Samvær, flytting og bosted- din mening?

[NemoLinn]

1. Hvorvidt vi bør han en regel for om mamma eller pappa skal kunne ta med seg barnet og flytte til en helt annen kant av landet, mener jeg vil være positivt. Da tenker jeg på at det er positivt for barnet sin del da når det kommer til samvær så går det på barnets rettigheter, ikke far eller mors rettigheter. Et barn har rett på samvær med sin far, og sin mor. Dog, det må være form for mekling paret må gå igjennom for å finne den beste løsningen hvis flytting langt fra hverandre blir aktuelt. En foreldre kan ikke bare si nei for å si nei, og en foreldre kan ikke bare ta med barnet for å være " ondskapsfull" ovenfor far/mor. ( Sier far/mor her fordi det finnes jo familier hvor det er far som har hovedansvaret for barnet).

 

2. Personlig synes jeg at normen bør være 50/50 for samvær ved samlivsbrudd, så fremt det ikke ligger andre aspekter som sier at 50/50 ikke er mulig. Slike aspekter kan være mistanke om incest, vold, stoff eller substans misbruk etc.

Alt for ofte endre det opp med at far blir den tapende parten når det kommer til barna etter et samlivsbrudd. Mor bruker ofte barna som ammunisjon for å kunne være ondskapefull eller straffe far ved samlivsbrudd. Slik holdning og atferd bør den nye loven gi lite rom for da det uansett vil være barnet som taper på det.

Likevel ser jeg at 50/50 ikke vil være gjennomførbart for alle parter, og da synes jeg at det skal være lov til å si at nei dette passer ikke for oss, ,og da skal man få lov til å velge andre løsninger.

 

Det jeg føler veldig sterkt for er at det skal komme en lov som ivaretar aller først barnets rettigheter, men også at far ikke kommer ut som den tapende part ved samlivsbrudd som man ofte er utfallet. Jeg er selv gift med en mann som har barn fra et tidligere ekteskap, og jeg har på nærthold sett hvordan barnas rettigheter har blitt tilsidesatt i forhold til sin far pga en bitter mor.

 

Jeg håper at den nye loven vil i vareta barnets rett til å uttale seg som det er nå, og at jo eldre barnet er, jo mer skal barnets ønske ivaretas.

 

3. Synes godt at normen for vanlig samvær kan utvides. Ser ikke problemer med det.

 

mvh

reserve mamma for to

[Petter_33]

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=127&ThreadID=240729&s=&page=1

 

 

[Anonym bruker]

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2300579.ece

[jul86]

Hei Anniken Huitfeldt.

 

Jeg har et spørsmål til deg, fordi jeg ikke vet hvor ellers jeg kan stille det. Hvor og hvordan kan man få snakke med noen hvis man lurer på hvorfor et regelverk er som det er, for slik å muligens få disse menneskene til å se på loven på nytt??

 

Loven jeg tenker på i dette tilfellet er Folketrygdloven kap. 15, så det har vel kanskje du litt peiling på

 

Jeg Håper og Ber om at du (eller andre som vet) kanskje kan svare meg:)

[Petter_33]

NY BARNELOV - HVOR VIL VI?

 

Debatten har rast i flere år nå, og det er på tide å spørre: Hva vil vi egentlig for barn i Norge? Det er noen minimumskrav som MÅ oppfylles hvis vi skal ha noe som helst troverdighet igjen her til lands om at norske barn har menneskerettigheter:

 

Ny barnelov må som minimum gi dette: Barn bør få rett til jevnlig kontakt med både mamma og pappa, selv om mamma og pappa ikke bor sammen lenger. Og så får begge foreldrene værsågod innrette seg deretter! Det ER et ansvar å sette barn til verden, og dette ansvaret opphører ikke selv om man ikke lenger bor i samme hus! Det bør handle om et krav til begge foreldre om å legge til rette for at barnet får være regelmessig sammen med begge. Og det er DET dette forslaget faktisk handler om. Menneskerettigheter? Ja det er på tide at BARNS menneskerettigheter blir ivaretatt! Hvis ikke får vi kalle det "mammaloven" for det er jo slik den fungerer i dag. Lar vi politisk ledelse skåre billige poenger på å kalle dette for "flyttenekt" og slippe unna at barn skal ha menneskerettigheter, så er det oss voksne stemmegivere som har et ansvar her. Noen må verne om den svake part, og selv om den svake part ikke har stemmerett så må vi som har ansvaret sørge for at de blir ivaretatt!

 

Hvis mor saboterer samvær, kommer retten gjerne til at "barnet er vant til å bo hos mor, og ikke vant til å være sammen med sin far, så da er det "best for barnet" at det fortsetter å bo hos mor". Denne rettsanvendelsen er en effektiv måte å kjemisk rense samfunnet for barn som kan vokse opp med kontakt med fedrene sine. Hva hensikten med det skulle være kan man jo bare spekulere i...

 

En ting er dessverre sikkert: Mødrene i dette landet er fullstendig klar over hvor lukrativt det er å skille seg og kjøre denne barnefiendtlige praksisen til det ytterste for å tjene mest mulig penger på bidrag og støtteordninger. Er det INGEN blant myndighetene som snart skal reise sin røst for den svake og uskyldige part: Barna som i stillhet (for at ikke mamma skal bli 'lei seg') gråter seg i søvn i savn av pappaen sin... ?? HVOR ER "BARNE OG FAMILIEMINISTEREN"? HVOR ER BARNEOMBUDET?

 

Ojsann, unnskyld, jeg glemte visst at disse blir avsatt hvis de i det hele tatt begynner å uttale seg om hva som er best for barna, og ikke hva som er best for "mor". De bør jo helst komme med uttalelser som er best egnet til å ødelegge barnets kontakt med en far som man aller helst ønsker skal være en person som ikke skal være hverken fysisk eller økonomisk i stand til å være til stede i barnets oppvekst... Alternativet er jo tydeligvis oppsigelse, eller utskiftning som man gjerne liker å kalle det i de kretser. Karita Bekkemellem fikk etter hvert en livserfaring som skilt mor som gjorde at hun våknet, så hva som var bra for egne barn, og snudde 180 grader. Fordi hun så at hennes egne barn hadde godt av farskontakt. Etter denne erkjennelsen hadde hun mot til å tale barnas sak, og vi så hvordan DET gikk. Hva i all verden er det som gjør at det er politisk korrekt å gi blaffen i barn i Norge?? Lenger syd i Europa er dette ikke akseptert.

 

Det er kanskje også derfor Norge ikke evner å etterleve FN's barnekonvensjon som bl a sier at alle barn har rett til kontakt med begge sine foreldre? Jens: Hører du dette? Ja, det gjør du jo, men du er jo mer opptatt av å være populær blant damene enn å hjelpe en svak gruppe som ikke har stemmerett, nemlig barna.

 

"Drit i ungene så lenge mor er fornøyd" må snart bli et prinsipp som tilhører en skamfull del av dette landets forhistorie. Hvis ikke så skjer, så må vi bare erkjenne at dette landet er et land der barn ikke skal ha noen rettigheter. Og barneloven må omdøpes til "mammaloven" eller noe sånt. Vi godtar at somaliske foreldre kjønnslemlester sine barn (ikke med ord, men ved at vi ikke gjør noe med det) og vi godtar at norske mødre traumatiserer neste generasjon ved å la dem vokse opp i dyp sorg og savn etter sine fedre uten å gjøre noe med det heller. FNs barnekonvensjon følges av en eller annen merkelig grunn ikke i Norge. Jeg tror årsaken bl a kan være at barn ikke har stemmerett, og da er det så alt for lett å gi blaffen i hvordan de har det.. ("barna kan jo ikke sørge for at JEG blir gjenvalgt i mitt politiske verv, så hvorfor bry seg?") Nei det er på tide at vi som bryr oss om den svake stemme blir mange nok til at det gir politisk innflytelse, og DET er et ansvar vi voksne har, på vegne av barna...!

 

Det må etableres en barnelov som er en lov for barn, ikke mor eller far. Stå på Anniken Huitfeldt! Vi er mange som håper du greier å stå i mot de gammeldagse motkreftene her, ikke minst snakker vi for alle de barn som dessverre ikke kan skrive her at de savner mammaen/pappaen sin!

 

La oss omsider få en BARNELOV og ikke ende opp med en lov som bør få et annet navn.. enn nettopp: Barnelov - en lov for barn, ikke en lov for mødre eller fedre... MEN: Politikerne må bry seg, hvis ikke så blir det ikke bedre.

 

Maktstrukturene, som er etablert for å hindre at fedre som virkelig bryr seg og vil stille opp for sine barn slipper til, men tvert i mot må kjempe en så til de grader urettferdig kamp for å til slutt få ta det ansvaret barnet etterlyser, må opphøre å eksistere.

 

Det finnes alt for mange fedre som VIL men ikke får lov til, å stille opp. De fleste som i dag vurderer om de skal ta steget "å bli far" vil ønske å delta i barnas liv. Når de ser at kollegaer og venner som allerede er fedre nektes dette av mødrene og av hele samfunnet forøvrig, så ser de potensielle fedre venner og kollegaer som må gå gjennom kafkaprosessen med rettssaker, der de i utgangspunktet ansees som uskikket som fedre til de 200 000,- senere (i advokatutgifter) har bevist det motsatte, - før de får lov til å være fedre. Da ser de fleste uten barn, og med et visst gangsyn, at de her til lands vil ha et langt bedre liv hvis de velger å ikke rote seg inn i alt det innebærer å få barn. Spesielt hvis de skulle utgjøre part i den delen av forhold (majoriteten) som ikke varer til barnet er voksent...

 

Og at samværsforeldre må bruke like mye av innekten sin til å forsørge eks'en som andre bruker til å betjene boliglånet sitt, er heller ikke noe man skal kimse av. Det ER et poeng at samværsforelderen også skal ha råd til å ta vare på barnet sitt når det er hos vedkommende.

 

Er det da egentlig så rart at vi føder for få barn i Norge...?

 

-Jeg bare spør...

 

Kjetil )

[Anonym bruker]

At ekstremfeministene mener at det IKKE er slik jeg og mange andre beskriver dagens lovverk ("mammaloven"), er i seg selv interessant: "føler vi veldig nå, eller tenker vi litt basert på foreliggende fakta også.......?"

 

Riktig artig er det når ekstremfeministene henger seg opp i at samme ting sies flere ganger og flere steder, det liker de tydeligvis dårlig... Men heller ikke jeg har så langt sett noen grunn til å skifte mening fra innlegg til innlegg. Tvertimot: en så viktig ting som hva som er riktig og best for barna kan vel ikke sies ofte og mange steder nok, tenker nå jeg.

 

Men det som skiller meg fra ekstremfeministene tror jeg, er at jeg faktisk leser hva de lirer av seg, tenker over det, holder det opp mot den virkeligheten jeg etter vært kjenner så alt for godt (og det gjelder jo meg og mange fedre jeg kjenner med meg), og jeg kommer hver eneste gang til at jo mindre kunnskap om hvordan det faktisk er, og/eller hvor mer i mot fedre (eller menn generelt) disse ekstremfeministene er, så er motstanden mot at barn skal se begge foreldrene sine større og større.

 

Det er fristende, og ikke så rent lite betimelig, å spørre seg om slike personer egentlig er egnede som mødre. Kanskje ville et fosterhjem vært bedre for barn av slike, enn at de er prisgitt å leve alene (uten noen til å korrigere mors generelle hat mot menn) med en mor med slike holdninger: "Drit i ungene bare mor er fornøyd, og til helvete med alle mannsgriser"?)

 

Jeg vet ikke, men man kan begynne å lure, når man hører illsinte fundamentalistiske fedrehatende ekstremfeminister uttale seg, om det er bra at barn (og kanskje en sønn som etter hvert vokser opp og blir mer og mer som en såkalt "mannsgris" i deres øyne) er prisgitt et liv hos en sånn mor.

 

Eller om samfunnet i større grad burde gripe inn...

 

Jeg henviser her til uttalelser i flere debatter enn denne, og innlegget er ike nødvendigvis svar på dette innlegget heller, men mer generelt.Og det sjokkerer meg virkelig hva enkelte får seg til å si, for å sabotere all kontakt mellom barn og far!!

 

Jeg vil ikke gjengi de verste uttalelsene fra ekstremfeministene her, men HER har barnevern, barneombud og statsråder en jobb de snart må begynne å ta på alvor!!! Barna trenger deres hjelp, og å bli reddet fra slike mødre!!!

 

 

[Petter_33]

At ekstremfeministene mener at det IKKE er slik jeg og mange andre beskriver dagens lovverk ("mammaloven"), er i seg selv interessant: "føler vi veldig nå, eller tenker vi litt basert på foreliggende fakta også.......?"

 

Riktig artig er det når ekstremfeministene henger seg opp i at samme ting sies flere ganger og flere steder. Det liker de tydeligvis dårlig... Men heller ikke jeg har så langt sett noen grunn til å skifte mening fra innlegg til innlegg. Tvertimot: En så viktig ting som hva som er riktig og best for barna kan vel ikke sies ofte og mange steder nok, tenker nå jeg.

 

Men det som skiller meg fra ekstremfeministene tror jeg, er at jeg faktisk leser hva de lirer av seg, tenker over det, holder det opp mot den virkeligheten jeg etter hvert kjenner så alt for godt (og det gjelder jo meg og mange fedre jeg kjenner med meg), og jeg kommer hver eneste gang til at jo mindre kunnskap om hvordan det faktisk er, og/eller hvor mer i mot fedre (eller menn generelt) disse ekstremfeministene er, så er motstanden mot at barn skal se begge foreldrene sine større og større.

 

Det er fristende, og ikke så rent lite betimelig, å spørre seg om slike personer egentlig er egnede som mødre. Kanskje ville et fosterhjem vært bedre for barn av slike, enn at de er prisgitt å leve alene (uten noen til å korrigere mors generelle hat mot menn) med en mor med slike holdninger: "Drit i ungene bare mor er fornøyd, og til helvete med alle mannsgriser"?)

 

Jeg vet ikke, men man kan begynne å lure, når man hører illsinte fundamentalistiske fedrehatende ekstremfeminister uttale seg, om det er bra at barn (og kanskje en sønn som etter hvert vokser opp og blir mer og mer som en såkalt "mannsgris" i deres øyne) er prisgitt et liv hos en sånn mor.

 

Eller om samfunnet i større grad burde gripe inn...

 

Jeg henviser her til uttalelser i flere debatter enn denne, og innlegget er ikke nødvendigvis svar på innlegg i akkurat denne bebatten heller, men mer generelt. Og det sjokkerer meg virkelig hva enkelte får seg til å si i ulike nettdebatter, for å sabotere all kontakt mellom barn og far!!"

 

Jeg vil ikke gjengi de verste uttalelsene fra ekstremfeministene her, men HER har barnevern, barneombud og statsråder en jobb de snart må begynne å ta på alvor!!! Barna trenger deres hjelp, og å bli reddet fra slike mødre!!!

[Petter_33]

At ekstremfeministene mener at det IKKE er slik jeg og mange andre beskriver dagens lovverk ("mammaloven"), er i seg selv interessant: "føler vi veldig nå, eller tenker vi litt basert på foreliggende fakta også.......?"

 

Riktig artig er det når ekstremfeministene henger seg opp i at samme ting sies flere ganger og flere steder. Det liker de tydeligvis dårlig... Men heller ikke jeg har så langt sett noen grunn til å skifte mening fra innlegg til innlegg. Tvertimot: En så viktig ting som hva som er riktig og best for barna kan vel ikke sies ofte og mange steder nok, tenker nå jeg.

 

Men det som skiller meg fra ekstremfeministene tror jeg, er at jeg faktisk leser hva de lirer av seg, tenker over det, holder det opp mot den virkeligheten jeg etter hvert kjenner så alt for godt (og det gjelder jo meg og mange fedre jeg kjenner med meg), og jeg kommer hver eneste gang til at jo mindre kunnskap om hvordan det faktisk er, og/eller hvor mer i mot fedre (eller menn generelt) disse ekstremfeministene er, så er motstanden mot at barn skal se begge foreldrene sine større og større.

 

Det er fristende, og ikke så rent lite betimelig, å spørre seg om slike personer egentlig er egnede som mødre. Kanskje ville et fosterhjem vært bedre for barn av slike, enn at de er prisgitt å leve alene (uten noen til å korrigere mors generelle hat mot menn) med en mor med slike holdninger: "Drit i ungene bare mor er fornøyd, og til helvete med alle mannsgriser"?)

 

Jeg vet ikke, men man kan begynne å lure, når man hører illsinte fundamentalistiske fedrehatende ekstremfeminister uttale seg, om det er bra at barn (og kanskje en sønn som etter hvert vokser opp og blir mer og mer som en såkalt "mannsgris" i deres øyne) er prisgitt et liv hos en sånn mor.

 

Eller om samfunnet i større grad burde gripe inn...

 

Jeg henviser her til uttalelser i flere debatter enn denne, og innlegget er ikke nødvendigvis svar på innlegg i akkurat denne bebatten heller, men mer generelt. Og det sjokkerer meg virkelig hva enkelte får seg til å si i ulike nettdebatter, for å sabotere all kontakt mellom barn og far!!"

 

Jeg vil ikke gjengi de verste uttalelsene fra ekstremfeministene her, men HER har barnevern, barneombud og statsråder en jobb de snart må begynne å ta på alvor!!! Barna trenger deres hjelp, og å bli reddet fra slike mødre!!!

[Petter_33]

At ekstremfeministene mener at det IKKE er slik jeg og mange andre beskriver dagens lovverk ("mammaloven"), er i seg selv interessant: "føler vi veldig nå, eller tenker vi litt basert på foreliggende fakta også.......?"

 

Riktig artig er det når ekstremfeministene henger seg opp i at samme ting sies flere ganger og flere steder. Det liker de tydeligvis dårlig... Men heller ikke jeg har så langt sett noen grunn til å skifte mening fra innlegg til innlegg. Tvertimot: En så viktig ting som hva som er riktig og best for barna kan vel ikke sies ofte og mange steder nok, tenker nå jeg.

 

Men det som skiller meg fra ekstremfeministene tror jeg, er at jeg faktisk leser hva de lirer av seg, tenker over det, holder det opp mot den virkeligheten jeg etter hvert kjenner så alt for godt (og det gjelder jo meg og mange fedre jeg kjenner med meg), og jeg kommer hver eneste gang til at jo mindre kunnskap om hvordan det faktisk er, og/eller hvor mer i mot fedre (eller menn generelt) disse ekstremfeministene er, så er motstanden mot at barn skal se begge foreldrene sine større og større.

 

Det er fristende, og ikke så rent lite betimelig, å spørre seg om slike personer egentlig er egnede som mødre. Kanskje ville et fosterhjem vært bedre for barn av slike, enn at de er prisgitt å leve alene (uten noen til å korrigere mors generelle hat mot menn) med en mor med slike holdninger: "Drit i ungene bare mor er fornøyd, og til helvete med alle mannsgriser"?)

 

Jeg vet ikke, men man kan begynne å lure, når man hører illsinte fundamentalistiske fedrehatende ekstremfeminister uttale seg, om det er bra at barn (og kanskje en sønn som etter hvert vokser opp og blir mer og mer som en såkalt "mannsgris" i deres øyne) er prisgitt et liv hos en sånn mor.

 

Eller om samfunnet i større grad burde gripe inn...

 

Jeg henviser her til uttalelser i flere debatter enn denne, og innlegget er ikke nødvendigvis svar på innlegg i akkurat denne bebatten heller, men mer generelt. Og det sjokkerer meg virkelig hva enkelte får seg til å si i ulike nettdebatter, for å sabotere all kontakt mellom barn og far!!"

 

Jeg vil ikke gjengi de verste uttalelsene fra ekstremfeministene her, men HER har barnevern, barneombud og statsråder en jobb de snart må begynne å ta på alvor!!! Barna trenger deres hjelp, og å bli reddet fra slike mødre!!!

[Petter_33]

Nei det er ikke bra i det hele tatt!!

 

Fordi: et varsel om at f eks "om to måneder flytter jeg med ungen til Honningsvåg", betyr ikke annet enn at advokatene nok en gang kan gjøre seg fete, på fars og barnets bekostning!!!

 

Med en saksbehandling over to tre år, før far og barn EVENTUELT kan vinne frem, så vinner jeg de ikke frem - fordi barnet på det tidspunktet "har nærmest tilknytning til mor fordi barnet de siste to år ikke har sett far jevnlig" (fordi far selvsagt ikke har råd til å betale flypendling Oslo-Honningsvåg) "Barnets beste" blir da av retten konkludert å være at "barnet skal bo hos mor (i Honningsvåg)..." (

 

Annikken, dette var VELDIG skuffende, og feigt. Jeg håper nå bare at moren til mitt barn ikke lar seg inspirere til nok en ny runde som følge av dette! (Les mer i mine andre innlegg i andre fora). Den stakkars gutten har gått gjennom nok nå, og vil ikke tåle at moren nok en gang, med bl a din velsignelse hvis du er sitert riktig, river far ut av livet hans!!

 

HAR DU NOE SVAR PÅ DETTE, ANNIKEN?!??

[Petter_33]

Hvordan kan Anniken Huitfeldt sove godt om natten, når hun som BARNEMINISTER nødvendigvis må vite at det er tusenvis av barn i dette landet som ikke får sove, men ligger og gråter (i stillhet for at ikke mor skal bli 'lei seg') i savnet av faren sin? Har hun en samvittighet, eller er hun bare en feminist??

[Petter_33]

Hele regelverket virker dessverre som det er laget av mannehatende ekstremfeminister som driter i hvordan barna har det.

 

Hvis mor (og bare mor!) "synes det er best at barnet ikke ser far" - så blir det slik!

 

Og det ser jo unektelig ut som at det er fra denne gruppen kvinner BARNEMINISTERE håndplukkes (-og sparkes idet de begynner å tale barnas sak, jfr Karita).

 

Men det er ett problem flertallet står overfor. Alle vi som er genuint opptatt av at det er barnets rett til jevnlig kontakt med begge foreldrene iht FNs barnekonvensjon og almenne menneskerettigheter som er viktig her - FRAMFOR det som måtte gjøre mor (eller far) fornøyd.

Og det er følgende:

 

Det nytter ikke å snakke med ekstremister, selv om man prøver. De få gangene man blir enige og kommer til et kompromiss, er utgangspunktet at man møtes på midten.

 

Fornuftige mennesker i dialog med ekstremister vil derfor alltid tape.

 

Hvordan kan DU, Anniken Huitfeldt, sove godt om natten, når du som BARNEMINISTER nødvendigvis må vite at det er tusenvis av barn i dette landet som ikke får sove, men ligger og gråter (i stillhet for at ikke mor skal bli 'lei seg') i savnet av faren sin? Har du en samvittighet, eller er du bare en feminist?? Fortsetter du som du gjør nå, så svikter du alle disse barna. Betyr det noe som helst for deg? Eller?

[Petter_33]

Og du må gjerne svare, eller få en av statssekretærene dine til å svare, for dette lurer vi virkelig på.....(!)

[Petter_33]

http://www.tv2nyhetene.no/tabloid/article2714022.ece

[Petter_33]

Ellers så så jeg Tove Smaadahl på TV i går etter tragedien på Nesøya. Men etter det jeg selv har gått gjennom, undres jeg stadig over at det bare er symptombehandling og etterpåklokskap som står i fokus når slikt skjer. Jeg tror det er enkle tiltak som skal til for forebygge slike tragedier (som selvsagt ikke skal forsvares eller forståes ihjel, men det er lov å stille kritiske spørsmål):

 

Spørsmålet er vel hvor mange menneskeliv Tove Smaadahl virkelig vil ha på samvittigheten, før man er villige til å angripe årsakene og ikke bare symptomene i denne debatten. Det kan virke som om hun og andre har gjort det til sitt levebrød at menn skal drives til vannvidd for deretter å sole seg i rampelyset ved å kritisere det som skjedde. Den dagen vi sørger for at både mor, far og barn kan sitte igjen med verdighet, rettferdighet, og at barnet er sikret kontakt med begge foreldrene også etter et samlivsbrudd, er Tove Smaadahl og hennes medsøstre arbeidsledige. Og det er vel en fremtid sosionomene, advokatene og kvinnesakskvinnene frykter så mye at de er villige til å gå over lik for å beholde jobben, kan det se ut som...

[Petter_33]

Er det virkelig slik vi vil ha det? Med en vold mot barn som skal forties??:

 

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/53189

[EAAT]

Det er lenge siden du stilte såørsmålet, og det har kommer mange velstrukturerte svar. Jeg vil foreslå at mengden samvær som barnet som en norm skal ha med hver av foreldrene, skal gjenspeile hvor mye omsorg hver av foreldrene ga barnet før samlivsbruddet. Dersom den ene forelderen tok seg av 90 % av alt stell hjemme, all kontakt med skole og barnehage etc, så skal denne forelderen fremdeles ha 90 % av omsorgsdagene. Dersom omsorgsfordelingen var 50-50 før bruddet, så skal fordelingen fremdeles være 50-50 videre. Da vil kanskje innholdet i omsorgsoppgavene bli annerledes fordelt, ved at den ene forelderen må ta flere typer av omsorgsoppgaver enn hva forelderen hadde før bruddet. Etc hvis far aldri har lagt barnet før bruddet, så må han begynne å gjøre det hvis han da ikke kun skal ha samvær videre noen timer om gangen på dagtid. Men tiden og oppmerksomheten arnet får fra far, blir lik som før bruddet. Et slikt fordelingsprinsipp vil synliggjøre for foreldre at de må prioritere å bli kjent med barna sine og behovene deres mens begge foreldrene bor sammen. Jeg registrerer at det er mange fedre som oppdager verdien i å tilbringe tid med barna sine først etter at bruddet er et faktum. En vanlig årsak til at mor ikke vil at far skal ha så mye samvær, er utrygghet for om far klarer å ta seg av barnet hvis dett var problematisk for han å prioritere barnet i samlivet.

[EAAT]

Når det gjelder tilfeller der hovedomsorgspersonen velger å flytte til en annen kant av landet, så mener jeg at samværsforelderen bør ha plikt til å flytte etter. Det er selvfølgelig like viktig for begge foreldrene som sin egen del at de trives på bostedet sitt og har alle muligheter til å fritt velge bosted ut ifra tilbud om arbeid, nettverk etc. Imidlertid er det for barna mer viktig at den som tar seg mest av dem, trives med bostedet sitt, enn at den som tar seg minst av dem, har fått førstevalget sitt. Det er viktig for barna å fortsatt se begge foreldrene regelmessig. Det er den forelderen som har tatt minst ansvar for barna sine, som må tilpasse seg den andre forelderens valg på vegne av seg selv og barna.

 

Valg av bosted bør være til beste for barna enten foreldrene bor sammen eller ikke. Enslige foreldre er like kloke i sine valg som foreldre som bor sammen.

 

Dersom samværsforelderen har vært voldelig mot barna, enten direkte eller indirekte gjennom å ha vært voldelig mot mor, skal det være nok at det er mer enn 50 % sannsynlighet for at den voldsutsatte personen snakker sant. i slike tilfeller skal den voldelige forelderen pålegges å bo på en annen kant av landet, enten ved at vedkommende må flytte, eller ved at vedkommende pålegges å ikke flytte etter den voldsutsatte personen. Foreldre som utsetter barna sine for direkte eller indirekte vold, må gjennom kurs eller en-til-en behandling på Atlernativ til Vold etc før vedkommende får bo i nærheten av og i det hele tatt ha kontakt med barna sine igjen.

[EAAT]

Når det gjelder at samværsforelder skal varsles eller få andelning til å reagere på at hovedomsorgspersonen vil flytte, så vil det gjøre det farligere for hovedomsorgspersonen å komme seg unna med barnet i de tilfeller der samværsforelder har truet med drap etc. I slike tilfeller er det best å flytte først og da langt unna uten å varsle om at man kommer til å gjøre noe som vil utløse aggresjon mot seg selv.

[Anonym bruker]

Hei,jeg er nylig separert og er nå tvunget til å bli boende på fars hjemsted fordi han har gått rettens vei og fått hovedomsorg for barna, den minste er bare 1 år og ammes fortsatt! Jeg har bedre mulighet for jobb og rimelig bolig på mitt eget hjemsted,nå ruineres jeg økonomisk pga rettens avgjørelse som selvsagt er anket.

Barna fortviler og forstår ikke hvorfor de må bo mest hos sin far,som tidligere har jobbet mye. Jeg har vært hjemmeværende med alle barna og vi har flyttet etter barnas far pga hans jobb. Nå ønsker jeg å flytte for å bl.a. bedre mine egne muligheter for fast jobb,men må altså bli på fars hjemsted.

Jeg forteller denne historien for å belyse hvor mange ulike skjebner det finnes ved samlivsbrudd.

Barnas beste i denne saken kan diskuteres... det føles som om likestillingen er gått for langt og mannspanelet puster meg i ryggen.

Er det virkelig rettferdig for barna at far skal ha hovedomsorg når det er mor som har stilt opp hver dag av deres liv?

Svar på dine spørsmål:

1) Nei. Men det bør stilles høyere krav til foreldremekling! Min eksmann ville ikke mekle mer etter 3 timer,jeg ville ha separat mekling,men det fikk jeg ikke. Det var han som stevnet meg for retten,det burde vært forbudt når man nekter mer mekling! Konflikten mellom oss er verre enn noen gang.

2) 50/50 bør ikke være norm. Barna har ingen del i konflikten mellom foreldre og bør ikke tvinges til mer samvær med far/mor enn de er vant til. Dersom foreldrene har delt på omsorgen på barna før bruddet bør de selvsagt dele på omsorgen etter bruddet. Men det er ingen tvil om at stadig flere fedre "kjemper" for retten til barna for å skade mor og pga økonomi!

3)Vanlig samvær bør utvides for de som ønsker det. Det beste er å trappe gradvis opp,spesielt med små barn.

 

Forøvrig burde det finnes en lov mot å dømme fast bosted hos far for en baby som fortsatt ammes!

[Anonym bruker]

Jeg er nylig separert og har vært hjemmeværende med alle barna i mange år. Vi har flyttet rundt pga fars jobb, han har vært mye borte og det er jeg som har fulgt opp barna på nær sagt alt. Han stevnet meg for retten og fikk fast bosted for alle barna(den minste er bare 1 år og ammes fortsatt!Den eldste starter snart på skole). Retten vektla overhodet ikke tiden før bruddet,de mente barna ville få det best hos far fordi han er høyt utdannet og har en god jobb!!!! Det som talte mot meg var selvsagt at jeg ville flytte hjem igjen, med svært gode muligheter for en solid jobb og rimelig bolig.

Min eks klarer ikke å se barnas behov,han er ute etter hevn fordi jeg gikk fra han. Dessuten er han helt blendet av økonomiske motiver, men er dessverre svært god å snakke for seg... Barna gråter når jeg må levere dem tilbake til far og han bare ler... Fy f...!For et rettssystem vi har i Norge!

[Anonym bruker]

Det går rett og slett ikke an... sier du?

Det har allerede skjedd!

 

Far stevnet meg for retten for å få hovedomsorgen for våre barn fordi jeg ville flytte, og han fikk det! Alle barna er under skolealder,den minste er bare ett år og ammes fortsatt!

 

Forstå det den som kan...

[Taluna]

Bostedsforelderen skal også dele på reiseutgiftene til samværsforelderen!

[Taluna]

Kjære EAAT!

Jeg er helt enig med deg:-)

Fedre bør ta mer ansvar for barna mens foreldrene fortsatt er sammen, da tror jeg konfliktene blir mindre hvis det oppstår et brudd.

[Anonym bruker]

Hold munn og snakk for deg selv!

Det finnes faktisk barn her i landet som gråter hver gang mor må levere dem til pappaen sin,som står og vifter med hovedomsorgen uten å bry seg hva barna ønsker!!!!!

Men du blir vel i godt humør av dette innlegget,for det betyr jo at barna er mest hos sin far (koste hva det koste vil...)