Anonym bruker Skrevet 27. august 2008 #1 Skrevet 27. august 2008 har nå slitt med sterk sosialangst, panikkangst og depresjoner i snart 2 år... ingenting hjelper... tar d noen gang slutt? jeg brukte aldri noe fast/daglig, men i perioder med hard festing i helgene, ble d ca hver helg i perioder... sliter veldig... dårlig samvittighet, skamfull, redd rett og slett...føler meg mislykka som menneske pga de to tre årene...;( er d sånn d 'skal være' lenge?? blir jeg bra??? går hos lege/pryk men hjelper rett og slett lite...
Anonym bruker Skrevet 28. august 2008 #2 Skrevet 28. august 2008 Det som hjelper er å fokusere på noe annet. Dess mer du tenker på dette, dess mer vil du tvile på deg selv. Hva med å rusle ut en tur og titt på alle andre menneskene rundt deg. Jeg tipper du raskt vil se at de ikke ser like perfekte og vellykkede ut de heller. Jeg var dagligrøyker i et par år. Dette er en stund siden nå, og føles veldig fjernt fra min hverdag nå. Sliter litt med depresjon og angst innimellom jeg også, men prøver å ikke stille så strenge krav til meg selv. Samtidig vet jeg også at dårlige følelser går over. Er "bare" å la vær å gi de for mye oppmerksomhet. Lykke til og en god klem.
Anonym bruker Skrevet 28. august 2008 #3 Skrevet 28. august 2008 ja -d går jo gradvis bedre. men tar jo så lang tid...jeg sliter spes med angst, og d er ganske hemmende i en travel hverdag med snart to småtroll. jeg skammer meg så innmari .( at jeg kunne være så utrolig teit... herregud. d er jo ene og alene min feil. så jeg må vel bare prøve å jobbe meg gjennom d. d er jo som du som du sier, fjernt fra min hverdag nå. helt annerledes, jeg, nå...har jo vokst utrolig mye siste årene. men d er en liten plass d her, og 'folk vet vel'.... føler at alle ser rart på meg, at alle fordømmer meg....på en måte. d er sikkert ikke tilfelle engang, men jeg klarer lissom ikke tro noe annet.... utrolig ekkel følelse. dår lige følelser går over, ja... d gjør vel d...men d er over 3 år siden, nå, så jeg håper d skjer noe veldig snart.kanskje d hjelper å flytte bort en stund...se andre steder, andre mennesker... takk for at du gadd å svare!
Anonym bruker Skrevet 30. august 2008 #4 Skrevet 30. august 2008 Hei igjen. Jeg har også gjort en hel del ting som jeg skammer meg over og som jeg nå tenker "Jøss, har jeg virkelig gjort det?". Det er ikke spesielt trivelig, men om ikke annet er bondeangeren et tegn på at vi har utviklet oss og kommet et stykke videre. Jeg sliter også med hva andre mener og tror om meg, og frykter at barna skal bli mobbet. Prøver å tenke at det i alle fall ikke er noe vits i å bekymre seg på forhånd, og det hjelper jo litt. I en bok kom jeg over en kommentar en gang som har blitt et slags ideal for meg. Kanskje det kan funke for deg også? Slik går det: "Jeg har blitt så gammel at jeg har sluttet å bry meg om hva andre mener om meg, og konsentrerer meg heller om hva jeg syns om dem." Hvis alle tenkte slik ville det nok bli litt færre sår tær og litt større takhøyde.
Anonym bruker Skrevet 1. september 2008 #5 Skrevet 1. september 2008 hehe så bra!! har faktisk tenkt akkurat d samme...at jeg faktisk begynner å bli såpass gammel at jeg ikke trenger å bry meg om hva andre mener, lenger ) litt i overført betydning,da, men... huff ja ble faen ikke lett, detta...:/ men, må jo bare prøve å gå videre! gjort er gjort, og spist er spist, sier dem...men GUD så DUM jeg har vært...er d mulig... tror d tar laang tid om jeg noengang tilgir meg selv detta, og slutter å 'skamme' meg så innmari....får ta tiden til hjelp. får jo hjelp mot angsten nå da, på tide, for den har nesten soist meg opp innvendig. trodde aldri d kunne være så jævlig, at jeg kunne føle meg så enormt mislykka og ekkel ! hjelper jo mya at noen svarer her, at d er flere i samme båt (ikke at d er bra, sånn sett....), at jeg ikke er alene, at d ikka bre er meg... har tenkt mye at d bare er jeg som er såå stupid og sånt, hjelper ikke på selvbildet akkurat... har jo et helt annet liv, og helt andre venner og en helt annen fremtod nå. håper jeg klarer å begrave alt d ekle, flaue og vonde, og komme meg videre SNART! d kjenner jeg at jeg virkelig trenger ! takk for svar, dere...TAKK ! betyr utrolig mye for meg ! stor klem til dere der ute !
Anonym bruker Skrevet 14. september 2008 #6 Skrevet 14. september 2008 Vær glad for alt du har opplevd, har livet ditt vært litt utenfor A4- formatet så vær enda kryere! De som bør skjemst er de som er så opptatte av hva alle andre mener at de glemmer at de bare lever èn gang. Har selv "brukt alt" og "gjordt alt" i flere år. Nå er jeg blitt mamma og har skiftet fokus. Men jeg er jo heldig da, får oppleve å leve i flere verdener. Bruk erfaringene dine til å forstå andre istedet for å rakke ned på deg selv...! Ikke begrav det du misliker med fortiden din, men le av det. Da ufarliggjør du det og kan gå videre. Ikke la det ligge å ulme under overflata, da blir du bare sprø. Lykke til. Klem fra ei som har gjordt maaaasse gale, men som skjønner at det har gjort meg til den jeg er..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå