mistet - hva nå

[Anonym bruker]

er det noen her som har opplevd at en nær venninne ha mistet barn tidl. i svangerskapet eller noen av dere selv som har mistet? Og hvordan taklet dere det. Hva skal jeg gjøre eller si? Kan jo ikke dukke opp med baby og spørre hvordan det går, liksom, eller?

[pusi og lille pusi:)]

off e så trasi at sånt ska skje!! har da ikke opplevd at ei venninne har mista, så e vanskeli å vite ka man ska si.. e vell bare at ho vet at ho kan prate me dæ om de tankan å følelsan ho måtte ha.. kan jo hende ho syns d e fint å se babyen din, kansje ho får mer inspirasjon t å prøve på nytt ijæn... men e en vanskeli situasjon.. e ingenting man sir eller gjør såm kan rette opp i den onde situasjonen.... bare vis at du e der før ho.. d hjalp på venninna mi når ho mista faren sin i ung alder... gi ho en go klem!!

[Nætte;mortil2]

Har mista flere ganger selv, og det viktigste er at noen er der og kan lytte hvis hun trenger å snakke om det. Å se en liten baby gjør ingenting (ikke for meg iallefall), men spør henne om det går bra. Vis henne at du bryr deg, for det kan være forferdelig tungt.

[Dunderklumpen]

Jeg har mistet en gang selv og da følte jeg at det var ingenting som trøstet bortsett fra det å bli gravid igjen.

 

Det er ikke lett å si noe riktig, men det er ihvertfall dumt å unngå temaet og å late som om man ikke er lykkelig over sitt eget barn. Jeg følte ihvertfall at andres glede ikke hadde noe med min sorg å gjøre.

 

Bare vær ærlig og si at du ikke vet helt hva du kan si som trøster, men at du gjerne hører på henne hvis hun vil prate om det.

[Anonym bruker]

Kom nettopp over denne her.

Har mistet våren 07 og det var kjempetrist, masse gode råd og ord fra venner, men var alene om sorgen. Det er bare tiden som hjelper hvis du spør meg. Fikk barn juli 08 og det hjalp litt, men sorgen er jo der fremdeles.

[Sharlis]

Jeg har mistet to jenter.

Første jenta mi var jeg 6mnd på vei og andre jenta mi var jeg i min 4 mnd.

 

Jeg opplevde at mange av mine venner pluttselig forsvant.Muligens de ikke takklet å høre om det som hadde skjedd.

 

Det VERSTE jeg fikk høre var :

-Du kan trøste deg med at du kan prøve på nytt.(det barnet man mister kan ALDRI bli erstattet av å få nye barn,det er ikke en ting det er snakk om,men det er små liv.)

-Det var sikkert meningen,det var sikkert noe galt med den.

 

Det BESTE du kan gjøre er:

-Høre på hva hun har å fortelle.

-Vær åpen med henne om tankene dine.

-Spør henne om hva hun tenker i forhold til at du har fått barn,at du skjønner om hun ikke er klar for å se barnet om det er tilfellet. osv

-Høre på henne fortelle om sitt barn.

-Spør henne om du kan få høre om og muligens se bilder av barnet om hun har det.

(Vi englemammaer er like stolte over barna våres selv om de er døde vettu)

[Anonym bruker]

Ja, huff så trassig å miste tidelig i svangerskapet. Hvordan er det å bli gravid igjen etter slik abort og hvordan merker man at det har skjedd? Går man hele tiden og tenker: "...tenk om det skjer igjen?" Klarer man i det hele tatt å slappe av etter det?

Og du Sharlis? Har du mistet dine to første altså og ble gravid igjen?

[Sharlis]

Hei anonym:)

Jeg mistet mine to første jenter ja,som sagt første jenta mistet jeg når jeg var 6mnd på vei og jente nr2 mistet jeg når jeg var i min 4mnd.

Og etter andre graviditeten ble jeg gravid på nytt uten mens mellom.

Hun ble født 07 juni 2008 7 uker prematur,men alt er kjempe bra:D