" Ofrer der alt " for barna deres??

[PopUp]

Da må jeg si "nei, jeg ofrer ikke alt for barna mine".

Hun eller jeg har ikke godt av at mamma henger hjemme uten noe form for fritid eller alenetid. Jeg unner meg fine klær, sminke, frisørtimer etc, man kan ikke forfalle selv om man har blitt mamma!!!

 

Og jeg sender henne i barnehagen på fridagen min. Hvor morsomt er det for henne å se meg gjøre rent hele huset?? :-/

Nei, da henter jeg henne når jeg er ferdig, så har jeg fått gjort det jeg skulle også har hun fått lekt og hatt det moro!

 

 

 

[meg & to små vampyrer]

Ja, men det å ofre all form for selvstendig liv er det jeg ikke vil. Men selvfølgelig, jeg hadde gjort hva som helst for gutten min.

 

Har på følelsen at mange her inne mener man skal ofre alle former for selvstendig liv og egne ønsker for barna.

[Gjest]

På ingen måte, da ville de vokst opp til å bli ufordragelig bortskjemte og trodd alt dreide seg om dem og så vondt vil jeg dem ikke, er nemlig vokst opp slik selv og det var tungt å bli voksen og innse at man ikke var verdens midtpunkt...

 

Jeg prioriterer somregel barna foran meg selv i viktige sammenhenger, men jeg glemmer ikke meg selv og mine behov av den grunn, tror ungene har godt av å se at også foreldre er vanlige mennesker som kan se seg selv. Ang eple-eksempelet hadde jeg delt det, eller sagt nei fordi han tross alt nettopp hadde fått en banan og forklart at da var det mest rettferdig at jeg fikk eplet nå, så kunne vi gå ut å kjøpe flere slik at det var nok til alle neste gang.

[Tøysetipp]

Nei, det gjør jeg ikke. Hun er bare 4 år og kan (takk og pris for det) ikke dekke alle mamma sine behov. Det funker ikke sånn til meg- løpestreng mellom kjøkkenet og barnerommet.

 

De beste minnene jeg har for somrene er sommerferiene hos bestemor og bestefar, eller de gangene vi overnattet til dem. Nå er det tabu. Foreldrene skal klare alt selv. Vi skal da ikke trenge besteforeldre eller avslastning. Pytt.. Jeg tror ingen har vondt av litt avlastning og da spesielt dersom man er i et forhold. Ta tid til hverandre.. Et forhold trenger også å pusses opp av og til.

 

 

[lisje marthemora]

Jeg er hjemmeværende mamma med 4 unger i alder 1 1/2 til 13 år , og har valgt å være hjemme for barnasskyld. Og har vært det i13 år nå. Er hjemme alene store deler av året pga en sjømann. Jeg er der når de kommer hjem fra skolen og har middagen klar. Hjelper til med lekser. Kjører de 2 elste til og fra fotballtrening og kamper . 1 som også må kjøres til og fra korps.Den elste er også med på 4 H og Adventura.som krever skyss til ogfra.

 

Er også på mor og barn gruppe med de 2 minste en formiddag i uken.

Den nest minste går 4 dager i barnehage selvom jeg er hjemme. Men det er fordi her ikke er andre barn å leke med, og det blir noen forferdelig kjedelige dager å kun henge rundt rompa mi.

 

De har alt de trenger og litt til av klær og utstyr. Og nå har jeg også begynt å kjøpe det jeg vil ha til meg selv av klær og sko.

Jeg var lenge slik som kikket på prislappen før jeg kikket på klærne , men det har jeg sluttet men.

Er det fint kjøper jeg det ,men bruker selfølgelig fornuften.

 

Barnevakt bruker jeg ca en gang i uken når mannen er vekk og jeg skal på kor. Å koret det blir prioritert .Jeg må også ha litt fritid om jeg skal kunne være en god mor, og ikke ei gretten og sur mor uten voksenkontakt.

 

Og litt tid fra hverandre tror jeg både små og store bare har litt godt av. Og du er ikke mindre glad i ungene dine av den grunn.

[*bolla pinnsvin*]

Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Hvis jeg hadde ofret alt for gutten vår hadde han jo kommet til å tro at han var verdens navle og det ville jo vært litt trist.

 

 

[M by M]

Jeg lar barna komme foran bestandig. Uansett om det er snakk om det siste eplet eller hva som helst annet. Men jeg tenker også på meg selv. Innimellom har jeg behov for tid alene med venninner og pappaen og barna har også behov for litt tid alene med hverandre. Så jeg tar meg gjerne en kveld i uka hvor jeg drar ut og går på cafe eller trener. Og vi som foreldre har også behov for tid alene til å være kjærester en gang i blant og da har vi ikke problemer med å be om litt barnevakt fra tanter eller mormor - noe ungene ikke har problemer med i det hele tatt. Eldste maser om å være alene hos mormor hele tiden hun.

 

Barna kommer først, men man er fortsatt et menneske med egne beov selv om man har fått barn syns jeg da. Og man trenger voksentid til å pleie forholdet sitt. Det er viktig for barna at mamma og pappa klarer å holde sammen og da må man klare å være kjærester også.

[solstråle69]

Selvfølgelig bare en liten bit av "saken", men må si meg enig med Tufte her...

 

http://www.dagbladet.no/sport/2008/08/26/544837.html

 

Det er vel liten tvil om at mange av dagens foreldre setter sine egne behov/ønsker før barnets, selv om svært få ser dette selv, og i langt mindre grad vil innrømme det.

 

Som regel dekkes det bak "hvis JEG har det bra, har barna det bra".

[meg & to små vampyrer]

Vel, mange av oss setter egne behov ved siden av barna sine. Altså får til begge deler. Og innrømmer det.

Og vet du hva solstråle? Jeg er så glad jeg ikke er en slik mor som kun lever for barna sine. Jeg ønsker å leve både for meg selv og barna. Det er ikke enten eller det er snakk om her:)

[*bolla pinnsvin*]

Sjokkerende at du er helt enig med Tufte, Solstråle...

[Gjest]

Signerer meg og lille vampyr her

 

Som oftest klarer vi begge deler! :-)

[Storebror & Lillesøster]

Er nok litt sånn jeg også,elsker druer selv og frukt spiste det mye før,men nå skal jeg liksom ikke spise noe selv men spare det til han...hvorfor? Tnker på det av og til,er jo bare og kjøpe nytt.

[Gjest ->>-]

Utspillet til Tufte var latterlig fra ende til annen.

 

Mannen har ingen kompetanse på dette; han er selv et karrieremenneske de luxe med småbarn; og det er fortsatt slik at mennesker med høy sosioøkonomisk status (altså gjerne "karrieremenneskene") har sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet i familien enn mennesker med lav sosioøkonomisk status.

 

Tåpelig synsing fra Tufte, for ikke å snakke om denne "barna i barnehagen fra 7 til 19"-kommentaren. De har kanskje litt spesielle åpningstider i toppidrettsutøveres barnehager ..?

 

Og hva i alle dager tror mannen skjer i en barnehage - de sitter mest mulig stille?

[solstråle69]

Selvfølgelig behøver det ikke være enten eller! :-)

 

Men det er ikke tvil om at det ER veldig mange foreldre som setter sine egne behov FORAN barnas behov. Det er ikke naturlig for meg, men vi gjør alle våre prioriteringer.

 

Du finner nok uansett ikke disse foreldrene på forum som dette, men så var det det å se litt lenger enn sin egen nesetipp, da. :-)

 

Det er dessverre forferdelig mange barn som ikke har spesielt gode oppvekstvilkår. :-(

[solstråle69]

Det blir jo bare synsing fra din side også, pila. :-) At du og Tufte er uenige, sier jo ikke noe om at noen av dere har rett.

 

Og jeg synes det er flott at karrieremennesker kan sette ord på dette, for det er ikke tvil om at det er et snev av sannhet i det.

 

 

[Gjest]

Ekstra latterlig blir jo utspillet hvis man har lest hans intervju i F&B....Men hans karriere er vel viktigere enn alle andres:-)

[yret]

Det er to aspekter ved å "ofre alt" som ikke er bra.

 

Det første er, som flere nevner her, at man risikerer å få noen ganske virkelighetsfjerne og bortskjemte barn, som tror hele verden senterer rundt dem.

Det andre er at barn ikke skal vokse opp med den "byrden" det er å vite at mamma har ofret alt.

Det finnes en del mødre (kanskje noen fedre også) som nærmest utsletter alle andre sider ved seg selv enn det som har med morsrollen å gjøre. De jobber ikke, de tar ikke vare på vennskap og de har ingen interesser utover barnas ve og vel. De tar rett og slett ikke vare på sin egen identitet.

Dette er etter min oppfatning med på å skape en del usunne bindinger mellom mor og barn som kan strekke seg langt inn i voksen alder for barnet.

 

Dette handler selvfølgelig ikke om å gi barnet det siste eplet eller å ikke ha barnevakt hele tiden, men er mer generelle betraktninger rundt det å "ofre alt".

 

[Gjest ->>-]

Det blir det aldeles ikke.

 

Det finnes plenty av statistikk som tilsier at desto mer utdanning og høyere lønn en familie har, desto sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet bedriver både voksne og barn i familien.

 

Det er allment kjent at de fleste barnehager ikke har åpent fra 7-19, og at det foregår plenty av fysisk aktivitet i barnehager.

 

Det er fakta.

 

At befolkningen generelt hadde hatt godt av både bedret kosthold og mer fysisk aktivitet, og at det er sunt for barn å se foreldrene sine innimellom er selvsagt helt riktig. Men resonnementet hans om hva som bør endres henger ikke litt på greip.

 

[~sjiraff~]

Hehe.. litt av noen utspill fra en mann som neppe er hjemme med barna hver dag fra morgen til kveld.... Som toppidrettsutøver antar jeg at han bruker mere tid på idretten og trening en den noramle dødlige bruker på sitt arbeid.

 

Og barnehage fra 07-19? Lurer hvor den barnehagen finnes, har aldri sett eller hørt om barnehager med så lang åpningstid som lar barna være der 12 timer om dagen. Antageligvis var det en overdrivelse fra hans side, men det blir for drøyt å komme med påstander om ting han tydeligvis vet lite om.

[susemor-3 små]

Tja...

 

Jeg er heller nesten aldri ute på noe. Vanskelig å finne barnevakt her vi bor uten å måtte gå gjennom profesjonelle byråer, og det er grise-dyrt, for dyrt for oss i hvert fall. Så det blir heller til at vi sitter inne.

 

Jeg prioriterer selvsagt klær og utstyr til ungene fremfor til meg selv. Det er jo uansett mer morsomt å kjøpe inn pene klær til de enn til meg. Ungene må ha gode vinterdresser, sko osv, men jeg kan faktisk klare meg med billigere utgaver.

 

Sunn mat gis i første rekke til ungene, og de eneste gangene jeg prioriterer meg selv er hvis det er siste sjokoladebit igjen. Da tar jeg den selv.

 

Når det gjelder jobb, er jeg i samme jobb som for "hundre år siden" fordi det ikke er lett å få seg ny jobb med 2-3 småunger, og en mann som dessverre ikke har fleksibel jobb. Derfor klorer jeg meg fast i nåværende jobb selv om jeg snart er både den elste per alder, og den som har vært der lengst. Glad jeg har en forholdsvis fleksibel jobb.

 

[solstråle69]

Hvorfor er dere så negative?

 

Jeg har snuppa i full tid i bhg nå, dvs jeg er så heldig at hun ikke er der mer enn fra 9 - 16. Personlig synes jeg dette er altfor mye 5 dager i uka - hun er 3 år, og har absolutt ikke behov for så mye sosialisering.

 

Selv om situasjonen er sånn, så har jeg da ikke noe problemer med å innrømme situasjonen? Hvorfor er det så vanskelig? For jeg håper jo virkelig ikke at noen mener at barna har det best i bhg fra 8 - 16 (7 - 17 for mange) 5 dager i uka?

[solstråle69]

Ja, men det er ikke de familiene det er snakk om. :-)

[~sjiraff~]

Hvor mye sosialisering et barn trenger i den alderen er nok veldig individuelt. Og barnehage fra 7-17 er vel neppe det gunstigste for barnet. Men noen barn storkoser seg i barnehagen. Jeg er hjemme i permisjon nå, og leverer snuppa mellom 0845-0915. Jeg prøver innimellom og hente henne rundt 15-1530. Snuppa vil ikke hjem. Hun blir sur fordi jeg kommer, hun vil heller hentes av pappaen da han er ferdig på jobb. Da blir kl fort 1615-1630. Men dette får hun velge selv (4 år).

Så derfor skal jeg gladelig innrømme at jeg ikke har noe som helst dårlig samvittighet for at hun er i barnehagen så lenge. MEn det hender jo da at vi tar hele fridager istedet og koser oss her hjemme med andre ting. Mye bedre det enn korte dager.

[Tøysetipp]

Jeg hadde en slik mor. Hun var den som alltid var tilstede på håndballkamper, fast sjafør selv etter at vi ble ungdommer. Hun unnlot å ta seg drikke i helgene fordi vi trengte skyss hjem. Det var aldri et krav, men hun valgte det selv. Hun valgte bort kjærligheten etter at hun ble enke, for å skåne oss (trodde hun).

 

Jeg blir trist av å tenke på dèt. Det kan hende dere gjør barna deres en bjørnetjeneste. Jeg er ikke så sikker på at deres barn vil det slik. Alle mennesker trenger å gjøre noe godt for seg selv, og ikke kun tilfredsstilles gjennom andre mennesker.

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Nei, jeg ofrer ikke "alt", han er jo hos pappan en gang i uka og annenhver helg, han er hos mormoren innimellom å, jeg har barnevakt hvis jeg vil på noe spesielt eller må noe. Jeg handler mye klær til han men også veldig mye til meg selv, og er det bare ett eple igjen som han vil ha deler vi det.

Er det slik at han ikke ville ha det, men plutselig skal ha det når jeg spiser det så får han smake, men eplet er mitt. Jeg vil ikke sy puter under armene på ungen min, han skal bli ett selvstendig individ en gang i tiden og jeg vil ikke ende som en av disse mødrene som kun baserer livet rundt barna, har de boende hjemme til de blir mange og tyve, kjører de overalt osv osv osv. De er ikke godt for hverken mor eller barn å gjøre seg så avhengig av hverandre.