Beholde eller ikke?

[Anonym bruker]

Surrer i hodet mitt. Er blitt gravid, litt over 4 uker på vei. Fra før har jeg en sønn på snart 6 år. Jeg og barnefar har vært av og på i mange perioder men først det siste halv året vi har prøvd å bo sammen. Situasjonen er slik at jeg har slitt psykisk i mange år(depresjon) pga dårlig familieforhold og barnefars psykiske/fysiske vold mot meg. har vært langt nede, men klart å være en god, aktiv og kjærlig mor for min kjære sønn som betyr allt for meg.Ønsker veldig søsken til han men egentlig ikke på denne måten. Grunnen er at barnefar skal i fengsel i løpet av 09...! lurer da på om jeg er helt dum som velger å beholde?? må også nevne at jeg ikke har noen familie, kun sønnen min sin, så blir/er ganske alene. folk rundt meg mener jeg bør finne en ny mann og få barn med, men syns ikke det er bare bare heller. (er 29 nå) bf. kommer til å få en dom på i hvertfall 5 år, hvorav de 2 siste kan bli åpen soning.Kan legge til at han over hodet ikke vil ha dette barnet. noe jg egentlig vil. lurer bare på om jeg er helt sprø!!! i tillegg er ikke økonomien min så mye å rope hurra for og flytter inn i en 2 roms på søndag, så kommer til å bli litt trangt, men det kan jo gå fordet, med overg. stønad og div. litt langt dette. noen som har noen kloke gode råd og gi meg?? lettere fortvilet kan man si.

[Anonym bruker]

Litt av en situasjon du har havnet i her...

 

Økonomisk ordner det meste seg så lenge du bor i Norge. Hvis jeg var deg ville jeg prøvd å vurdere situasjonen uten å ta med mannen i beregningene. Tror du du klarer deg alene med en 6-åring og en liten baby? Har du lyst på barnet? Klarer du å gjennomføre en abort uten at det går ut over psykisk helse? Har du mental styrke til å gi begge barna en god oppvekst?

 

Mannen må du nødvendigvis forholde deg til uansett - han er jo far til sønnen din. Men du må ikke dermed være sammen med ham.. Jeg tror du kommer mye sterkere ut av dette alene - uansett om du velger å beholde eller ikke.

[Anonym bruker]

Det ene er din situasjon med din psykiske helse og den andre er med barnefaren. Ufra hva du beskriver høres det ut som du har litt nok med deg selv og sønnen din med tanke på at du heller ikke har mange rundt deg. Når det gjelder denne barnefaren så håper jeg virkelig du ikke finner på å "prøve igjen" med han (noe du forteller dere har gjort mange ganger) siden han utsetter deg og sønnen for at han må sone en dom og for ikke å snakke om psykisk og fysisk vold. Det virker som om du nå virkelig endelig har sjansen til å starte litt om igjen og skape noe bra for deg selv uten han, siden han også skal fysisk bort fra dere.(noen ganger er det ofte det som skal til med voldelige menn). Synes du skal tenke nøye igjennom avgjørelsen siden du tydeligvis står midt i et "veikryss". Tar du den ene veien med å beholde barnet vil kanskje barnefaren har enda mer tak på deg også (om han kanskje slipper ut om tre år går det fort) om du velger å ikke beholde har du mulighet til å kanskje innen kortere tid møte en ny snill mann som kanskje til og med vil ha barn. (mange vil jo det i den alderen du er ...rundt 30),,,men ønsker deg alt godt. hørtes ut som en trøblete fortid det er på tide å legge bak seg. All ro for fremtiden..

 

:-)