" Ofrer der alt " for barna deres??

[mamman t go`gutta]

Jeg tror jeg gjør det nemlig, og har fått inntrykk av andre mammar at det ikke er helt vanlig.

 

Er veldig sjeldent borte, har barnevakt 4-5 ganger i året.

Kjøper veldig sjeldent noe til meg selv, men masse til barna, som har mere enn de trenger av alt!!! Men de er ikke bortskjemte, da det ikke er overflod vi snakker om, og de er veldig takknemlige for det de får.

Gir barna det siste som er... f.eks om det er et eple igjen som jeg har tenkt på, og så kommer mini og spørr om å få det, selv om mini har spist en banan, så gir jeg det bort....vel et dumt eks. men dere forsto tegningen??

Sluttet i koret, fordi det passet ikke helt inn med barna, og måtte da hatt barnevakt noen ganger....det koret er der sikkert om 10 år også tenker jeg

Og ikke minst, har ungene hjemme den ene fridagen min....noe som forøvrig er helt selvfølgelig for meg....men tydligvis ikke for mang andre mammar jeg har snakket med, som mener jeg bør tenke litt mere på meg selv.

 

Hvordan er dere???

 

[Leirha]

Jeg ser at jeg ofrer alt ja.

Det faller naturlig for meg.

Har tatt mange valg, som har gagnet dem , men ikke vært noe bra for meg, men det er bare slik det skal være.

[Gjest Sekretøsa]

Ja, jeg gir også "siste" rest til dattera mi, dersom hun vil ha det jeg har. MEN, alikevel er det litt...kall det irriterende, for jeg kan godt spørre om hun vil ha sånn eller sånn, også sier hun nei, men når jeg har vil hun ha....

Kjøper som regel mye til ungene fremfor meg selv, men ser ikke på det som noe offer. Det er bare fordi det er gøyere og handle til dem

 

Nei, jeg har ikke ungene hjemme når jeg har fri, de er i barnehagen Vi har barnevakt når det lar seg gjøre, og eldste er hos pappaen sin 10 netter i mnd...

[2SmåTroll]

Hadde tulla kommet og ville hatt det siste eplet, hadde jeg delt det

 

Og jeg mener man kan være en bra mamma selv om man har barnevakt og gjør ting uten barna. Man må ikke glemme seg selv, selv om man har fått barn. Mange som går på den smellen, og vet ikke helt hva man skal gjøre når barna bli store. Forhold ryker for de har ikke pleiet det. (ikke alle da)

 

Og jeg kan fint ha tulla i barnehagen på fridagen min. Heller kortere dag. Så får man tid til litt husarbeid og gjøre ting man ellers ikke får gjort i en stressende hverdag.

[:::) Frøken Velferdsrett]

ofrer og ofrer.

 

for meg er det viktig å lære småen at denne familien består av 2 personer, 2 personer som trenger hverandre og uten den ene så funker det ikke. han er 20 måneder og har faste oppgaver som han må gjøre osv. og det er ett eple igjen så deler vi det. men han får masse tid med meg, kanskje for mye.

[Silker]

Ja, det gjør jeg. Bortsett fra det der med shoppingen da, kjøper myyye både til meg og Mini Og kan godt ta en cafe-kveld med venninner, men da er jo sambo hjemme, så vi trenger ikke barnevakt. Men Mini er mye på besøk hos besteforeldre, tanter, onkler osv. Syns det er viktig Ellers kjenner jeg meg veldig igjen i det du skriver.

 

Føler ikke at det er et "offer" egentlig, er bare naturlig for meg å være mest mulig sammen med Mini Har jeg en dag fri så er det ikke noe jeg heller vil enn å være sammen med sønnen min

[Koseklompen]

For tuppa så ofrer jeg det som måtte være uten problemer. Det faller meg helt naturlig.

Og om noen skulle ha noe å si på det så bryr det meg ikke det granne.

[najs]

Nei det gjør jeg absolutt ikke, men jeg prioriterer dem etter dems behov.

Jeg elsker barna mine, gjør veldig mye for dem, men jeg gir også meg selv tid og plass. Selv om det er i mindre grad enn før, men jeg ville ikke orket ellers. Kjøper meg nye klær, går på kino, tar en fest osv. Man er nødt til å ha litt sosialt liv, ved siden av mammarollen om det så er med teven, telefonen, eller på lunsj.

Hva ska vi ellers gjøre når barne er tenåringer og syns vi er drittkjerringer?

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Ofrer ikke ALT nei.. Selvom jeg har blitt mamma så er jeg fortsatt datter, kone, kollega og venninne!

 

Synes det slett ikke er negativt at barnet er hos andre enn mamma og pappa noenganger! Det er godt for alle, og den som passer han får et utrolig godt forhold til han (og han tilbake)!

 

Jeg ofrer når du nevner ting som å dele f.eks frukt.. Og jeg kjøper nesten ikke ting til megselv lenger, det går som regel til junior (eller tantebarn og venninnebarn)

 

Jeg jobber ikke fullt, men junior har 80% bhg (han er en dag hjemme med pappan) og han er der stort sett hver dag.. De dagene jeg har fri er han der korte dager.. Det er fordi han STORKOSER seg i barnehagen.. Han elsker å leke med andre barn.. Og som så mange andre foreldre som må jobbe, så er det ingen barn hjemme på dagtid.. Men det hender han får fri også da, om vi skal finne på noe eller rett og slett bare ha en dag sammen!

 

[mamman t go`gutta]

Ser jo heller ikke på dette som offer, da jeg har valgt å ha det slik.

Og det med å ha fri helt for meg selv en dag i uka klarer jeg bare ikke for alt i verden å forstå. Nei, da kunne jeg like godt vært på jobb.

Ser juggu meg barna lite nok som det er..

 

Den tiden går bar så alfor fort, og vips så er alle på skole, og da kan jeg heller pleie meg selv de få timene en dag i uka.

[~sjiraff~]

Noe av det du beskriver er naturlig som f.eks det siste eplet. KLær og utstyr o.l., der får også barna alt hva de trenger før jeg begynner å tenke på meg selv. Men vi har barnevakt oftere enn du beskriver, jeg har behov for å komme meg ut av huset uten barn. I større grad nå da det er to. Så sånn sett ofrer jeg nok på ingenmåte alt. Hvis kor hadde vært viktig for meg hadde jeg ikke droppet det fordi man trenger barnevakt en gang i blant...

[Silker]

Tror vi i bunn og grunn er ganske enige

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Jeg ofrer ikke alt for jenta mi, menprioriteren henne om hun virkelig trenger meg... Er alene med henne og må komme meg ut innimellom..Er på 2 korøvelser i uka. Meeeen da legger jeg henne før jeg drar. Da mener jeg ikke at jeg er borte fra henne de2 timene 2 ganger i uka... Skulle hu være syk drar jeg selvfølgelig ik epå øvelse. For oss handler det om å la begge få det de vil ha på en måte, i visse mengder...Hun elsker å være hos andre enn meg..jeg vil ikke ta fra henne gleden av å være med andre, men samtidig vet jeg jo at små barn skal være mest mulig sammen me foreldrene...

 

Med andre ord...Jeg bruker det aller meste av tiden min til datteren min, men trenger også noen timer hver uke, alene...Bare ut av huset...etter jenta sin leggetid...dermed merker hun det ikke:):)

[FrøkenSprøken]

Vel... Jeg har som mål å aldri ofre mer av meg selv enn det jeg selv kan være komfortabel med. Dette er et bevisst valg fordi jeg ønsker å lære Erlend at alle mennesker har en plass i verden, og at vi må lære osså ta hensyn til hverandre dersom vi skal eksistere sammen på en god måte.

Jeg ønsker også at min sønn skal vokse opp med en sikkerhet om at mamma elsker ham, og at hun ikke en dag har "ofret seg" for at han skulle ha det bra. Dette mener jeg kan gi barnet dårlig samvittighet, og at de da begynner å tvile på foreldrenes intensjoner når de "gir bort det siste eplet".

Jeg vil heller at han skal spise det halve eplet med god samvittighet, enn at han skal spise det hele, mens han lurer på om mamma egentlig ville ha det.

See?

 

Men når det kommer til stykket vil jeg alltid prioritere mini over meg selv, rett og slett fordi han er det viktigste i livet mitt, og fordi jeg ikke kan ha det bra dersom jeg ikke er sikker på at han har det bra.

 

Jeg har valgt å ikke ha noe særlig barnevakt til Erlend, fordi jeg mener det er viktig for et barn å selv få styre i hvilket tempo de skal frigjøre seg fra foreldrene sine på.

Med det mener jeg ikke at vi aldri har barnevakt til ham, men at vi aldri setter ham igjen hos noen andre uten hans samtykke, eller mens han var så liten at han ikke hadde muligheten til å uttale seg eller forstå hva som skjedde.

 

Mange synes dette er helt tåpelig av meg, og mener at jeg må bli flinkere til å tenke på meg selv, og på forholdet mellom oss foreldrene, men dette er noe jeg velger fordi det er veldig viktig for meg å gi min sønn denne tryggheten, og fordi dette betyr mye mer for meg enn en "hyttetur med gode venner" noen gang vil bety.

 

 

Jeg ofrer meg altså ALDRI, men jeg prioriterer hans velvære ovenfor meg selv fordi jeg ønsker det, og jeg fokuserer mye på at han aldri skal få overkjøre andre menneskers behov, og at han aldri skal få dårlig samvittighet for ting jeg har "ofret" for ham. Dersom jeg "deler eplet mitt" er det fordi jeg ønsker det av hele mitt hjerte, og ikke fordi jeg anser det som min plikt som mor;)

[solstråle69]

Ja, det gjør jeg. Nå blir hun straks 3 år, og hun har hele tiden fått 200 % av meg. Sikkert ikke like lurt bestandig, men jeg er bare sånn. :-)

 

Nå er jeg tilbake på jobb, og hun er i bhg. Nå skal jeg begynne å trene igjen, men det blir etter at hun er i seng. Ikke snakk om at jeg ofrer den lille tiden vi har etter jobb/bhg på noe annet enn henne! :-)

[Gjest ->>-]

På ingen måte. Jeg vil ikke ha unger som tror verden sentrerer utelukkende rundt dem og deres behov.

[Solbollatilmamma]

Jeg setter barna/familien først, men er ikke selvutslettende. Å tilbringe tid med familien er forøvrig ikke noe jeg anser for et offer.

[Twintipp og himmelblå]

Den episoden med eplet er en selvfølge for meg.

Sønnen min hentes tidlig og leveres sent flere dager i uken.

Vi gjør aktiviteter sammen, og jeg prøver å utfordre ham og stimulere ham flere ganger om dagen. Lek og morro er viktig.

Samtidig gir jeg ham rom til å aktivisere og selvrealisere seg selv, ved å gå ham rom, krav tilpasset hans alder og veilede ham i aldersadekvate aktiviteter.

 

Samtidig er jeg ikke snevrere enn at jeg ser at mitt alterego trenger impulser for å yte maksimalt av meg selv på hjemmebane og andre arenaer i livet. Jeg trenger en soltime, eller en kjøretur, noen timer for meg selv eller en kinotur med mannen min innimellom alt annet.

Jeg har andre roller også enn mammarollen, selv om denne rollen er overbærende den viktigste. Jeg er en kollega, samboer og noen sin nære venn og familie. De trenger en del av meg de og, og jeg deler gjerne.

 

Tror ikke sønnen min bærer noe preg av at jeg velger å koble ut tilgjengeligheten nå og da. Vil jo at barnet mitt skal se meg som noe annet enn kun mamma også. Se at jeg kan være der for både venner og familie, meg selv -og samtidig være mor.

[hit og dit]

Nei.

 

Eg ofrer ikkje min halvpart av sove-frampå-dager. Dersom mannen er sjuk eller vekke og ikkje kan stå opp så gjer eg det, men da er det jo for han eg ofrer meg. ;-)

 

Ang å ha barnevakt, så har eg hatt det eit par ganger. Som regel mannen, og ein gang mamma. (me bur langt vekke). Men ungen legger seg sju, og sover til sju, eg er heime til det, og ho merker nok ikkje at eg ikkje var heime. Så har ein egentlig spart inn noko, ved å "ofre seg" ved å ikkje ha barnevakt?

 

Eg aner ikkje kva eg er eg. Eg "ofrer" det du nevner i innlegget ditt, men for min del så oppfyller ikkje det krava til altoppofrande mamma. Ei altoppofrande mamma er sjølvutslettande, og det er eg ikkje.

[ScaryMama]

Jeg sliter litt med få tak i definisjonen "ofrer alt". Jeg hadde ofret hva som helst for at ungen min skal ha det godt, men nå er det ofte slik at både Nikolai og jeg kan ha det godt selv om jeg gjør noe hyggelig for meg selv. Jeg hadde ikke dratt på fest hvis det hadde gått negativt utover Nikolai, men jeg vet at han har det koselig hos sine besteforeldre så da syns jeg at det er greit.

 

Jeg gjør det jeg mener er best for meg selv OG Nikolai.Og det er bra for Nikolai å ha en glad og opplagt mor med ambisjoner og interesser utenfor hjemmet også... Jeg bruker heller ikke alle mine penger på Nikolai, ikke fordi jeg er egoistisk,men fordi det ikke er bra for han.

 

 

 

 

 

[♥2 små gull♥]

Ofrer og ofrer... Syntes ikke det er så mye å ofre jeg, selvfølgelig er livet forandret etter at vi fikk barn, vi har det ikke like fritt lenger, men er jo langt fra bundet og må fravære fra alt sosialt samvær av den grunn...

 

Vi har barnevakt så ofte vi ønsker, hun har besteforeldre som stiller opp uansett når det måtte være. Hvis en av oss vil ta oss en fest er enten den andre hjemme eller hun er hos besteforeldrene, så er ikke noe offer akkurat det. Eneste jeg savner fra før vi fikk barn er å kunne reise bort, akkurat når vi selv ønsker det uten å tenke på at noe må planlegges. En tur til syden kan vi se lenge etter på noen år, men helgeturer er ikke noe problem, da er hun hos besteforeldrene hjemme eller med dem på hytta. Hun storkoser seg der

 

Så ja, man ofrer jo "alt" for barna sine, men for vår del har det ikke vært så mye å ofre, så syntes ikke det har vært noe problem overhode.

[Gjest]

Ja, jeg setter alltid ungene før meg selv.

[Slalotte]

Jeg vil si jeg ofrer noe men ikke ikke alt..

 

Jeg har behov for litt fri, om jeg har muligheten til å få litt fri så tar jeg meg en god dusj og står å "jåler" meg litt.. hehe..

 

Når jeg shopper så shopper jeg mest til sønnen min, føler ikke akkurat at jeg ofrer noe der. Å kjøpe klær til han er like morsomt å kjøpe klær til meg selv ;p

 

Jeg hadde garantert delt eple med han, får å vise han at det er fint å dele..

 

Barnevakt har vi noen ganger ja, og det av forskjellige grunner, enten fordi jeg har lyst på litt "alenetid", eller jeg og samboern min skal ut og spise eller fest som har skjedd 1 gang på 8 mnd.. hehe..

 

Syns jeg ofra meg mye for sønnen min i juni.. Kom en veps etter han og valget var om han skulle stikke sønnen min eller meg og jeg tok gledelig imot (selv om jeg har stor skrekk, fra jeg var 9 år og fikk 12 vepsestikk på en gang), alt for at sønnen min skal ha det bra

[meg & to små vampyrer]

Jeg prioriterer mye som gangner lillle gutten, men akter ikke å ofre alt nei.

 

Det ønsker jeg heller ikke.

[Gjest]

Oi, er jeg veldig egoistisk jeg da?

 

Kjøper mest til meg selv i grunn, men kidden får ALT han trenger + mer av familien til faren, praktiske ting kjøper jeg da.

Har ofte barnevakt, opptil flere ganger i mnd, går ikke ut annenhver helg altså, men jeg trenger fri jeg også!

Har jeg først fri, leveren jeg han til dagmamma til samme tid uansett, selvom han kunne vært levert en time seinere.

Jeg går alltid på do før jeg bytter bleie på han om morningene, selvom han syter i sengen sin.

Jeg setter ikke barentrygden inn på konto til han, den bruker jeg selv faktisk! (På lappen da..!)