Gå til innhold

Da champagne korken spratt


MarTo

Anbefalte innlegg

Litt av en overskrift, men det er faktisk slik det høres ut når vannet mitt gikk hjemme på natten i sengen. Jeg var litt våken, men tenkte bare på flytting samt litt utfordringer med de store barna mine – det er sant som de sier ”små barn små problemer – store barn store problemer”.

 

Vel over til dagens fødselshistorie – vannet begynte å sildre og jeg sa 4-5 ganger til mannen min som lå rett ved siden av – Vannet har gått – til slutt gikk det opp for han og han sto opp for å ringe til mine foreldre som måtte komme for å ta hånd om 4-åringen vår. Jeg ringte selv til føden og de sendte ambulanse pga sete og tverrleie på barna. Det som er farlig ved vannavgang og sete er at navlesnoren kommer i klem mellom sete og bekkenet – derfor ambulanse. Nå hadde ikke jeg kjørt ambulanse før så jeg tenkte at dette var nok første og siste gang jeg fikk sjansen til det. Litt skjelven var jeg… ikke så rart kanskje. Jeg var jo bare 35,5 uker på vei.

 

Ambulansen kom og jeg ble båret liggende ned fra 2-etg – syntes veldig synd på han som gikk bak – jeg var jo nesten 100 kg. Det regnet som bare ute og jeg holdt paraplyen fra båren selv ut til bilen.

 

Foreldrene mine kom samtidig med ambulansen så mannen min ble med meg på kjøreturen. Siden ingen rier var i gang kjørte de i normal fart til sykehuset – litt synd siden jeg hadde lyst på litt blålys og lignende når jeg først kjørte ambulansen. (hihi)

 

Vel framme på sykehuset ble jeg lagt inn på et føderom og undersøkt. Siden ingen rier fortsatt ikke var i gang var det bare å vente til morgenskiftet kom på plass. Jeg skulle ta keisersnitt så fort de nye opplagte legene kom på vakt. Dette var et valg jeg selv hadde tatt – ingen skulle få meg til å føde en i sete og deretter tverr…men tar av meg hatten for de som gjennomfører det.

 

Ca kl. 7.00 startet riene for fult og det var jo nesten en time før de nye legene kom…uff det var vondt og mannen min maste som bare det på de på vaktstuen. Riene kom ca. hver 10. min og varte helt til keisersnittet startet kl. 8.30.

 

Ca kl. 8.00 kom det inn en jordmor som startet med å gjøre meg klar dvs vasking, barbering og katetinnlegging. Jeg hadde jo grudd meg til dette katetret, men det var ikke såååå vondt. Så ble jeg trillet inn til operasjonsstuen og der var det mange mennesker. Faktisk mest kvinner – artig. Jeg fikk spinalbedøvelse – ikke noe vondt i det hele tatt kun litt ubehagelig. Fikk så en vegg under puppene og deretter kom mannen inn i grønt. Husker jeg sa – ”ta et bilde av den mannen der”. Så spurte hun som opererte om jeg kjente noe – og jeg sa ”Nei”. Det var vist da de startet med å skjære i magen. Så gikk det fort – Victoria kom ut og ble vist til meg – deretter 2 minutter før Nora kom ut. To barnepleiersker tok med seg barna ut på et bakrom sammen med pappaen. Jeg ble sydd sammen og ble kjørt på oppvåkningen. Var der i ca. 2 timer sammen med mange andre som også var blitt operert samme dag.

 

Etter litt tid ble jeg kjørt ned på barneintensiven for begge barna ble lagt inn der pga litt svake til å puste selv. Litt trist å se de med sonde og neseoksygen (C-PAP) – men jeg ble fortalt at dette ikke var uvanlig pga fortidlig født og keisersnitt. Pappaen og jeg ble trillet ned på et familierom og vi lå der begge om natten og sov. Det var veldig hyggelig å ha pappaen hos meg hele tiden – heia Rikshospitalet som har slike rom.

 

Neste dag kom Nora ned til meg og hun ble hos meg hele tiden. Victoria kom ikke ned før nesten 5 dager – hun trengte litt mer hjelp. Begge tvillingene ble offer for gulsott – og var en tur innom syden = lyskasse. Det er nesten bare artig å se de der med solbriller og ligger som de er på stranden i syden.

 

Jeg var oppe og gikk dagen etter fødsel og overrasket de fleste med å gå ned i kiosken for å kjøpe meg is – det var nok ikke vanlig at de med keisersnitt gjorde det dagen etterpå.

 

Nå er vi hjemme og det går veldig greit – det er ikke dobbel jobb med 2 barn – faktisk bare litt mer enn med 1. Vi flyttet i tillegg samme helgen som jeg kom hjem – og det gikk greit det også. Så nå sitter jeg i nytt hus med barna og storkoser meg.

 

Håper dere orket å lese hele historien – lovte dere jo å komme sterkere tilbake når jeg fikk ordentlig modemlinje.

 

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...