Vil ikke ha kos...

[Anonym bruker]

vet ikke om dette kommer under riktig forum, men min sønn på 2 år vil ikke gi meg kos og klem når jeg henter i barnehagen. Han startet nå for 1 uke siden og har ikke hatt problemer med tilvenningen overhodet. Andre barn kommer liksom ikke fort nok i armene til foreldrene, men poden min virker så likegyldig... bryr seg liksom ikke om jeg er der eller ikke..

Dette er IKKE noen god følelse, som om han ikke er glad i meg...

Har noen andre opplevd liknende og vil det forandre seg??

Synes det er vondt og flaut..

[Min lille familie og meg]

Har det på omtrent samme måte. Han er snart 3 år nå, har gått i barnehage i 2 år. Kan ikke huske at han en eneste gang har kommet og gitt meg klem når jeg har kommet for å hente. Har opplevd noen få ganger at han har kommet løpende mot meg, kjent gleden over at han kommer, og skuffelsen over å oppdage at det var sykkelen eller en annen leke like bak meg han ville ha.

 

Han kan noen ganger vise glede over at jeg kommer, sånn at jeg kan se på han og det han gjør, men han vil aldri hjem. Jeg tar det som et tegn på at han har det bra i barnehagen. Men det føles vondt innimellom.

 

Vet at han har det bra hjemme. Han er også veldig kosete hjemme, så jeg får jo bekreftelser på at han er glad i meg. Men ja, jeg syns også at hentesituasjonen er flau innimellom.

 

Det har vel ikke endret seg for oss, ikke noe mer enn at jeg er mer vant til det og sjeldnere opplever det som flaut og vondt. Vet jo ikke hvordan det blir for dere, men håper det går bra!

 

[Anonym bruker]

Da jenta mi begnte i fjor, da ble hun sur når jeg kom å henta ho. Hun så surt på meg og sa neeeei, vil ikke være med deg hjem.......

 

JEg så andre barn løpe hennrykt inn i armene til mamman sin, og der sto jeg, og måtte lokke og lure for å få prinsessa med hejm...

 

Flaut, og pinlig, og det gikk på morsfølelsen føs..................

 

Først i sommer så løsna det, og nå kommer hun løpende, og gir meg en goooood klem.

 

Så selv om jeg vet det er jævlig, så går det nok over............

 

Håper det går fort.

[meg og jentene]

Dette må du IKKE ta personlig. Du er kjempeheldig som har et barn som trives så godt i barnehagen. Og han har jo bare gått i barnehagen i en uke, tenk så mye nytt og spennende det er for han! Jeg har en jente som flere ganger har vært helt alvorlig når hun ser meg komme, mens jeg ser andre barn løpe i armene til foreldrene sine. Heldigvis er det andre dager hun kommer løpende med et smil Og nesten hver eneste dag, vil hun ikke hjem! Sier nei nei når jeg sier vi skal gå, og finner på tusen ting hun må gjøre før vi går. Flere ganger har jeg måttet ta henne gråtende med meg fordi hun ikke vil gå hjem. Jeg synes ikke det er noe flaut, bare glad hun endelig trives så godt. (Vi hadde vanskelig tilvenning).