Samvær, flytting og bosted- din mening?

[Anonym bruker]

1. Nei til å kunne nekte den andre å flytte på seg innelands. En slik lov kan gjøre livet vanskelig og fastlåst om man ønsker å flytte et annet sted pg.a jobb, studier, 'flytte hjem' til stedet en selv vokste opp etc.

 

2. 50/50 bør ikke være normen. Dette må være valgfritt. Forskning viser uansett at 50/50 for barn under 3 år kan være direkte skadelig for barnet.

 

3. Vanlig samvær kan godt utvides, men igjen, la det være valgfritt, la oss ha muligheten til å velge.

[Anonym bruker]

1. Pappa bør ikke kunne hindre mamma i noe som helst. Det er tross alt hennes liv

 

2. Halve tiden hos hver kan godt være normen. Men bør aldri idømmes dersom mors oppfatning av barnets beste er at barnet er mest hos henne.

 

3. Normen for vanlig samvær kan gjerne utvides. Men det må være frivillig (fra mors side) dersom barnet skal være mer hos far enn det som er normen i dag. Akkurat som det er frivillig fra fars side om han vil ha barnet så mye som mor gir.

 

 

;-)

[mor til to. 15mnd og 6år]

1. Samværsforeldre bør til en viss grad kunne hindre flytting av barnet. De hindrer ikke bostedsforeldrene i å flytte av den grunn. Men om vedkommende må flytte pga jobb hos seg selv eller samboer med felles barn er dette veldig synd. da ender de opp med splittet søsken som er vandt med å bo sammen, eller flere somk er alene siden de ikke orker tanken på å ikke ta med seg barna. Det bør her tas hensyn til at det er fler som har barn med to fedre.

 

2.Det er ikke bare mors oppfatning av barnets beste som bør være avgjørende her. Fars oppfatning må man også ta hensyn til. delt omsorg er fint det, men det kan ikke idømmes før det er økonomisk mulig for partene, de må få lik støtte på linje med andre, eller kommer foreldrene til å jobbe mer og ha mindre tid med barna enn om de hadde bare hatt vanlig samvær.

Dette må også ta hensyn til barnets alder. Små barn bør ha det trygt og stabilt. ikke vimse frem og tilbake. Samværet bør økes etterhvert som barnet blir eldre.

Jeg mener det bør få negative konsekvenser for samværsforeldre som ikke stiller opp på samvær. De bør kunne tas fra retten til vanlig samvær når de ikke kommer likevel. men må selvfølgelig få lov å komme på besøk, (da mener jeg at bostedsforeldre bør bite i seg hatet for barnets beste) eller ta han med på en liten tur, men ingen overnatting pga ustabilitet. Plutselig ikke sett pappa på lenge, fremdeles liten, og så kommer han plutselig å henter han. (når han var 1,5år) men å nekte blir jo vanskelig og da...

Jeg er i den situasjonen hvor jeg må jobbe hardt for å få dette til. Jobben til far kommer alltid først. Han ser far sin en gang i mnd kanskje, far pleier å si at han skal til foreldrene sine og at jeg skal kjøre han dit. men han kommer ikke selv om han lover gutten vår det 4,5år. Får veldig vondt av dette. Har prøvd å få han med på at det kan være hos foreldrene hans fast, gutten vår liker å være der, og må få lov å ha kontakt med de og. Så kan far la være å love noe og dukke opp der om han vil. Så hadde det blitt stabilt og greit for gutten vår.

Barnets beste er å ha mye tid med begge, men er ikke alle som stiller opp på det. Skulle hatt bot de og. Ikke betalt til mor men staten som straff for boikott av samvær de selv skriver under på. De kan jo la være å skrive en avtale. Men er vel redd for å måtte betale mer bidrag. Fjern forskjellern her. ødelegger mer enn det gjør godt for barna. ved tilnærmet lik omsørg ca 40/60 eller mer, bør dette fjernest.

Det bør settes minimum samvær for alder på barna. hvor samværforeldre må være til stede. er ikke bra å bli plasert bort hele tiden pga fradrag for samvær.

Bør jo kunne settes tilsvarende regler for tid med bostedsforeldrene også. Kan ikke jobbe hele tiden og kun ha barnepass. tenk på barna.

 

3. det er ikke mor som gir samvær, det er barnet som har rett på samvær. tving samværsforeldre også. de har vært med på det selv.

vil de ikke være med på dette kan de bli fratatt foreldreansvaret. kan gi dettte til en verge om dere mener barnets beste er at flere har ansvar.

 

Og sist men ikke minst:

FAR MÅ FÅ SAMME OPPTJENINGSRETT TIL FORELDREPERMIJON OG FORELDREPENGER VED FØDSEL. IKKE TVING FOLK TIL EN TREDELING FØR DETTE ER GJENNOMFØRT. ER ENIG I AT FAR MÅ FÅ SLIPPE TIL MER, MEN MAN MÅ VENET TIL BARNET SOVER NATTEN IGJENNOM UTEN PUPP, FOR AT MOR SKAL ORKE Å GÅ PÅ JOBB. ET ÅR PERMISJON. KANKJE 8MND TIL MÅR OG 4MND TIL FAR. UAVHENGIG AV TERMIN, MEN FØDSELSDATO. OG GÅ UT FRA TERMIN PÅ PREMATURE. IKKE STRAFF DE.

IKKE STRAFF FAR OG BARN OG FAMILIENS ØKONOMI PGA AT MOR IKKE HAR RETT PÅ ANNET EN ENGANGSSTØNAD. DET ER IKKE TIL BARNETS BESTE AT MOR MÅ TIDLIG UT I JOBB. TRO MEG JEG VET HVA JEG SNAKKER OM HER.

ER SLITEN MAMMA. 2MND GAMMEL BABY. FAR ER HJEMME OG JEG I 75% JOBB. BABY NEKTER FLASKE. FAR KJØRER FREM OG TILBAKE PGA AMMING OG AMMER OM NATTEN. OG JEG HAR EN PÅ 4,5 ÅR FRA FØR.

ELLER HADDE IKKE VI HATT RÅD TIL TAK OVER HODET.

[mor til to. 15mnd og 6år]

1.

Hva med det samværsforeldrene flyttet 3timer unna?

Skal han da kunne nekte meg i å flytte?

Her må det tenkes igjennom alle mulige situasjoner.

og forslaget bør være åpent for revurdering etter kort tid.

[Sarabara]

1) Det bør etter mitt syn være en rett til uttalelse og kanskje burde det være krav om mekling her. Men at den andre totalt kan nekte... NEI. At den ene da nekter kan bunne ut i sjalusi, ikke at man tenker på barnets beste!

 

2) Nei, jeg synes man skal ta såpass ansvar for barna at det tidlig i prosessen blir valgt et fast hjem for barnet, så kan heller de som ønsker og som får det til å fungere velge 50/50

 

3) Nei, la normen være slik den er. Valgfrihet tror jeg alle er tjent med. Barnet er heller ikke tjent med å være hos en samværsforelder som i prinsippet ikke ønsker mer samvær!

[Anniken-Huitfeldt]

Kjære alle sammen!

 

Først og fremst må jeg si tusen takk for stor respons og alle innleggene! Jeg er inne og leser hver dag, og setter pris på at dere har deler deres meninger og historier med meg.

 

Mange av dere skriver at foreldrene må bestemmme dette selv. Det er selvsagt helt riktig! Det er i utgangspunktet foreldrene selv som bestemmer og avtaler hvordan de skal ordne seg etter et samlivsbrudd. Det er ikke politikere, lov eller domstol som bestemmer det, og det skal det heller ikke være. Det er foreldrene som kjenner sine barn, og sin egen situasjon best, og vet best hva som vil fungere for dem.

 

Problemet oppstår når foreldrene ikke blir enige. Det er en fryktelig vanskelig situasjon, og da kan det være behov for å ha en lov som regulerer de vanskeligste spørsmålene. Og når konflikten tilspisser seg kan det også være behov for en domstol som kan ta den endelige avgjørelsen. Men det skjer ikke før en av partene ber om det. De endringene vi skal gjøre i loven, handler derfor først og fremst om de vanskelige situasjonene, hvor foreldrene ikke blir enige,

 

De spørsmålene jeg tok opp, om flytting, delt bosted og samværsnorm, bygger på forslag fra et offentlig utvalg ("barnelovutvalget") som har utredet saken. Hvis dere vil lese mer om hva utvalget har diskutert og foreslått kan dere gå inn på denne siden:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/NOUer/2008/nou-2008-9.html?id=508158

 

Utredningen har vært på en offentlig høringsrunde og forslag til lovendringer skal diskuteres og behandles både i departementet, regjeringen og på Stortinget. Det er kompliserte spørsmål å ta stilling til, så jeg setter stor pris på kontakten jeg har med dere her og at dere engasjerer dere og bidrar med synspunkter. Takk igjen!

 

Beste hilsen fra

 

Anniken Huitfeldt

 

[Anonym bruker]

Kjære Anniken,

 

kan du være så snill og ta opp teamet barnefordeling/samvær/foreldreansvar når far er fysisk og psykisk voldlig. Siden det i veldig mange saker som kommer til domstolen hvor det ikke blir tatt hensyn til at barnefar er voldlig (jeg vet at også mødre slår/terroriserer, men fedrene er som all statestikk sier verst). Nå er mitt spørsmål til deg, hvordan kan dere la dette være et ikke tema i disse sakene. Flertallet av kvinner og barn som blir lever med vold fortsetter å gjøre det i frykt for konsekvensene. Jeg har holdt ut i mange år selv fordi jeg ikke har sett annent i media enn at far skal ha samvær uansett bakgrunn og i de sakene som ligner min med konstant psykisk vold taper kvinnene og vi må sende barna til en voldlig far. Vil du beskytte dine barn, sender du de aldri til en voldlig far. Konsekvensen av dette er at mor blir i et voldlig forhold. Hvem er tjent med dette? Hvorfor blir vi tvingt til å dele foreldreansvar med en far som truer mor på livet? Se til Sverge, der har de tatt grep i dette. Flytteforbud er helt hårreisnde forslag og vil ødlegge enda mer for kvinner og barn med slike menn. Har ikke vi kvinner rett til å bo hvor vi vil? Dere vil gi menn som terrroriserer og slår enda mer makt. Er det vi som er utsatt for en voldlig mann som skal betale likestillingen her til lands? Jeg bare spør hvorfor ikke dette er et tema?

[Toffen99]

Kjære Annikken! Du må forstå at du står ovenfor det som kanskje er det største overgrep mot medmennesker i moderne tid. Fedre som kun blir tilgodesett med barnelovens ”vanlig samværsrett” burde automatisk bli kompensert med billighetserstatning for det overgrep han blir påført fordi han ikke får se sine barn i tilstrekkelig grad. Den norske stat bryter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og barnekonvensjonen på flere punkter. Ikke uten grunn reagerer fedre med ytterligheter ved å nekte å betale bidrag, nekte kontakt med barna og med vold og drap. Hvor mange møteulykker på norske veier er rett og slett selvmord?

 

Barnefordeling handler derfor primært om politikk og ikke om omsorgsevne. Det blir helt feil å definerer omsorgsrollen ut fra morsrollen og deretter fastsette hvor mye ”mor” det er i far. Mor er da ingen hellig ku.

 

[Anonym bruker]

1. Dette er et veldig vanskelig spørsmål.. Det blir jo feil å skulle hindre mor i å flytte vist hun egentlig må d for å si d sånn...Egentlig bør hver enkelt sak tas opp for en domstol eller lignende når det er stor uenighet om dette.

 

2. Et absolutt NEI NEI og atter NEI!!! Dette har vi prøvd ut med min manns barn.og det har ikke kommet spesielt mye godt ut av å ha 50/50 "deling" av barna... Vi har nå gjort om på dette, og både ungene og vi foreldrene har fått det mye bedre. Har ikke hørt om en eneste gang det har vært positivt for barna og hatt delt bodsted, ikke EN gang altså...

 

3, Vanlig samvær kan godt være på en slik måte som det allerede er.

[Gjest marie-s]

Men setter dere en lov på alt mulig vil også sjansen for konfliker bli enda større, jeg tenker bare på noe aburd som om noen skulle nekte meg og sønnen min og flytte dit vi ville.

 

Alle slike saker er jo veldig individuelle både når det gjelder foreldre og barn og det handler mye om følelser så hvordan skal en lov kunne klare å ta hennsyn til alt dette? Da må det nå være bedre om alle slike saker kom opp i retten og at foreldrene ble evaluert med f.eks. kamera en periode slik at man kan se hva som er best for barnet.

[Anonym bruker]

Dette toffen99 skriver her er forferdelig:

 

"Ikke uten grunn reagerer fedre med ytterligheter ved å nekte å betale bidrag, nekte kontakt med barna og med vold og drap. Hvor mange møteulykker på norske veier er rett og slett selvmord?"

 

Er det forståelig med trusler om SELVMORD, VOLD OG DRAP??

 

Så hva mener du er løsningen? At en far med et slikt potensielt handlesett og i hvert fall tankesett får hovedomsorgen? Eller er det bra at et barn må leve halve tiden i et slikt hjem for å gjøre far fornøyd nok til ikke å komme med trusler om å drepe?

 

Jeg synes dette sier nok, Anniken, om at dere må være svært forsikitg med å endre loven. Slik at ting ikke blir enda verre for kvinner og ikke minst for barn!

[Klart jeg kan!]

Forhør deg med Karita Bekkemellem Anniken. Der vi du finne gode løsninger. Hun har god kompetanse med dette, som du har god bruk for. Lykke til.

[Anonym bruker]

Ta heller hensyn til en som ikke er mest opptatt av å få kjolekomplimenter:) Jeg synes hvertfall ikke Karita Bekkemellems forslag om at retten skal idømme delt bosted der foreldre er i konflikt er særlig smart.

 

Gå heller til forskningen Anniken. Hva sier forskning om dette med delt bosted? Hvordan fungerer barn? Hva er primær tilknytning og hvorfor er det som oftest (men ikke alltid) mor som er primær omsorgsperson? Hvorfor bør et barn få bo det meste av tiden hos denne primærpersonen?

 

Jeg synes du bør høre på Reidar Hjermann. Han virker som en klok og god mann i denne saken. Han vil helt klart det beste for barna!

 

[zephyre]

2. Bør halvparten av tiden både hos mamma og pappa være normen for samvær for alle, eller bør domstolen i utgangspunktet dømme til et fast bosted dersom det er uenighet mellom mamma og pappa?

 

JA uten tvil bør normen være 50 50, i dag skaper normen konflikter, fordi mor vet at hun ikke behøver å gi noe annet en "vanlig" samvær, og i de fleste rettsavgjørelser så kan far vanligvis bare forvente å få maksimalt 2 kvelder til ekstra pr måned. Dette KUN pga at man ikke har mulighet til å dømme til delt bosted.

I tillegg bør bevisbyrden legges over på den av partene som ønsker at den andre parten skal ha mindre samvær. I dag må man bevise at man er "godt nok egnet" eller at man er en bedre omsorgsperson enn den andre, I de aller fleste tilfeller er nok begge parter like gode omsorgspersoner for sitt eget barn.

 

3. Bør vi utvide normen for det som kalles vanlig samvær?

I dag er vanlig samvær annenhver helg, og en gang i uka. I tillegg kommer to ukes sommerferie og annenhver jule- og påskeferie.

 

JA se svaret over, det vil være konfliktdempende i de fleste tilfeller

 

 

Jeg har nå sittet og ventet på denne nye loven i nesten 3 år, skulle ikke denne legges fram nå den 3. september? etter å ha blitt utsatt fra 15.10 2007? (som igjen var en utsetting fra mars 2007)?

 

Om ikke denne loven snart kommer så ser jeg ikke noen annen utvei enn å dra min eks kone innfor rettsaparatet, og med dagens lovverk så må jeg da søke hoved samværs retten. selv om jeg egentlig vil ha en 50-50 løsning

[Anonym bruker]

Se på bildet av babyen til høyre og tenk på at denne babyen må bli kastet fra det ene hjemmet til det andre. Virker det bra? Også tenker du på far. Hvem virker mest skjør, hvem bør vi beskytte?

 

Tenk om en kunne få far til å forstå at dette ikke er en kamp som må vinnes 50/50 men som må vinnes ved at barnet får det best mulig. Man trenger ikke ha barnet hos seg 50% av tiden for å være en god far.

 

Jeg kjenner en som før ble utsatt for en 50/50 deling og når hun var hos pappaen overså han henne og var som oftest ikke hjemme. Etter jentas ønske byttet de tilbake til vanlig samværsordning og pappaen gir henne nå 100% når de er sammen og hun forguder ham:)

[zephyre]

"Gå heller til forskningen Anniken. Hva sier forskning om dette med delt bosted? Hvordan fungerer barn? Hva er primær tilknytning og hvorfor er det som oftest (men ikke alltid) mor som er primær omsorgsperson? Hvorfor bør et barn få bo det meste av tiden hos denne primærpersonen?"

 

Problemet er såklart at det IKKE finnes forskning på delt bosted i sammenlignbare land, da det kun er island (tror jeg) hvor retten har mulighet til å idømme dette. Her i norge virker det faktisk som om de aller aller fleste de siste 8-10 årene, som kommer til enighet seg imellom, faktisk praktiserer delt bosted. Men dette fanger jo ikke systemet opp, og dermed kommer det heller ikke noe forskning på det. Men det finnes MASSE forskning på dårlige resultater av barn som bor og flytter mellom foreldrene flere ganger pr uke, og det stadig er konflikt mellom foreldrene.

 

Slik loven er i dag med at far blir sett på som en mindreverdig forelder, skaper konflikter, det er ikke til å komme utenom. Faktisk er dagens lov slik at far kun plikter, og ingen rettigheter, Barnet burde komme fremst, og dermed bør også mor og far ha like plikter og rettigheter. Husk denne lovanvendelsen vil kun komme til å bli brukt mellom likeverdige foreldre som ikke kommer til enighet.

Der den ene parten er mindre egnet som foreldre, vil ikke dette gjelde.

 

[zephyre]

Se på bildet av babyen til høyre og tenk på at denne babyen må bli kastet fra det ene hjemmet til det andre. Virker det bra? Også tenker du på far. Hvem virker mest skjør, hvem bør vi beskytte?

 

nettopp hvem skal beskyttes?

Jeg skal gi deg et eksempel fra min siste jul.

 

Det var 13 dagers juleferie, i henhold til dagens lovverk skal julen deles mellom 24.des og 31.des.

det er kun en uke, og denne skal deles likt, men så er det skoleferie på hver side av de dagen, og de er ikke regulert i loven, jeg forsøkte å få til at min eks skulle ha henne 7 dager og jeg 6 dager sammenhengende, men nei da, min datter som da var 8 måtte flyttes 6 ganger i løpet av 13 dager, hun sa det selv at hun syns det ble litt mye mas................

 

Dette skjer fordi MOR KAN KREVE DET.

[Anonym bruker]

Hei.

Flott at du tar opp disse spørsmålene.

 

1. En bør ikke kunne flytte hvor som helst i landet uten samtykke fra den andre forelderen, men det bør heller ikke bli slik at en er bunnet til samme skolekrets. Særlig i byer med store prisforskjeller fra bydel til bydel kan det være økonomisk umulig for mor eller far å bli boende i samme område. Regelen bør heller sette en begrensning på avstanden fra den andre forelderen slik at samværet ikke lider under at den ene flytter.

 

2. Jeg mener at alle barn bør ha ETT sted å bo! Barn under 3 år bør ikke overnatte hos den forelderen der det ikke bor, men ha hyppig samvær på dagtid. Opp til skolealder bør periodene med overnatting være begrenset til helger eks torsdag-søndag.

Dette begrunner jeg i barns behov for trygghet og forutsigbarhet. Før de har knyttet seg til omsorgspersonene sine tror jeg det er et stort stress for barnet å sove borte fra hjemmet. Etterhvert blir det lettere, men barn under skolealder har en begrenset følelse for tid og det kan bli for urolig og uforutsigbart om man praktiserer f.eks. en uke hos mor og en hos far. Med en slik ordning tar vi hensyn til de voksne, ikke til barnets beste (noe jeg synes går igjen selv om det står så fint i lovverket at barnet skal stå i sentrum).

 

Etter at barnet har begynt på skole har det en større forståelse for tidsperspektivet, men selv skolebarn bør ha rett til et hjem! Selv voksne vil nødig ha flere steder å bo om de kan velge selv.

 

3. Jeg mener dette er en god ordning, men siden de fleste i har tre ukers sommerferie bør det utvides til 3 uker samvær om sommeren.

 

Lykke til med arbeidet! Jeg håper du også benytter deg av barneombud Jahrmann. Han er en svært fornuftig mann og den eneste jeg har hørt i debatten som virkelig setter barnet i sentrum og som tar hensyn til et barns utvikling i denne sammenheng.

 

[Gjest]

1. Mange mødre er fortvilet over at pappa bare forsvinner etter samlivsbrudd. Mange kommer til megling med ønske om delt omsorg - mens far ikke vil. Far syns det er mye enklere å betale bidrag og stille opp annenhver helg - og klage høylydt over størrelsen på bidraget og at han "aldri får se ungene". Hvordan har du tenkt å forsvare flytteforbud utelukkende for omsorgsforelderen som har nok å gjøre, mens du hopper bukk over det faktum at dersom barnas rett til samvær skal være det viktige må du OGSÅ regulere samværsforeldres adgang til å vanskeliggjøre samvær.

 

hvorfor kan du ikke være litt opptatt av dette, Anniken? hvorfor kan du ikke gå i bresjen for de som faktisk gjør jobben her?

 

2. Jeg tror ikke vi får slutt på at 90% av kvinnene ender opp som aleneforsørgere før menn tvinges til å delta på like linje. Kan hende er tvungen delt omsorg veien å gå. Kan hende må du starte tidligere. Kan hende må du gå inn for egen opptjeningsrett for far til svangerskapspermisjon, slik at det faktisk lønner seg for familiene å få far hjem.

 

Alle ser at fedre som stiller opp I samlivet stiller opp etter samlivet. Men mens menn stiller opp etter vilje, stiller kvinner opp fordi de må. Det er lett å snakke om valg for den som intet valg har. Hva skal mor gjøre når far ikke vil da, Anniken?

 

3. Fordel ansvaret. Ikke la det være så lettvint for far å dumpe ansvaret for barna på mor etter samlivsbrudd. Hvorfor i all verden skal en far som ikke gidder stille opp ha rett til å nekte barn navnebytte, pass og bankkonti? Eller helsehjelp? Hvorfor skal han ha rett til å nekte mor å bo akkurat hvor hun vil, så lenge han ikke bidrar med noe?

 

og til slutt et lite hjertesukk.... hvorfor i all verden er du ikke opptatt av samværsforeldre som saboterer samvær? hvorfor kan du ikke høre på hva problemet faktisk går i? Hvorfor er det umulig å lytte til familievernkontorene og -meglerne rundt om?

 

Er du TOTALT blind for at det STORE problemet med samværssabotasje er samværsforeldre som gir faen etter samlivsbrudd? Hvorfor gjør du ikke noe med dem? Vil du ikke se? Eller skriker F2F altfor høyt om de få få omsorgsforeldre som blir bøtelagt for å sabotere?

 

kan du VÆRE SÅ SNILL og stikke fingeren i jorda og se på det STORE problemet?

[Gjest]

Men du tante.... Hva skal vi gjøre med samværsforeldres sabotasje, da? Bør ikke de straffes økonomisk også?

 

[Gjest]

Dersom det hadde vært sant at "samværsforeldre som vil benytte seg av den nye barneloven for å hindre flytting kun vil få medhold hvis det er til barnas beste, og at ”opplagte” scenarioer som trekkes frem av motstanderne i praksis vil bli løst raskt" så hadde mange barn sluppet å oppleve at samværsforeldre som ikke har stilt opp på årevis hverken med bidrag og samvær kunne blokkere at barna får seg pass eller bankkonti - eller få lov til å bytte navn eller ta seg en sommerjobb.

 

Beklageligvis er det få plikter forbundet med å være samværsforelder. Rettigheter har de imidlertid flust av.

[Gjest]

 

Slik loven er i dag med at far blir sett på som en mindreverdig forelder, skaper konflikter, det er ikke til å komme utenom. Faktisk er dagens lov slik at far kun plikter, og ingen rettigheter, Barnet burde komme fremst, og dermed bør også mor og far ha like plikter og rettigheter. Husk denne lovanvendelsen vil kun komme til å bli brukt mellom likeverdige foreldre som ikke kommer til enighet.

Der den ene parten er mindre egnet som foreldre, vil ikke dette gjelde.

 

For noe forbannet vås! HVOR står det i loven at far ikke er likeverdig forelder? Loven er fullstendig kjønnsnøytral - så vennligst underbygg påstandene dine med HENVISNINGER.

 

Fedre har ingen plikter utover bidragsplikten. Fedre kan sabotere samvær uten risiko, holde seg unna i årevis, drite i barna sine og fremdeles ha rettigheter til å blokkere barnas sjanser til bankkonti, pass og sommerjobb. DET er faktum. Ingen plikter - KUN rettigheter.

[zephyre]

For noe forbannet vås! HVOR står det i loven at far ikke er likeverdig forelder? Loven er fullstendig kjønnsnøytral - så vennligst underbygg påstandene dine med HENVISNINGER.

 

Fedre har ingen plikter utover bidragsplikten. Fedre kan sabotere samvær uten risiko, holde seg unna i årevis, drite i barna sine og fremdeles ha rettigheter til å blokkere barnas sjanser til bankkonti, pass og sommerjobb. DET er faktum. Ingen plikter - KUN rettigheter.

 

www.lovdata.no , søk på samvær barn far, sjekk hvilke rettigheter far har.

OK det er "kjønnsnøytralt" i loven men rettspraksis viser at det i 87% av tilfellene er mor som får hovedsamværet, ergo Loven legger opp til at far er en mindreverdig foreldre.

 

angående fedre som holder seg unna så er det faktisk ikke dem denne lovendringen gjelder, denne lovendringen gjelder likeverdige foreldre som ikke kommer til enighet.

[zephyre]

Foreldre som ikke stiller opp, er faktisk dekket i loven i dag, den andre foreldren får relativt enkelt medhold i å få 100% foreldreansvar i slike tilfeller. Ofte kan man også (om man ønsker det) få besøksforbud mot den foreldren som nekter å stille opp. Bidraget kan bli indrevet av innkrevingssentralen.

Så det er ikke denne saken den nye barneloven trenger å gjøre noe med.

Derimot trenger den som ikke har hovedsamværet lik rettighet som den som har hovedsamværet.

[Gjest]

Dette er renspikket vas fra ende til annen. Det skal svært mye til for å ta fra noen foreldreansvaret - les noen rettsavgjørelser i mishandlingssaker der overgriper/samværsforelder har fått beholde foreldreansvaret. Og således kan nekte barn å ta seg en sommerjobb, bytte navn, etablere bankkonti, få seg pass og reise utenlands.

 

Et besøksforbud må være bundet til en trusselsituasjon. De fedrene det her er snakk om er de som gir faen. De gjør INGENTING for å oppsøke barnet, de bare melder seg ut og vil sitte på avstand og ha rettigheter til å vase inn og ut av barnets liv akkruat som det passer dem. Man får ikke besøksforbud mot noen som ikke utgjør en trussel. Du snakker enten mot bedre vitende, eller så vet du rett og slett ikke hva du snakker om.

 

HVIS det for zephyre er viktig at BARNA har rettigheter til samvær så burde det være uproblematisk å se at dette gigantiske problemet med samværsforeldre som gir f... må behandles i den nye barneloven. Det er ikke her snakk om at en som melder seg ut og sitter på avstand skal ha like mye rettigheter som den som er der hver dag og gjør jobben alene - selv om det er rimelig åpenbart at vedkommende "forelder" bør fratas alt av rettigheter. Den som ikke bidrar bør heller ikke ha noen makt.

Det er her snakk om å styrke barnets rettigheter ifht den som ikke gidder.

 

Hvis du er LITT opptatt av ungenes samværsrett har du ingen problemer med dette.