har begynt å glede meg

[Anonym bruker]

 

Hei

Jeg fant ut at jeg var gravid for halvannen uke siden og har vært utrolig stresset og redd. Dette var på ingen måte planlagt og ønsket.

 

Etter å hatt en langtprat med samboeren så fant vi ut igår at dette skal vi få til og jeg må si at jeg begynner å glede meg. Egentlig så har jeg en abort-time på mandag men den kommer til å utgå

Jeg er fin i formen og har termin 22 april etter kalkulatoren men noe trøtt og humørsyk er jeg nok.

 

Så nå henger jeg meg på klubben..

[MilleMamma84]

Så fint at det ordner seg for deg=) Du går en spennende tid i møte, og du blir nok å glede deg mer og mer etter hvert som magen kommer. Vår første var heller ikke planlagt og timingen var dårlig. Hadde nok mange av de samme tankene som deg da. I hvert fall: Gratulere med graviditeten og kos deg masse=) Vi har forresten termin samme dag=)

[Gulle84]

Grattis!

 

Jeg er 8+4 og gleder meg også veldig!! (nå ).

KJEMPE sjokk... mamma tok aldri praten om blomstene og biene med meg. I den gode tro, der babyer kom med storken levde jeg og kjæresten min i sus og dus og tenkte at dette gikk strålende

Nå sitter vi her i en 30 kvm leilighet midt i byen og planlegger hvor stellebordet og babysenga skal stå. Stellebordet blir forøvrig plassert rett ved komfyren på/i "kjøkkenstuen" og babysengen må vi klatre over når vi skal ut av sengen.

 

Hadde farmor fått det som hun ville ( min farmor) hadde vi jo selvfølgelig vært gift og hatt en respektabel økonomi før vi satte i gang med noe så ukristelig som det er å få barn uten ring på fingeren.

 

MEN:

Etter sjokket så har vi gledet oss noe helt utrolig over dette her. Vi gleder oss til å bo trangt og intimt og er i den tro at hvis en baby ville komme nå, så ville den bare det og da er det litt "ment to be".

Vi har informert nærmeste venner og familie og alle bare stråler på våre vegne.

Vi gleder oss!

 

Gudd løkk!! Detta går veien!

[Nurkfrid]

Hei Gulle84!

Da jeg leste innlegget ditt, kom jeg til å tenke på det mine egne foreldre har fortalt om da jeg plutselig dukket opp i verden. De var 19 og 20 da de fant ut at mamma var gravid, de bodde på ett rom og kjøkken (med bad på gangen), og jeg var slett ikke planlagt. Til tross for studier og kveldsjobbing på begge to, har jeg hatt en flott oppvekst, jeg har et nært forhold til foreldrene mine, og de to er fremdeles sammen etter 33 års ekteskap. Så liten plass, dårlig timing, og ugunstig økonomi, trenger slett ikke være et hinder. Jeg ønsker dere alt godt! Lykke til med svangerskapet.

[Guba *mamma07+09+12?*]

Hei!

Så fint at dere har begynt å glede dere, det er jo med skrekkblandet fryd at man oppdager at man venter barn. Jeg venter nr. to, det er bare en ting å si; å være foreldre er helt fantastisk!!

 

Så gratulere så mye, og lykke til i svangerskapet!!