Orker jeg en gang til?

[Nullenusken]

Et år med prøving passerte.... Skulle vi kontakte lege? Fortvilet hver måned og problemene samlet seg i hodet mitt.... Til slutt, etter 1,5 år kontaktet vi lege.... Var det noe galt med oss?

Fikk bare en henvisning til gyn, og den timen var 5 mnd senere, og tiden gikk.... Endelig time hos gyn, med utredning og testing osv for så noen nervøse uker før prøvesvarene kom.

Ingenting var galt! Han hadde litt lav aktivitet, men det var innenfor normalen.... Hvorfor ble jeg aldri gravid? Ble mer og mer tung til sinns, og vi fikk resept på pergo av gyn....

Begynte kuren med bivirkninger og full pakke. Var på ul og så at jeg hadde hatt perfekt eggløsning! Gyn var veldig optimist, men gav oss resept på mer pergo om nødvendig. Hun regnet likevel med at vi ikke trengte det, og håpet vi kom på tidlig ul om noen uker!

Symptomene kom og gikk, ikm nærmet seg, og nervene i spenn.... Vi begynte endelig å håpe! Var en så deilig tanke å kanskje klare det!

Ikm kom, og jeg våkner tidlig. TESTING! Endelig!

Finner frem testen og skal til å åpne den, da jeg kjenner den altfor kjente følelsen av rennende blod.....

Håpet knust..........

Nå er jeg igjen på den dagen da pergotablettene skal inntas, og jeg er i tvil.... Orker jeg dette?

Orker jeg bivirkningene? Håpet? Mensmurringene? Spottingen? Utfloden? Lengselen? Skuffelsen?

Mannen min sier at jeg må bestemme, og jeg føler meg alene.... Så fryktelig alene....

 

Så nå sitter jeg her, med pergoen i hånden og vet ikke hva jeg skal gjøre.... Skal jeg satse, og virkelig gi ALT denne måneden? Eller skal jeg la være, og gå en måned og være skuffet over meg selv fordi jeg "sviktet"?

27 pp er nok.... Mer enn nok....... Hadde aldri trodd for 2 år siden at JEG ville skrive dette....

[snøfilla - mamma til 2]

Dette må du finne ut av selv, men min hist. er som følger:

 

- 5 pergokurer

- 3 insemineringer (AIH)

- 1 avbrutt IVF

- 4 mislykka ICSI

- 1 vellykka ICSI, men SA 5+5

 

...nå orker jeg ikke mere, og vi skal adoptere fra Sri Lanka. Det tok meg 4 år å komme til denne avgjørelsen, men på den andre siden kan jeg si med 100% sikkerhet at vi prøvde ALT før valget om adopsjon ble tatt. Og det er jeg tross alt glas for :-)

[lydia]

Ja, det er vel bare å fortsette prøvingen... Vet det er slitsomt, men det er jo ikke stort annet å gjøre. Jeg hadde heller aldri tenkt at jeg skulle bli en av "sliterne". Er ganske vanskelig å innrømme for seg selv faktisk! Nå er dette vår 13. måned, vet ikke helt hvor mange pp fordi syklusene er så lange og varierende.

Masse lykke til i neste pp!!!