Min opplevelse fra fire år tilbake!

[*En jente, en til i vente?*]

Jeg leser alle fødselshistoriene og får så lyst til å dele min også.

 

Jeg var bare 17 år da jeg ble gravid. Jeg var ikke sammen med barnefaren. Mamma ville ikke være med på fødselen, hun mente det var bedre å føde enn å se på en som føder, merkelig nok så tror jeg hun har rett.

 

Jeg var på ultralyd i uke tjue og ble korrigert tjuetodager tilbake (Fra 2.november-24.november, med meg selv visste jeg at dette ikke kunne stemme og min jordmor på helsestasjonen var veldig enig med meg. Ettersom tiden gikk vokste magen ut av skjemaet og hun var fast bestemt på at terminen var feil. Hun planla å bestille ny ultralyd neste gang. Fastlegen min mente jordmoren min hadde feil og mente jeg burde gå kun til han frem til fødselen. Jeg gjorde som han sa, selvom jeg dro på en kontroll til hos jordmor. Da var magemålene tilbake på skjemaet og hun trodde jeg ville føde tidligere enn termin men at den kanskje ikke var så feil likevel. Så forsatte jeg kun hos fastlegen min.

 

Termin kom og termin gikk og jeg gikk over. Jeg hadde det topp selvom jeg var kjempe lei. De bestilte etterhvert overtidskontroll og jeg skulle inn 7.desember, nøyaktig 14 dager etter termin. Jeg dro på kontrollen og kom hjem igjen med et ballongkateter for utvide den lille 0,5 cm åpningen jeg hadde. De registrerte litt kynnere, men jeg merket ikke noe til de.

 

Jeg dro innom Kiwi for å kjøpe noe godt å spise for å legge meg tilrette i sofakroken med en film når jeg kom hjem. Jeg kjente allerede de første riene og trodde ikke det skulle komme noen rier. Vel hjemme la jeg meg for å sove, jeg hadde ikke sovet natten før fordi jeg hadde vært så spent. Jeg voknet hvert tiende-femtende minutt av smerter i ryggen mot slutten kastet jeg også opp.

Etter å ha hatt slike rier i 10 timer ringte jeg inn på føden for å spørre om det var normalt. Det var det ikke og det var nok hjelpen på kontrollen som hadde satt i gang kroppen litt. Ballongen hadde falt ut noe som tyder på at det kunne være en større åpning nå enn tidligere på dagen.

 

Jeg fikk beskjed om å vente litt til og så ringe tilbake.

 

Etter enda en time og enda mer oppkast og smerter ringte jeg tilbake. Jeg fikk beskjed om å komme inn med en gang.

Vi kjørte inn på sykehuset og de registrerte alt fra fosterlyder og morkakefunksjon til rier. Morkaken var fremdeles perfekt noe som kunne være grunnen til at fødselen ikke hadde startet. Når fødselen nærmer seg svikter morkaken litt slik at baby/kroppen forstår at nå skal vi sette i gang. Jeg hadde nå 4 cm åpning og fikk fødestue med en gang. Jordmoren som overvåket meg smilte og sa at hun trodde jeg var ferdig før natten var omme.

 

Jeg ble lagt inn på fødestua og natten gikk sakte forbi med gjevne rier. Ved vaktskifte dagen etter målte de åpningen og den var fremdeles 4. Hun forklarte at den hadde vært en trang firer tidligere og at den nå var en ganske grei fire og at det var framgang men lite. De tok så vannet mitt midt på formiddagen. Det var ordentlig ekkelt og grønt ( Jeg klarer fremdeles ikke å spise Pesto ). Siden fostervannet var så forurenset satte de på en elektrode, denne datt ut hele fem ganger før de ga opp og tok på meg registreringsbelter i stedet. Så fikk jeg drypp og ristimulerende. Så ringte de på epidural!!! Hurra, engler i grønt!

 

Det tok fire timer før anestesi kunne komme opp fordi de hadde hatt en del å gjøre på operasjonssalene den dagen. Epiduralen ble satt nøyaktig et døgn etter jeg kom på sykehuset. Så intensiverte de dryppet. Fra 4 til 10 cm gikk det kun halvannen time. Jeg klarte å sove litt og spiste litt. I det epiduralen gikk over kastet jeg opp igjen og hadde det vondt i ryggen, ikke som tidligere men en konstant smerte. Det presset og jordmor undersøkte meg igjen. Babyen hadde ikke kommet ned i kanalen en gang.

 

Hun gikk ut og kom inn igjen kort tid etter. Det hadde akkurat vært vaktskifte og den nye jordmoren min syntes dette gikk treigt! Hun hadde vært å diskutert meg med fødselslegen.

 

Hun ser på meg og lurer litt på hvordan jeg ser for meg fødselen videre. Jeg har fremdeles en konstant smerte i ryggen og klarer nesten ikke svare henne, men svarer bare at jeg vil vekk og ut og bli ferdig!

Hun spør meg så hvor viktig det er for meg å føde vaginalt og jeg svarer at det betyr ingenting for meg og at jeg gjerne tar det keisersnittet nå jeg. Hun forteller meg at jeg har to valg, keisersnitt nå. Eller to timer med rier og se ann om vi da klarer å ta babyen med sugekopp, hun hadde ingen tro på det, men hvis det var viktig for meg skulle de vente.

Jeg svarte at det var et keisersnitt som ventet på meg

Hun går ut og kommer inn forteller meg at de har en travel natt og jeg er nummer åtte i køen. Da er klokken rett før 01.00 09.desember.04.

Jeg husker ikke så mye av hva som skjedde etter dette men i bruddstykker husker jeg hun kom inn igjen og sa at nå var jeg nummer en. Da var klokken ti over ett. Det var fort ned på føden og jeg husker ikke annet en at jeg var veldig kald og ristet og de holdt meg nede. Jeg har nervøse årer så de brukte lang tid på å finne de, noe de hadde hatt problemer med hele tiden og tilslutt stakk de nålen langt inn i armen min og endelig traff de.

 

Jeg husker så kun at legen sier det er en jente og at hodet hennes legges inntil mitt så jeg får sagt hallo til henne. 01.43 er hun født! Så sys jeg sammen og hun blir vasket og ordnet. De satt en liten sløyfe i håret hennes. Jeg ble liggende på post og hun kommer ned en tur for å hilse på meg, men jeg har fremdeles lavt blodtrykk og har dårlig oksygenmetning så jeg henger ikke helt med, klarer heller ikke å fokusere noe særlig. Så de tar henne med opp igjen, men får beskjed om at hun har vært urolig uten mammaen sin og ble helt stille med en gang de kom ned.

På hjemreisekontrollen noen dager senere forteller de meg faktisk hvor skummelt det hadde vært, noe jeg ikke hadde oppfattet selv underveis. De fortalte meg hvor nær hjertestans både jeg hadde vært. Jeg hadde hatt så trangt bekken og alle nervene i ryggen lå i press ( den intense smerten ). I tillegg ble hun estimert til å ha ligget 3-4 uker over termin.

 

Min lille prinsesse veide 4110 gram var 52 cm lang og hadde en hodeomkrets på 37 cm og med de betryggende ord om bedre oppfølging og igangsettelse neste gang vendte jeg nesten hjem og mot den nye verden strålende fornøyd som nybakt mamma!

 

 

 

 

 

[NormaJean]

så fin historie, kjekt at alt gikk bra til slutt da:)