Det ble ikke setefødsel, men keisersnitt: min opplevelse!

[Anonym bruker]

Jeg hadde hele tida forberedt meg på setefødsel. Vi hadde vært på flere UL, og ved siste sjekk ble bekken undersøkt. Jeg hadde gode bekkenmål, og str på baby'n ble anslått til å være mellom 3200-3800 gr. Legen anbefalte å gå for setefødsel da.

 

Vi fikk tidspunkt til igangsetting to dager etter. De ville ikke ha meg på overtid når det var snakk om setefødsel.

 

Dagen før fødselen var hormoner og følelser et eneste stort kaos! Jeg syntes det var rart å vite tidspunktet, og gruet meg og gledet meg annenhver gang. Formen hadde ikke vært den beste siste tida.

 

Da vi kom på sykehuset kl 9 som avtalt, skulle vi inn for en siste UL sjekk. De skulle sjekke babyens hodestilling. Men hodet var ikke slik so m legen ønsket. Baby'n skulle se ned/ ha haka på brystet, men han satt og så opp. Han ville ikke gjennomføre en setefødsel på meg da.

Så da ble alternativet KS. Jeg fikk hjertet i halsen for tanken på KS hadde ikke streifet meg. Jeg var så oppsatt på setefødsel og hvordan det ville gå.

 

Operasjonstua var ledig så vi kunne få komme opp om ca to timer. I mens skulle vi være på føden og jeg skulle bli klargjort for operasjon. Jeg var utrolig glad for å bli kastet ut i det, og ikke visste på forhånd, for jeg ville gruet meg så jeg ville blitt syk!!

 

Jeg fikk satt veneflon i hånda, kateter og vaska. Den i hånda var litt vond, mens kateteret var ikke vondt i det hele tatt! Jeg fikk snakke med en lege som informerte meg om hva som skulle skje. I det hele tatt fikk jeg veldig god info!!

En del venting ble det, og tida ble lang for jeg var spent og tørst!! Jeg måtte jo faste...

 

Etter et par timer ble jeg henta. Mannen min måtte vente på legen, så jeg ble trilla opp alene. Jeg var så redd at jeg rista! har aldri en gang sydd. Jeg ble lagt over på en anen seng/ benk. Jeg måtte sitte foroverbøyd mens de satte spinalbedøvelsen i ryggen. Det var ikke særlig vondt. Stikket i hånda var mye vondere! Så surra de føttene mine med bandasje (pga blodgjennomstrømminga). Bedøvelsen virka nesten med en gang. En merkelig følelse å være lam altså!!

De dekka over meg med denne duken etter å ha vaska magen skikkelig. Hendene mine lå ut til siden for at de skulle ha veneflonen tilgjengelig. Jeg hadde slike som måler hjertetakt på brystet og pulsmåler eller hva det er på fingeren.

Mannen min kom inn grønnkledd når jeg var klar. De sjekka om bedøvelsa virka med å stikke meg.

 

Plutselig hadde de begynt. Jeg kjente rugging, og måtte spørre. Hørte en slags surklelyd da de sugde ut fostervannet, og at de trykka på magen min. Så var jenta ute!! 2- 3 min tok det!! Mannen min ble med ut for å tørke henne, og jeg hørte skrikinga hele tida:) De kom inn å la henne til kinnet mitt så jeg fikk se og kjenne, før de forsvant med henne til føden. Der målte de og veide de henne og slappa av litt.

 

Jeg ble lappa sammen, og alt tok en halv time. Jeg følte meg alene uten kjæresten min mens de sydde da... Deretter ble jeg trilla på overvåkinga. Der lå jeg i to tre timer. Etter kanskje en time så kom endelig mannen min med vesla!! Hun var stoor! 4170 og 50 cm. Hode omkretsen var også stor, 38 cm. Så jeg synes det var greit at hun kom denne veien når det var setefødsel.

 

Etterpå fikk jeg en del smertestillende. Selve fødselen gikk jo fort på denne måten, men det var mye vondere etterpå! Hadde jeg fått velge ville jeg født på vanlig måte. Men nå ble det slik, og det var greit at de er forsiktige. Nå har jeg kommet hjem, og det er ti dager siden KS. Fortsatt kjenner jeg såret. Stiftene ble tatt i dag, så nå har jeg en bekymring mindre. Men jeg klare fortsatt ikke ligge på den ene sida. Det bir vondt inne i magen.

 

Uansett, det er ikke så ille å ta KS. Stikkinga og det var helt greit enda jeg er redd sprøyter og slik! Det som ikke var så gøy var tida etterpå. Det var godt med den hjelpa jeg kunne få på sykehuset.

 

Håper innlegget hjelper noen:)

[Nina_J]

Så flott at ks ditt gikk så bra da!

Jeg skal også ha ks, og har vært/er nervøs for alt som skal skje egentlig, men det var godt å høre historien din

Vet det blir sårt etterpå, men det skal jeg takle. Er mest nervøs for hele prosedyren jeg. Men det går jo som regel utrolig bra da! Har ikke hørt noen skrekkhistorier fra de jeg kjenner som har tatt planlagt ks ihvertfall.

[Anonym bruker]

Det var bra at innlegget mitt var til hjelp...

 

Jeg vil bare føye til at selve ks gikk veeeldig bra! Fikk snakket med leger på forhånd, og de ga så god informasjon. Både om rutiner og hva som kunne komme uventet (at de trykka på magen min for å trykke ut babyen, og at de kom sugelyd da de sugde ut fostervannet).

 

Det var mange til stedet, og alt gikk på skinner! Alle hadde sin oppgave og virket veldig trygge på det de holdt på med.

 

I tillegg gikk det så overraskende raskt! Jenta var ute før jeg nesten oppdaga at de hadde begynt. Og syinga gikk også fort. Jeg mener det måtte ta kortere tid enn den halvtimen det tok, men jeg vet ikke...

 

I bunn og grunn er det ikke noe å gruve seg til.

Jeg ønsker at jeg kunne føde normalt denne gangen også fordi jeg har en 2 åring som jeg ønsker å kunne løfte og henge med på.