Fortalte det til en på jobb i dag... ikke særlig bra reaksjon...

[Anonym bruker]

Uff altså.. sitter med en litt ekkel følelse jeg nå... Skal planlegge neste år og jeg tenkte at jeg måtte gi beskjed til den jeg jobber tettest med, da personavhengigheten er stor i min jobb. Følte at jeg måtte, selv om jeg bare er 7 uker på vei. Ble helt feil å ikke si noe. Hun tok det ikke særlig fint, men ble bekymret for at hennes arbeidsmengde kom til å øke når jeg går ut i permisjon.. Hun er egentlig en super person, så nå blir jeg i hvertfall å grue meg til å fortelle det til sjefen. Det er jo hun som skal sørge for å skaffe en vikar som passer...

 

Blir ikke særlig populært dette nei...Uff... vil bare få det fortalt nå, sånn at jeg slipper å grue meg mer...

 

Flere som har det sånn?

[såpebobledama]

Ja!! Jeg må fortelle det nå på fredag og har et dårlig arbeidsmiljø fra før,så. Jeg har vært sjukemeldt over en måned nå,så de blir nok ganske sure.

 

jeg gruer meg utrolig masse til å si det til sjefen.

Han og jeg har ikke verdens beste forhold,pga jeg har blitt sjukmeldt etc. (Han er litt typen som trur at alle blir sjukmeldt med vilje,det er litt slitsomt)

 

Fortell hvordan det går!

[Zoria1]

Jeg er 7 uker på vei og har ikke fortalt det enda, det er rett og slett fordi jeg ikke ønsker oppmerksomhet og spørsmål enda. Men den dagen jeg forteller det forventer jeg kun positive reaksjoner. Jeg har allerede 4 gravide kollegaer som jeg jobber med og de har kun mottatt gratulasjoner og velvillighet fra kollegaer og ledelse. Det samme gjelder hun som er ute i svangerskapspermisjon og en nybakt far som også har vært ute i perm nettopp.

 

Sjefer som blir sure fordi ansatte skal ha barn har ingenting som sjefer å gjøre. Selvsagt er det ikke alltid ønskelig at en dyktig ansatt skal være borte et år i permisjon men man må faktisk bare gjøre det beste ut av situasjonen, gir den ansatte beskjed tidlig har man også god tid til å skaffe en dyktig vikar.

[ChaNu]

Jeg gleder meg heller ikke så veldig til å fortelle det på jobb, vet det blir vanskelig å skaffe vikar, og det er allerede 2 i min lille gruppe som er gravide med en måneds tid mer enn meg :-/

[Lindapia83]

Jeg er bare vikar der jeg jobber nå, fikk jobben for snart tre uker siden og jeg er 7 uker på vei. Har ikke fortalt noen på arbeidsplassen om graviditeten, har nemlig ikke fått kontrakt enda pga av div årsaker... Tør ikke si noe før jeg får den, føler at jeg må være litt egosistisk. Men jeg har samtidig kjempedårlig samvittighet hvis jeg får et langvarig arbeidstilbud, og må gå ut i permisjon før kontrakten går ut eller evt blir sykmeldt pga at jeg ikke klarer jobben lenger (det er nemlig en ganske fysisk jobb). Blir ikke så gøy å fortelle det..

 

Noen andre som har lignende opplevelser?

[Snurrig]

Jeg har også et vikariat i jobben min, har ikke fortalt noe enda, men lurer litt på hvilke rettigheter en har en en slik situasjon. For eks når man har kontrakt som tilsier at man etter svangerskapsperm har enda 6 måneder igjen av vikariatet man er tilsatt i. Noen som vet?

[såpebobledama]

Ring anonymt til NAV og spør,eller sjekk på deres sider. Er veldig usikker.

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Jobber i barnehage jeg, og jeg har sagt det til 2 stykker. 1 av de andre ped.lederne, og en av assistentene på min avdeling. Men vi er så mange, så jeg må holde det litt hemmelig en stund til, er bare 5+4 enda. Men hadde litt farget utflod i går kveld og i morges, så jeg fortalte det da til ei på min avdeling. Hun ble kjempeglad på mine vegne, og jeg regner med at de andre blir det også, de har mast på meg i evigheter nå, om at vi må få barn snart... Senest her om dagen... De skulle bare visst de... Hehe..

 

 

Lykke til dere som kanskje møter litt motstand.

[Anonym bruker]

HEI

Jeg har ikke fortalt det på jobben enda. En kollega av meg fortalte forrige uke at hun var gravid og da fikk jeg klar beskjed fra flere på jobben min at jeg bare måtte knibe igjen! Dette pga de ikke har muligheter til å skaffe to nye spesialpedagoger midt i skoleåret. Trodde først at det bare ble sagt på tull, men får ofte slengt i tryne om å "bare kniba igjen". Jeg syntes ikke det er så behagelig, så kommer til å drøye det til etter høstferien med å fortelle det på jobben. Da er jeg ca 15 / 16 uker på vei.... Ikke kjekt! Gruer meg!!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg blir så irritert over at vi gravide skal ha slike opplevelser. Kan ikke alle bare være glade på våres vegne.

 

Jeg veit at j kommer til å sette "gruppa" mi i ei skikkelig knipe, og jeg må tidlig ut i perm pga det j jobber med. Men j DRIT i det og arbeidsgivern min får bare tåle at folk blir gravide. Det hører også med at jeg er den første gravide ansatte i denne 120år gammle bedriften. Skal bli intresangt å se hvordan reaksjonene blir.

[Gjest ønsket oppfyllt]

hei..ser det er flere som kvier seg for å fortelle det på jobb. merkelig, men jeg ønsker heller ikke å si det. vi har et supert arbeidsmiljø, dersom man ser bort ifra at det er en gjeng med gamle sladrekjerringer som elsker å snakke om andre, lure og snakke rundt folk....

og da de fleste av kollegaene mine er to-tre ganger så gamle som meg, og jeg er 20 år, regner jeg med at min graviditet blir et stooort og turbulent tema. huff...nei, jeg skal si det til sjefen etter uke 12, så får resten vite det så sent som mulig. kan gjerne føde og sende de bilde av bebin uten at de engang vet at jeg er gravid, enn å si det nå..hah..

 

uff...dette er ikke lett...heldigvis er det ikke noe problem å skaffe vikar i permisjonen min da:) synes syd på alle dere som føler skyld pga det.

det skal dere ikke ha! det er deres liv, og dere som bestemmer når dere skal ha barn, uansett, for å være ussel, er det jo ikke deres problem å skaffe vikar uansett...

 

lyke til alle sammen:)

dette går nok bra;)

[Vil]

Hørte om en jente som satt høygravid i telefonintervju, uten og nevne noe, og hun fikk jobben. Gikk rett ut i permisjon... Men kom da etter permisjon inn i et sikkert arbeidsforhold, og jobber der den dag i dag.