoler på, og det er min jobb å støtte dem - jeg har så langt ikke fått noen støtte fra min sjef på tross av at han vet hva som foregår med meg. Det er jeg som må ta initiativ til og drive det meste frem for avdelingen, det er jeg som er ansiktet utad - og det er vanskelig for meg å gjøre jobben min når jeg har dundrende hodepine, som nesesprayen har i stor grad har gitt meg. Min teamleder (dvs en i teamet mitt som har et koordineringsansvar og som støtter meg) har vært mye sykmeldt siden april pga graviditet, og hun skal snart ut i permisjon, så det gjør ting også vanskeligere for meg fordi jeg har måttet gjøre deler av hennes jobb i tillegg til min egen.

 

Kjedelig at dere må avspasere reise- og ventetid. Jeg antar du er helt sikker på at regelverket er slik? Jeg har heldigvis kort vei til sykehuset, en liten halvtime fra jobben min, og i tillegg får jeg føre tid for reising også. Så det er det god hjelp i.

 

Er du klar for å starte neste uke - gleder du deg?

[MK73]

Svaret var til "drømmer om bolle i ovnen" :-)

[MK73]

Hei, Turva!

Lykke til med sprayingen. Er det synarela du skal gå på? Jeg skal ha nye medisiner denne gangen og er litt spent på hva det vil bety mhp bivirkninger. Lykke til med oppstarten, i alle fall!

 

Så deilig å ha en slik fastlege og sjef! Min sjef er slett ikke sånn, men nå har jeg fått ny leder fra 1.9, så vi får se - tror det er litt vanskelig for disse karene å forholde seg til disse tingene, og så er det jo stoooor forskjell på i hvilken grad ledere er i stand til å sette seg i sine ansattes posisjon, varierende grad av empati, kan vi vel si.. Fastlegen min er egentlig veldig OK, men han er ganske gjerring på sykmeldinger - og det synes jeg forsåvidt er riktig (for jeg mener at det er legen som sykmelder oss, og ikke vi som pasienter som sykmelder oss), men ifbm prøverør synes jeg det er litt vanskelig. Man er jo ikke syk - men de hersens bivirkningene gjør jammen at man føler seg ganske syk, og symptomene er jo reelle.

 

Ha en fin helg, begge to!

[Turva med ♥novembergull♥]

Ja, da var første spraydusj plasser godt inn i nesa:-) Det Synarela spray jeg har og Menopur. Er veldig spent på bivirkninger, jeg bruker liksom å få "alt" :-) Reagerte vedlig på de siste Pegotimekurene jeg gikk på.

 

Ha ei fin helg!

[MK73]

Godt å komme igang, tenker jeg :-) Håper det ikke blir så ille mhp bivirkninger denne gangen. Jeg har også hatt mye bivirkninger, men det har faktisk også variert fra gang til gang hva jeg har fått av plager og hvor sterke de har vært.

 

Ha en fin uke!

[MK73]

Ingen flere med uttak uke 41?

[Turva med ♥novembergull♥]

Hei hei, noen flere med uttak i uke 41???

 

I dag er jeg på spraydag 6, og jeg kjenner at bivirkningene begynner å herje med meg.. vondt i hodet, kvalme og i går hadde jeg noe innmari til hetetokter. Jeg som bestandig fryser :-) Men men, dette overlever jeg! I dag er det akkurat 2 uker til jeg skal opp til UNN på den første ultralyden, det blir spennede å se om jeg er blitt nedregulert som jeg skal slik at jeg kan begynne med sprøyter den 25. Nå er det det jeg strekker meg etter.

 

Hvordan er det med dere da, dere er vel også kommet i gang med sprayinga?

 

Klem

[MK73]

Hei, Turva! Ser visst ut som om det bare er oss tre.. Men det er jo ikke bare bare :-) Synd at du sliter med bivirkningene, men du får si som jeg pleier - det er jo tydelig at medisinene virker i alle fall!

 

Ja, jeg begynte å spraye idag. Litt rart pga at det er et nytt medikament (Suprecur), så det oppleves litt annerledes enn Synarela. Nå er vi i alle fall igang!

 

Lykke til videre - vi får sjekke inn her med jevne mellomrom, fint å ha noen å følges med, synes jeg :-)

[Junine]

Hei hei.

 

Jeg skal sannsynligvis også ha uttak i uke 41. Jeg har gått på spray siden 6 sept, og skal begynne på sprøyter 24 sept. Dette er vårt andre forsøk i tillegg til et fryseforsøk. Kjenner at jeg er litt mindre stresset denne gangen da jeg vet hva jeg går til.

 

Jeg vil også ønske dere andre lykke til videre.

[MK73]

Hei, Junine!

 

Så fint at du blir med oss på ferden :-) Hvordan går det med deg på sprayen, sliter du med bivirkninger? Jeg har nå sprayet i tre dager, og begynte å merke det ganske snart. Idag har jeg hatt mye hodepine, og mens jeg på Synarela mest merket de fysiske bivirkningene, virker det som om Suprecur gjør meg litt nedfor... Får håpe det ikke blir verre.

 

Ja, det at man trenger flere forsøk er i alle fall godt for noe, dvs at vi stadig vet mer om hva vi går til og hvordan vi opplever det. Jeg føler meg som erfaren og gammel i "gamet", så nå synes jeg ikke at jeg trenger å lære noe mer om denne prosessen - jeg er klar for å bli gravid NÅ ;-)

 

Håper det slår til med spire for deg denne gangen, Junine.

[Junine]

Denne gangen har jeg ikke hatt bivirkninger i det hele tatt. Humøret er litt opp og ned og jeg er litt "PMS hissig", men jeg vet ikke om det kommer av nesesprayen. Forrige gang fikk jeg litt hodepine og sov dårlig mot slutten av sprayperioden. Jeg bruker synarela.

 

Ja det holder igrunnen med en "øvingsrunde":-) Denne gangen gjør det ingenting om spiren klorer seg fast:-)