Er jeg kjip?

[Lillemus&mamma'n]

Jeg har nettopp testet positivt, er 4+4 i dag. Har selvfølgelig fortalt det til barnets far og legen(...), men har ikke tenkt til å fortelle det til NOEN andre før etter 12 uker. Kommer sikkert til å sprekke og si det til kusina mi ganske snart, men jeg orker ikke å involvere foreldre og svigerforeldre ennå, og venninnene mine vil jeg helst vente så lenge som mulig med å si det til, for det er en sånn "jeg visste det før alle andre"- mentalitet blant dem, og jeg har ikke lyst til å gi dem gleden av å være den som forteller det... Er jeg bare kjip, eller er det lov å holde det for seg selv så lenge man kan?

[Anonym bruker]

Nei du er ikke kjip!! Dette er ditt valg, og det må andre respektere! Jeg skulle liksom ikke si det til så mange jeg heller, men det er ikke lett..... hehe. Lykke til!

[Elisan]

Du er ikke kjip, jeg skal heller ikke si det til NOEN! Det er to vennepar av oss som har mistet før 3 mnd har gått. . Jeg kjenner igjen en "jeg visste det" mentaliteten. For oss er det sånn at alle spør etc om vi ikke snart skal ha barn . . drit lei det der.. nei, de skal nok få seg en overraskelse, men ikke ennå .. hi hi!!

[Lillemus&mamma'n]

Ja, er ikke de irriterende?! Jeg var alvorlig syk for tre år siden og måtte gå på kraftige medisiner et års tid etterpå, da spurte min sensitive onkel min far (!) i juleselskap om når han skulle få seg barnebarn (jeg ble enebarn da jeg var 16, så det var vel ingen tvil om hvem som skulle fikse det barnebarnet), ti minutter etter spurte han min mann om han "vet hvordan man gjør det"... Fortsatt ikke venner med han, for å si det sånn- han blir nok den siste som får vite noe. Har også et par middelaldrende damer på jobben som staqdig spør om ikke det er "på tide" snart, og spør om jeg er gravid hver gang jeg er svimmel, kvalm eller har vondt i hodet! Dustedamer!

[lillemaiblomst]

Jeg må bare slutte meg til dere andre. Jeg og samboeren min vil egentlig ikke si det før tre måneder er gått. Akkurat dette med venninner er litt tricky. Vi har hatt tidenes babyboom i både min og hans vennegjeng, og alle spør oss hele tiden om vi ikke skal ha barn snart, og når vi svarer at "nei, ikke enda" så er det ingen som tror oss. De har jo rett, men jeg liker ikke at jeg blir tvunget til å lyve hele tiden!! Kan man ikke få ha sin kjønnsakt og forplantning i fred?

 

Jeg føler meg som jeg spiller ping-pong med fem motstandere samtidig, så ofte føles det ut som om jeg parerer hint om familieforøkelse. Sist gang vi besøkte mamma spratt hun frem og viste meg et par baby-sko hun hadde strikket, og hvem disse skoene var til må du ikke spørre meg om. Jeg elsker henne, men hun er nettopp typen til å komme med en uttalelse a la "Jeg visste det før du visste det selv".. eller for å sitere korrekt "æ vesste de før ho xxx jore det sjøll, æ har fådd fire onga, ingen lure mæ" Skikkelig irriterende. Vel, hun er i Tyrkia for øyeblikket, og jeg er en uke forsinket med mensen, og strek nr 2 på graviditetstestene blir kraftigere for hver dag. Så hvis hun noensinne forsøker seg på argumentet om at hun visste det først, så skal jeg rope høyt at "da lå du på stranda i Tyrkia, full av Pina Colada, du visste ikke engang ditt eget navn" ha ha ha! Som dere skjønner har jeg planene klare.

 

Jeg kommer heller ikke si noe til venninner før jeg er i 9 måned, for merkelig nok er jeg litt mett av babyprat i gjengen etter 3 fødsler denne sommeren.

 

Skål for privatlivet!! eh... nei forresten.. ikke skål... he he he... Tar tid å venne seg til dette ;o)

 

Vi ses på fødestuen den 01.mai!

[Lillemus&mamma'n]

Jeg har litt lyst til å se hvor lenge jeg klarer å holde det hemmelig for venner og kolleger. Kusina mi veit det alt, men det er omtrent som å fortelle det til meg selv- jeg trenger en støtte jeg som er så mye alene hjemme, sjefen min må jeg vel si det til ganske snart, i og med at jeg skal følges opp på sykehuset, og derfor ikke har særlig kontroll på når jeg blir kalt inn, men har ikke tenkt til å si noe til familien før uke 12, og så får vi se hvor lenge jeg klarer å holde kjeft rundt gribbene etter det ; )

Vi skåler, vi, maiblomst- i vann...

[to_tette?]

Nei, du er ikke kjip!

Jeg tror faktisk det er helt vanlig å ikke fortelle det for uke 12. Jeg fortalte det til min mor etter 8 uker, men ikke til noen andre (bortsett fra barnefar selvfølgelig) Følte at jeg måtte ha hennes støtte hvis det ikke gikk bra.