Får så dårlig samvittighet.....

[Anonym bruker]

at jeg blir irritert og lei meg av mine svigerforeldre. Saken er at svigerfar har kreft, men er heldigvis ikke mye plaget enda. Men dette er jo tøft i seg selv. Men så er de ikke så mye interessert i jenta vår.. De bor 5 min unna og kommer på besøk rett før hun legger seg eller sent på kvelden etter hun har lagt seg. (Dette var også før han fikk kreft) Når vi snakker om jenta vår , så dirigerer han samtalen over på noe annet som regel er seg selv eller det andre barnebarnet. Forståelig at han vil snakke ut, men han forteller det samme hver gang.

Det har et barnebarn til, hun er 6 år og de har hatt henne på besøk og overnatting kjempemye fra hun var 4 mnd. hun er der på overnatting hver 2 eller 3 uke. og ofte da hele helgen eller i ferien kanskje i en uke. De bor 10 min unna henne.Svigermor virker som at hun er litt mer opptatt av jenta vår nå, men de spør aldri om å få ha henne eller noe og vi vil ikke spørre i tilfelle de trenger ro og hvile pga han er syk. MEN jeg blir irritert at de ringer hele tiden etter det andre barnebarnet og vil ha henne , men de gidder knapt å komme når jenta vår er våken. Blir såret jeg. De få gangene de har hatt jenta vår, har de også hatt det andre barnebarnet og vi får beskjed om at vi må hente jenta tidlig eller at de kan ringe rett før å si at det ikke passer så godt lell.

 

Dette har ført til at jeg får så dårlig samvittighet av å bli lei meg og sint av dette, men det gjelder jo jenta vår da. Får dårlig samvittighet pga svigerfar er syk, men vi har da lov til å tenke litt på oss selv også har vi ikke?

 

sorry at dette ble langt men synes dette begynne å tære på så godt å betro seg til noen.

 

[Anonym bruker]

heihei, kan sette meg litt inni situasjonen. Men hos oss er det foreldrene mine, og de vil ha jenta vår på besøk, men jeg har en bror som er hos dem hele tiden med sin sønn på 3 år nesten hele tiden, og det gjør dem så sliten at de rett og slett ikke har krefter til å ha jenta vår på overnatting f.eks.

 

Broren min er narkoman, og når han kommer dit med sønnen sin så går han selv bare og legger seg mens foreldrene mine må "oppdra" sønnen hans. Mamma sliter en del med angst og psyken, holdt på å bli veldig bra en periode før dette startet, men nå tåler hun ikke mye før hun blir sliten. Så når broren min og sønnen er der(noe som er veldig ofte), så blir hun så sliten at hun ikke kan passe jenta vår. Og når vi kommer på besøk så trenger den gutten så mye oppmerksomhet(noe som er forklarlig egentlig) at jenta vår kommer litt i bakgrunnen. Er så forbanna på broren min noen ganger at han kan holde på slik, men jeg må bare holde meg utafor og tenke på oss 3 nå som om bare ett par uker skal bli til 4 Det er også ett lite problem, jeg går høygravid med jenta vår på 17 mnd hjemme, og får veldig lite hjelp p..g.a det problemet der. Samboer er på jobb på dagtid og sliten når han kommer hjem, og foreldrene mine er ofte utslitt etter at broren min har vært der med sønnen sin.

 

Så kan skjønne litt hva du mener, iallfall kjenner jeg igjen frustrasjonen