Når fikk dere "hodet over vann"??

[Gleder_oss m. komplett familie]

Hei!

 

Sitter her med en 15 dager gammel baby! Vi koser oss veldig, men synes også at jeg er fryktelig sliten og trøtt. Merker at jeg enkelte dager føler meg fullstendig utmattet og det skal lite til før jeg blir veldig "touchy". Hjelper kanskje ikke at jeg ikke kan trille (er mye oppoverbakker her) eller bære på flere uker pga. hasteks.

 

Når følte dere at dere fikk "hodet over vann" og hadde litt overskudd i hverdagen?

[Manx]

Først av alt: gratulerer med baby!!

Godt spm du stiller:) Jeg tenker fortsatt det samme etter 6 mnd... men selvfølgelig - jeg har mer overskudd nå

Jeg synes de 3 første mnd var utrolig slitsomme! Hadde aldri trodd det skulle være så slitsomt å få barn, og var hormonell og utafor til de grader. Gråt av den minste lille ting....

Og så trodde jeg at etter 3 mnd skulle de fleste ting løsne, som rutiner osv. men sånn ble det ikke... Så det er først nå etter 6 mnd, at jeg føler noe har blitt lettere, som feks. at hun sover og spiser sånn ca til faste tider, og at hun legger seg tidligere på kvelden.

Jeg tror at mye også blir bedre når den fysiske formen din blir bedre, for det hjelper masse å få komme seg litt ut. Men det er lov å si at man er sliten, for det er en utrolig slitsom og krevende jobb å være mamma! Men det blir bedre når den lille begynner å smile og le, ja da er det verdens beste jobb!!

 

klem

 

[esperando]

kjenner meg så igjen! For meg begynte det å gå oppover fra to måneder, men har slitt med hormoner, gråting, følt meg svak etc...

fra fire måneder ble det veldig bra, men først nå ved 6 mnd føler jeg at kroppen begynner å samarbeide igjen (har fullammet til nå)

lykke til. har hørt at fra 6 mnd til ett år er alt fantastisk!!

 

klem

[Barbafin]

Gratulerer!

Jeg skjønner veldig godt hvordan du føler det. Jeg gikk rundt med konstant panikk de første månedene.

Her løsnet det rundt 4 mnd og etter det ble det sakte litt bedre. Fra ca 6 mnd begynte det å bli gøy og nå (han er 9,5 mnd) er det kjempegøy.

Håper du får overskudd snart. Lykke til!!!

[endelig mamma t 2 :)]

Hmm... De første dagene ble jeg fort svett og stressa, men etter en ukes tid var jeg rimelig på normalen igjen. Har vært i overraskende god form etter denne fødselen

[RødRev]

Min begynte å sove natten gjennom da han var syv uker, og da begynte jeg virkelig å føle meg ovenpå. Men de første ukene gikk jeg rundt med krisefølelse hele tiden. Var kjempetrøtt og skuffet over at fødselen hadde vært så hard, hadde sprengte bryster og hadde litt startproblemer med ammingen. Men jammen gikk det seg ikke til!!

[Nætte;mortil2]

De to første ukene var tunge... Og så begynte det å gå oppover her. Men kjente at de nettene der tuppa var urolig og gråt mye slet veldig på meg lenge etterpå! Nå har vi heldigvis fått orden på nettene, hun sover godt (vi sover sammen for jeg trenger all søvnen jeg kan få...) og prøver å hvile litt på dagtid, noe som er vanskelig siden hun ikke sover noe da og vi har en aktiv treåring.

 

Ta deg tid til å la kroppen få heles, noen trenger lang tid og noen kort, det ser du jo på svarene her. Og kjenner du at det beste er å være i senga en dag så ha henne sammen med deg der og hvil ut! Husarbeid og alt annet kan vente eller pappaen kan bidra!

[Ella78 m/ A&M]

Kjenner meg veldig godt igjen. Jeg gråt for den minste ting de første to ukene spesielt, og følte at jeg kom aldri til å klare meg på egenhånd (Mamma var her til gutten min var nesten tre uker gammel) når Mamma drog, og gubben måtte tilbake på jobb etter to ukers permisjon. Men så viste det seg at det gjorde jeg jo.... Det ble minimalt med søvn de første ukene, og jeg hadde null matlyst, hvilket ikke akkurat hjalp på sinnstilstanden. Nå er gutten min drøye fire uker gammel, og jeg føler virkelig at jeg har fått hodet over vannet. I natt var han bare våken en gang for å få mat, f.eks, og da går det jo så absolutt an. Jeg har faktisk sovet syv timer totalt i natt, og det føles som ren luksus nå... Så de små gledene blir enormt store for oss nybakte mødre.... Ikke vær redd, det ordner seg. Jeg kjenner jeg har så innmari lyst til å vaske hus, nå er det mest tiden jeg mangler.... Man får overskuddet tilbake, og det varierer sikkert veldig hvor fort det går, men det ordner seg i hvert fall, for alle!!

 

Lykke til!!

[Erisa*]

Jeg syns også de første ukene var knalltøffe. Hadde vondt i sårene etter fødselen, for jeg revnet ganske kraftig. Så lenge det var vondt, var det vanskelig å være spesielt positiv og optimistisk... Så jeg vil si at de første 2 ukene var verst, så ble det litt bedre etter den første mnd var unnagjort, og etter 6 uker vil jeg vel si at hodet var over vann igjen:)

Nå er lillejenta 7 mnd, og helt fantastisk herlig. Syns det har vært kjempekjekt fra 5 mnd egentllig (det er nok også litt fordi jeg hadde eksamen når hun var 5 mnd, så etter det ble alt så mye bedre;)

 

Det hjelper litt om du kan prøve å sove på dagen sammen med babyen din, og så heller la huset se ut som det gjør;) Når kroppen din kommer til hektene igjen og du kan komme deg litt ut, så skal du nok se at ting blir litt bedre!

 

Lykke til!

[lizaloo]

Hei

 

Så deilig å se at jeg ikke er alene da. Har det på samme måten som deg. Har også ei på 15 dager i dag og i natt har vi hatt "den" natta" og jeg er kjempesliten. Kjenner jeg blir kjempestressa og deppa når jeg ikke får til noe og har veldig lyst å slutte hele amminga og heller gi mme. Selv om det er høl i haudet....

Men nå ligger hun her i vogga og sover søt (i motsetning til i natt) og ting virker litt lettere:) Gler med til jeg får hodet over vannet og får rutiner og litt nattesøvn. Jeg kan helle rikke trille så mye pga keisersnitt, mye bakker her å, spes opp til huset:(

Men en ny dag, nye muligheter:)

[Ella78 m/ A&M]

Det hjalp forresten ikke at vi ikke fikk til amminga, jeg slet med dårlig samvittighet og følte et skikkelig ammepress fra sykehuset og barselavdelingen. Men vi gikk over på mme, og lillegutt vokser og trives godt med det, så nå går det så mye bedre. Matinga tar også mye mindre tid nå som jeg ikke ammer lenger, føler ikke at han er konstant i armene mine lenger, for det blir man sliten av, selv om det er koselig.... Det går seg til, uansett.

[kitty08]

de første 6-7 uker var hodet langt under vann. sliten, trøtt, deppa, ingen matlyst, ammeproblemer ... grusomt. savner virkelig ikke den tiden!

ting ble endel bedre ved 3 mnd, så litt mye styr igjen rundt 4 mnd, så ble ting bedre.

er da fortsatt trøtt, men mye av usikkerheten er borte, og babyen blir jo søtere og morsommere dag for dag :-)

 

hold ut og lykke til!!! alt blir bedre, men starten var etter min mening: jævlig.

[Fruen i huset]

Hei Min baby er EKSTREMT snill - eller rolig er vel et bedre ord. allikevel har jeg følte meg sliten, nedstemt til tider osv - i alle fall ikke meg selv før nå siste ukene. Nå er han 4 mnd. Så kan tenke meg det tar lenger tid med en krevende baby. Lykke til - og ta hensyn til deg selv )

[Gleder_oss m. komplett familie]

Takk for alle tilbakemeldinger. Det har vært virkelig godt å lese deres erfaringer!

 

Må bare si at det har vært mer slitsomt enn jeg kunne forestille meg.. Man får ikke mulighet til å venne seg til situasjonen. Når babyen er kommet, så er den kommet og da går det i hundre hele døgnet (føles det ut som ihvertfall;-))

 

Har nå booket vaskehjelp en gang i uken, akseptert at pumping blir en del av hverdagen, samt at mamma har vært her noen dager og avlastet med stell (mannen har vært på reise) og det har hjulpet litt!

 

Ønsker dere alle en riktig god helg og kos dere masse med de små :-)