Noen med katastrofesnitt først for så å søke om planlagt med nestemann?

[Anonym bruker]

Jeg hadde en forferdelig fødselsopplevelse som endte i katastrofekeisersnitt. Det er helt uaktuelt for meg å føde på vanlig måte neste gang. Bare tanken gjør at jeg har lyst til å gråte. Vet ikke hvordan jeg skal løse dette fordi slik jeg forstår det må man søke og at det tar lang tid før man får svar. Tanken på å gå et halv svangerskap uten å vite om jeg får keisersnitt gjør at jeg føler det er for risikabelt å få et barn til, selv om jeg veldig gjerne vil ha flere barn og jeg vil at jenta mi skal ha flere søsken. Hvordan har prosessen vært for dere som har søkt om planlagt keisersnitt? Da tenker jeg spesielt på Oslo-sykehusene som Ullevål, Riksen, men Ahus og Bærum kan også være interessant.

[lille_Harepus]

Mitt råd er å få en samtale på sykehuset nå etter fødsel. Jeg har selv hatt et katastrofe snitt og føler det på samme måte som deg. Jeg orker ikke tanken på å bli gravid en gang. Men jeg har vært på ettersamtale på sykehuset flere ganger med overlegen som oppererte meg. Vi snakket igjenom fødsel osv, det kom fram at jeg har angst for å bli gravid igjen og at jeg ønsker avtale om keisersnitt ved neste mann. Det fikk jeg jo selvfølgelig ikke noe avtale på. Men hun sa at det er noe vi tar når den tid kommer, og føler du det på samme måte skal vi ta hensyn til det. Og jeg regner med at jeg får keisersnitt neste gang. Dette var på haukeland sykehus, et sykehus hvor det er ganske vanskelig å få innvilget keisersnitt. Men i mitt tilfelle ble det katastrofe snitt pga legene gjorde en grov feil som kunne kostet meg og mini livet.

[Anonym bruker]

Mulig du har rett i at jeg bør snakke med sykehuset, men jeg er ikke helt klar for det og vet ikke om jeg blir det. Merker at jeg sliter litt med opplevelsen og tankene i etterkant om dagen, men tror det kan bli for tøft å gå igjennom det på nytt med jordmor eller lege. Jeg har en stående avtale med jordmoren, men har ikke benyttet meg av den ennå. Det er for skummelt. Er redd for å knekke helt sammen. Sitter med klumpen i halsen og tårer i øynene akkurat nå. Håper det går over etterhvert, at det blir lettere å tenke på.

 

Tenker som deg at jeg trenger en garanti for at jeg får keisersnitt, men tror ikke sykehuset vil gå med på det. Vurderer å ta det opp med legen før jeg evt blir gravid igjen.

 

Takk for at du delte:)

[lille_Harepus]

Følte jeg skulle svare deg igjen! Det tok 2 måneder etter fødselen før jeg orket å snakke om det som hadde hendt med overlegen. Men det hjalp for meg og gå igjenom journalen punktfor punkt å få ting forklart. Å få komme med det ting jeg ikke var fornøyd med, å føle man blir tatt på alvor. Jeg vet ikke hvor lenge det er siden din fødsel, det er snart 8 måneder siden min lille gutt ble tatt med keisersnitt og først nå føler jeg meg litt "Ovenpå" psykisk igjen. Tanken på å bli gravid skremmer meg selvfølgelig enda, men det er laaangt fram i tid.

 

Det jeg ville si til deg, var noe som hjalp meg. Snakk om det som har hendt. Jeg fikk diagnosen Post traumatisk stress-syndrom etter fødselen. Det hjalp å snakke med en terapaut om det. En som kunne fortelle at de følelsene jeg satt inne med hvar helt normalt ettersom hva jeg hadde gått igjenom. Jeg vet jo ingenting om din situasjon, men jeg vet hvor jævlig det er. å være så maktesløs, og ikke ha kontroll over noen ting. Å tro at en skal dø, at den lille i magen ikke kommertil å overleve. Ting skjer så fort, og det var ikke før etterpå, etter at jeg hadde våknet fra narkosen, etter jeg kom hjem fra sykehuset at jeg brøt sammen. Det var først da jeg skjøne hvor alvorlig det hadde vært.

 

Å som alle sier, ta tiden til hjelp. Det blir bedre. Jeg trodde ikke på det selv, men det blir faktisk bedre.

 

Hilsen en som har vært der selv.

[Anonym bruker]

Hei

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg hadde en tøff fødsel med førstemann som endte i hastesnitt. Alt endte godt og jeg kom meg raskt etterpå fysisk.

Hadde mange tanker og var fast bestemt på at jeg ikke ville ha flere barn i over et år etter fødselen. Sakte, men sikkert fikk jeg opplevelsen på avstand. Jeg snakket mye med barnefaren om opplevelsen. Ble planlagt gravid etter vel 2 år. Sa fra på første kontroll at jeg ønsket ks og det ble søkt om det. Rett etter ordinær ul hadde jeg time til samtale på sykehuset (a-hus). Møtte en hyggelig lege der som hadde lest papirene mine og tilbød meg ks hvis det var det jeg virkelig ønsket. Hun skisserte også de andre løsningene. For meg var det helt uaktuelt å prøve å føde vaginalt.To uker etter samtalen fikk jeg brev i posten med dato for ks.

Jeg føler at jeg ble tatt på alvor og møtt på en god måte ved sykehuset.

A-hus har noe de kaller embla-team som tilbyr samtaler til "sånne som oss" . Tror ganske sikkert at du vil få innvilget ks med din historie.

Jeg kan anbefale a-hus i alle fall. Der vil du også få veldig god oppfølging før, under og etter ks.

Lykke til!

[Keisermamma igjen]

Hei! Jeg hadde også katastrofesnitt med første mann. Nå er jeg gravid igjen, og det er helt uaktuelt for meg å føde vaginalt denne gangen. Jeg søkte om plass på Ullevål med en gang, og sa i fra til legen at jeg ønsket keisersnitt. Nå er jeg 27 uker på vei, men har ikke fått noen garanti for at det blir keisersnitt. Vi er innkalt til samtale i desember, ca i uke 32. Jeg synes dette er utrolig stressende, men har ringt og snakket med sykehuset flere ganger. Det de sier er at Ullevål ikke tvinger noe til å føde vaginalt - så jeg går rett og slett ut ifra at det blir keisersnitt. Men - hvis du trenger en garanti ville jeg ikke anbefale Ullevål ut fra min opplevelse. Lykke til!