Livet med tvillingjenter etter 6 mnd

[nå er vi fem]

I det siste trimesteret av graviditeten tenkte jeg at ingenting kan bli så slitsomt som dette, takke meg til å være våken om nettene fordi man har babyer som gråter enn å ligge våken med bekkenvondt..... Tre mnd etter fødsel lengtet jeg tilbake til bekkensmertene mine:-)

 

Etter fødselen lå jentene på nyfødtinstensiven, og jeg lå alene og hørte på andres babygråt mens jeg tenkte at jeg skulle jo ikke ligge på et stort rom alene uten en eneste baby hos meg. Plutselig var jeg trebarnsmor, men hadde ingen hos meg!!

Sliten og nedkjørt etter et laaangt og tungt svangerskap, et ufrivillig keisersnitt samt at ungene lå på nyfødtintesiven gjorde at jeg i begynnelsen var helt nummen og fikk ikke den gleden og morsfølelsen jeg umiddelbart hadde med min første. Dette ble etterfulgt av tonnevis med dårlig samvittighet selvsagt:-))

 

Det har vært utrolig slitsomme måneder og de to første månedene husker jeg ingenting av. De sov dårlig om natten og det var en konstant jobb å få de samkjørte da den ene var utrolig finspist og måtte ha flaske mens den andre forskynte seg grådig av puppen og kunne vente lenger til neste måltid. Det var et ork når den enes våkenperioder og skrik ble avløst av den andres og all kosen forsvant.

Etter tre måneder løsnet det litt for da forsvant kolikk smertene og kveldene besto ikke lenger i å "krangle" om hvem sin tur det var til å bære den minste som hadde magevondt!!

 

Nå etter 6 mnd merker jeg at livet har begynt å normalisere seg. Jeg kjenner igjen meg selv når jeg titter i speilet og ikke minst jeg har overskudd til å være sosial igjen! Jentene er nydelige der de ligger og smiler til hverandre på lekematten og begge to lyser opp når storesøster på 3 kommer hjem fra barnehagen. Og det er så morsomt å se hvordan to helt ulike personligheter utvikler seg, og nå har jeg overskudd nok til å virkelig kose meg med de hele dagen (selv om man fortsatt har dager hvor man er så sliten at en ukes søvn virker for lite)

 

 

Til alle dere som får en litt tøff start på livet med to små babyer hjemme - det blir så utolig mye bedre:-))) Bare hold ut. Jeg klamret meg til innlegg som dette da alt så svart ut og jeg følte meg som verdens dårligste mor. Dere har fanstastisk mye og glede dere til og som tvillingmamma er man så utrolig stolt over hva man har fått til!!!

 

Lykke til:-))

[bøllefrøene]

Som om jeg skulle sagt det selv.. føler det samme etter 6 mnd her !!