Trenger råd og hjelp

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 9 år, han har vært på utredning for adhd, fikk ikke diagnosen adhd, men like etter vi fikk besjeden så fikk jeg diagnosen. Men sønnen min er veldig sta, aggressiv, veldig uro i kroppen, problemer med konsentrasjonen. Men han er bare sånn hjemme å ikke på skolen. Han kan gå i buttikker å grave i skuffer og spørre de som jobber der om han kan få litt avhvert. Jeg blir ganske flau når han holder på sånn. Han blir fort sinna når han ikke får vilja si, så da får han skikkelige raserianfall og da ender det med han slår, sparker, og hiver ting rundt seg. Han har 2 søstre som han går løs på også. De er mange ganger redde for han når han setter igang.Han må lee seg hele tiden, når han skal sitte rolig så har han bestandig unnskyldning for å gå. Lekser vil han ikke gjøre.Det er flere i familien som har adhd. Så jeg ser mye likhet i han og hos meg og de andre. Men de på bup vil ikke høre på meg. Jeg føler meg så maktesløs og vet ikke åssen jeg skal takle hverdagen uten at det skal by på trøbbel hver gang. Er det noen som kan gi meg råd om hva jeg kan gjøre?

[Anonym bruker]

Dersom det er kun en person som har utredet, så be om "second opinion" fra en annen. Om du må, så få henvisning til PPT. De tar testene, men setter ikke diagnosen. Det får de en barnelege til å gjøre.

[Anonym bruker]

Han ble utredet hos nevropsykolog, og han skrev på rapporten at han hadde mye adhd symptomer. Men når vi kom tilbake til bup så ble det ikke noe mere med det. Jeg har holdt på i snart 4 år men er ingen som vil hjelpe meg. Det eneste de kan hjelpe meg er et foreldreveiledning de har på barneværnet. Men det kan ta fra 4 til 9 mnd før jeg er ferdig der. Men er nå jeg trenger hjelp.

[Anonym bruker]

BUP har annet opplegg en bare utredning. Kanskje du skulle søke støtte hos barnevernet? Det har jeg fått, og det virker godt på andre etater;)

 

Jeg vet av erfaring at barnevernet kan få tak i god hjelp og rettledning. Bl. a. gjennom BUF-etat(fylkeskommunalt, ikke BUP). Vi har god hjelp av noe som heter FNT(familie- og nettverks-tiltak). Veldig bra opplegg, men dog ganske "invaderende" i hjemmet:) De jobber med barnet/ungdommen(vanligvis ungdom) og foreldre i deres eget hjem. Møter 1 gang i uken. Jeg mener det finnes lignende tiltak for barn under ungdomsalder.

 

Jeg ville tatt en alvorsprat med barnevernet, og bedt dem hjelpe dere med å få hjelp til ungen. Det er ikke holdbart å skulle vente så lenge som dere er forespeilet.

 

Og be om den rapporten som nevropsykologen skrev, om du ikke har den. Og få en henvisning til PPT eller til barneavd eller barnehabilitering. La dem se rapporten.

 

Men nå skal du vite at det ikke er sikkert ungen får diagnose. Og enten han får det eller ikke, så må problemområdene jobbes med uansett. Du må se prolemene, og finne metoder for å hjelpe eller unngå at det oppstår. Det er det disse kursene går på. Og da har det med oppførsel å gjøre og ikke evt diagnose. I flg PPT så skal ungen ha rett på hjelp i skolen, uansett om der foreligger diagnose eller ikke. Det er ikke ut fra diagnose de hjelper, men utfra hva som er problemene:)

 

Og det går fint an å bruke både PPT og BUP. Du må ikke velge enten eller:)

 

9 år er forresten en veldig vanlig alder for å evt få en ADHD-diagnose. Noen er tidligere diagnostisert, mens noen venter enda lenger på diagnosen:)

[Anonym bruker]

Jeg har fått den rapporten. Men jeg har spurt også om jeg kan få komme på et barnesenter å bo der i 1 mnd, så kunne de sett åssen han oppførte seg. Men måtte ta veiledningen hos barneværnet først. Har sagt både til bup og barneværnet at jeg trenger hjelp nå for å håndtere hverdagen. Men får ikke hjelp. Å den veiledningen er uten guttungen så åssen kan de se åssen han oppfører seg da?

Han oppfører seg ordentlig på skolen så det er bare hjemme han ikke klarer det.