FORTVILA!! Hva gjør jeg???!

[monicamm]

Uff, nå sitter jeg her igjen da Med tårene rennende nedover kinnene og et hode fullt av tanker

Jeg begynnte å studere høsten 2006, oppdaget i november 06 at jeg var gravid (med kjæresten min gjennom 5 år), noe som overhodet ikke passet, og jeg var veldig usiker- men vi bestemte oss for at det lille nurket skulle få komme til verden, hun er nå 13mnd og det beste som har hendt oss.... På fredag oppdaget jeg at jeg igjen er gravid, totalt upassende denne gangen også!!! Det er vanskelig nok å studere med ett lite barn, hvordan skal jeg klare det med to??!? Barnefare sier at det er helt opp til meg og at han støtter meg uansett hva jeg bestemmer meg for!! Vi har i tilegg akkurat fått hund nr to i hus, så jeg har meeer enn nok å henge fingrene i.. Hvordan skal jeg klare to små barn, to hunder, studier og deltidsjobb?? Noen som har noen gode råd til ei i en vanskelig situasjon?

Jeg vurderer både å beholde barnet og abort (selvom abort egentlig er helt utenkelig for meg).... Jeg er bare 23 år..

[håpogtro]

Hei, jeg vet ikke om jeg egentlig har noen råd å komme med. Har aldri studert så kan vel kanskje ikke helt sette meg inn saken sånn sett.

 

Men en ting jeg tenkte på var hundene dine. Skjønner at de tar tid og trenger oppfølging. Men hvis du innerst inne ønsker deg barnet, kunne det kanskje vært en mulighet å omplassere hundene, slik at du får frigjort tid ?

 

Har litt erfaring på dette området selv og vet at det uansett er et kjempevanskelig og følelsesladet valg. Prøv å gå etter magefølelsen er mitt råd. Lykke til !!

[blirjegsnartmamma]

Det skulle være mitt forslag også.. Om kanskje noen kunne hjelpe deg med hundene, evt omplassere..

Og kanskje bare for en periode? Frem til barna er litt større? Eller til den eldste klarer seg bittelitt selv?

[maria isabell]

vet hvor hardt det er å studere ved siden va barn og kulemage:) har tatt 10 privatist eksamener på 1,5 år, innimellom dette har eg vert gravid,jobbet, fått baby, blitt gravid igjen og ikke fått barnehage plass til lille jenta, pluss huskjøp, bryllup og hypermessige svangerskap....har grått meg igjennom alle eksamene,men har klart det....det er ufattelig tøft,men er så glad for valget,nå kommer nr 2 hvert øyeblikk gleder meg:) nå skal vi ha fri et år iallefall:)

 

du er vel glad i hundene så de er vanskelig å kvitte seg med..hva med deltids jobben? kan dere leve på mindre penger? kutte ned på noen utgifter? kan din mann jobbe mere i stedenfor? han er jo ikke gravid i tillegg:)

[Anonym bruker]

Må bare skvise inn:

 

Har man anskaffet seg hunder, så bør man også ta vare på dem!! Ble kvalm av forslaget om å omplassere dem!! Makan!!!

[<3 gutt07, baby2010? <3]

Hei Hei! Akkurat i samme båt vi to... her triller tårene for fullt også, hele helgen.... jeg er 21 da,min sønn er like gammel som jenta di... 13, 5 mnd i dag! testen viste positiv for oss på fredag også... HELT UPASSENDE! Beg. å studere høsten 06 jeg også. Har 1 år igjen... så kom bomben!!! gravid igjen.... sitter her med tusenvis av følelser og tanker. du er heldig som har en mann som støtter deg uansett da.. Min samboer gir klart uttrykk for at abort er eneste utvei... Men jeg klarer ikke det tror jeg... samtidig vet jeg ikke om jeg orker flere barn nå!! Kjip kjip situasjon vi er i... utrolig vanskelig!! Lykke til! Valget vi tar gjelder for hele livet... viktig å tenke seg godt om! Var forresten nettopp hos lege, og han rådet meg til å ikke ta abort... og la ut om masse mulige komplikasjoner, ble nesten litt redd! trodde leger sku opptre litt mer proffesjonelt..

[nina er gravid;)]

Uff føler med dere..men en abort er ofte noe en angrer..og det er ikke sikkert det er like lett å bli gravid neste gang...hvis du studerer så har dere jo krav på hjelp fra lånekassen..og ting har en sånn fin måte å gå seg til på..vi mennesker har evnen til og tilpasse oss ..Men velg det som er riktig for dere..lykke til

[Anonym bruker]

Til Anonym.

 

Pass paa deg selv du!!

 

 

[Madelene]

"Uff føler med dere..men en abort er ofte noe en angrer".. er ikke helt enig med den.. så klart er det noen som angrer men også noen som ikke gjør det.

jeg tok abort for noen år siden, pga at det passet ikke inn i det hele tatt. holdt på med utdanning og hadde ik fått jobb. fikk nesten ingenting i fødselspenger heller, så pga det tok jeg abort.

tenker en del på det, angrer ikke, men jeg vet at hadde jeg fått ungen så hadde jeg klart meg også.

men for meg passet det ikke inn, og nå er jeg glad for at jeg gjorde det jeg gjorde.

 

men for andre så kan det rette være å få ungen:-)

vanskeli dette her..