Ekstrem Svangerskapskvalme...

[Wiruna]

Jeg deler dette med dere alle i håp om at dere kanskje har noen gode råd å bidra med underveis Jeg blir 25 nå i oktober og bor i Trondheim.

 

Jeg er nå i uke 10 og førstegangsgravid. Det var ingen lett start på svangerskapet...Den første uka merket jeg hvor kvalm og sliten jeg var om dagene så hadde en mistanke..tok testen som viste positivt. Ville så gjerne til fastlege for å få det bekreftet, men han hadde ferie og hadde ikkesatt inn noen vikar, så det endte med at jeg og samboer dro til legevakten. All hjelp vi fikk der var at vi fikk bekreftet via urinprøve at jeg var gravid. Noen råd eller god samtale fikk vi ikke.

 

De neste dagene ble grusomme. Jeg var så kvalm at jeg fikk ikke i meg en eneste matbit. Til og med flytende væske var hardt å få i seg. Jeg prøvde alle mulige råd og kjerringråd, men ingeting virket. Jeg ble sengeliggende for jeg hadde ikke energi til å røre på meg til slutt...ALT jeg spiste og drakk kom opp igjen...absolutt alt...jeg følte meg hjelpesløs og utrolig svak. Bare det å ta en dusj ble en utfordring. Ringte igjen legevakta da dette hadde pågått i over 3 dager...Jeg var jo bekymret..noe stemte ikke..der fikk jeg høre at det var helt vanlig å være sånn i første trimester. Og at jeg bare måtte "hang in there" og håpe på at det gikk over etter uke 12. Jeg brast i gråt da jeg tenkte på hvor lenge jeg måtte holde ut med dette! Det kunne jo ikke være normalt??

 

3 dager til gikk..6 dager til sammen der jeg ikke klarte å holde på en eneste ting...flytende eller fast..."bodde" nærmest på toalettet...ble svakere og svakere til jeg til slutt ikke maktet å stå opp av senga lenger...Sambo ble bare mer og mer bekymret til han til slutt nektet å godta at jeg skulle ligge slik. Jeg hadde ikke energi til noe så han tok kontrollen og ringte fastlegen min og forlangte å få akutt-time samme dag. (dette var en mandag). Men alt han fikk til svar var at han måtte bestille time etter onsdag. Skulle jeg ligge slik i 2 dager til?? Etter en del kjefting og fram og tilbake (kjæresten min er norlenning så dette kan han!) fikk vi beskjed om å ringe legevakten på St.Olav, for hos fastlegen var det null hjelp å få.

 

Jeg så ingen ende på det hele..men så skjedde det vi begge så sårt ventet på. Legevakten skjønte alvoret i situasjonen, og det ble sendt ambulanse. Jeg ble fraktet til gynekologisk poliklinikk til umiddelbar behandling. Ble tatt urinprøve, blodprøver og gyn.ul.

Legen som tok imot meg der sa prøvene viste at jeg var så underernært og dehydrert at jeg måtte legges inn umiddelbart. Tårene kom nok en gang..men denne gangen av lettelse. Endelig noen som forsto oss og var villig til å hjelpe. Og da vi i tillegg fikk se vårt lille mirakel og høre og se hjerteslagene ble både mamman og pappan utrolig glad og lettet...Tårene kom nok en gang

 

Så de neste 4 dagene fikk jeg intravenøst, kv.stillende, masse ro og god pleie.

Idag da jeg sitter og skriver dette på nok en mandag er det utrolig å tenke på hvor mye jeg har kommet meg. Går enda på kv.stillende og må ta det mest mulig med ro, men får endelig til å spise! Alt det jeg måtte ha lyst på kvalmen er der enda, men ikke på nær i så stor grad som "helvetesdagene" som jeg kaller dem...

 

Dillemaet mitt nå er at jeg får ikke tak i jordmor. Jeg hører til Sunnland helsestasjon på Risvollan. Da jeg ringte dem for to uker siden sa de jeg skulle få telefon fra dem iløpet av en uke, men at det er manko på jormødre siden det er så mange som går gravid nå...og at jeg mest sannsynligvis ikke fikk en før en stund ut i svangerskapet. Jeg NEKTER å gå til fastlegen min i mellomtiden. Jeg setter ikke min fot der lenger så lite behjelpelige og frekke de var da vi ringte og trengte hjelp.

 

Kan jeg bruke legen som er på helsestasjon? Hvilke rettigheter har jeg i forhold til jordmor? Hvem skal jeg henvende meg til når jeg ringer helsestasjon og ingen tar telefonen? Jeg er litt i villrede nå. Snart ferdig med første trimester og trenger sårt en jordmor eller helsesøster å snakke med.

 

Noen som har liknende erfaringer som vet hva man kan gjøre i en sånn situasjon?

Jeg setter pris på alle tilbakemeldinger

 

-forventningsfull mamma-