Kollega som tar over jobben min : (

[Lilja121]

Jeg har en stilling med et visst lederansvar. Når jeg går ut i permisjon er det en kollega som tar over disse oppgavene. Men det er fremdeles en god del uker til og jeg er i storform så har ingen planer om å bli sykmeldt. Problemet er at han er så vanvittig keen og har allerede begynt å ta over min rolle. Foreløpig har jeg bare hintet (dog uten å levne særlig tvil om hva jeg mener) og 'tatt tilbake' jobben min, men nå begynner det å bli såpass irriterende at jeg er i ferd med å sprekke. Han er egentlig hyggelig, men ekstremt ivrig og det begynner virkelig å irritere meg. Ikke minst da jeg for noen dager siden la merke til at han hadde signert noe med min arbeidstittel!!

 

Vil jo ikke skape noen konflikt heller, men jeg er typen som stort sett sier ifra når noe er galt. Skal sies at sjefen og jeg jobber veldig godt sammen og han behandler meg ikke som om jeg er på vei ut. Noen gode råd før jeg sier noe jeg kanskje på sikt vil angre.

[Artemis*på overtid*]

Hei der du!

Kjenner meg litt igjen her, og har gått noen runder med meg selv på dette. For det første, ja, det er skrekkelig å måtte innrømme at du er erstattelig! Det er ikke DIN fortjeneste at hjulet går rundt, ene og alene... Så etter du nå har tatt et par pusteøvelser er det bare å gå i gang og dele de erfaringene du har og være glad for at en kompetent og "keen" erstatter tar over og gjør en god jobb mens du er borte!

Og heller glede deg over det du får oppleve i ukene og månedene fremover, som han faktisk ikke får...

Og kanskje glede deg litt til å komme tilbake å jobb og forhåpentligvis ikke finne alt i det totale kaos!

Lykke til Lilja! Med både pusteøvelser og svangerskap og etterhvert, fødsel og masse kosetid med nurket!

[Lilja121]

Takk. Har ikke problemer med å akseptere at jeg er erstattelig, men har absolutt problemer med at han oppfører seg som om han allerede har min rolle selv om det er 6 uker til jeg forsvinner. Det ser jeg ikke helt at jeg skal måtte akseptere heller. Jeg jobber mer enn 100% og har ingen planer om å trappe ned. Konsekvensen er jo at jeg vegrer å sette ham inn i endel av oppgavene før helt i siste liten, og det er jo ingen tjent med. Det verste er at han virket oppriktig overrasket over at sjefen hadde inkludert meg og ikke ham i en prosess som pågår akkurat nå. Da måtte jeg smile litt og svare at det jo var min jobb og ikke hans.

[The_Baby_Container_4Trimester]

Det aller aller lureste du kan gjøre i denne situasjonen, er å være totalt laid-back, og la han få lov å styre på så mye han vil.

Jeg jobbet som sjef i mange år, og lærte opp mange andre.

Dersom du setter deg i baksetet og lar de styre selv:

- Så viser du at du er den som VIRKELIG er sjefen, fordi du er såpass trygg på din egen autoritet.

- Den nye assistenten får mer tillitt til deg, og tør å komme til deg med spørsmål, og i det hele tatt blir hele tillitsforholdet bedre fordi du ikke er truet eller truende.

- Ledelsen ser hvor moden du er, og at du avføder trygge stabile nestledere, og dermed får du også mer tillit.

- For din egen del, det kan være deilig å gi slipp på kontrollen, gi fra seg ansvaret og være observatør. Du kan lære enormt mye av det.

Så, chill out, slapp av, og bare vær vitende om at du gjør en glitrende jobb ved å ta ett skritt tilbake. :-)

Det er babyen din som skal ha din hovedfokus fremover nå:-)

 

 

[Lurvehette]

Jeg er i akkurat samme stilling som du. Jeg var sjef på min avdeling, inntil jeg sa til sjefen at jeg var gravid. Dessverre ble jeg sykmeldt 50% først pga bekkenløsning, og da ansatte de en ny på min avdeling. Hun skulle bli sjef, når jeg var i permisjon. Så ble jeg fult sykemeldt etter påsken, og den nye "sjefen" startet i jobben min. Her om dagen fikk jeg brev fra jobben, om at permisjonsøknaden min var innvilget, men at når jeg begynte igjen, ville jeg mest sannsynlig ikke få jobben min tilbake, siden det var "endringer" i bedriften. Det vil si at jeg mest sannsynlig får en ny jobb, enda lenger vekk fra hjemmet, for der er det også en "moder bedrift" av min gamle. Er så forbannet. Og så skal dette vesenet som ble ansatt etter meg, få fortsette i min jobb? Arg..... Men jeg kommer nok til å si opp, når permisjonstidens slutt nærmer seg.....

[supermom* og ny på vei]

Trodde du hadde krav til å få tilbake jobben din - iallefall når den ikke er forsvunnet (avd lagt ned el lignende). Sånn har det vært der jeg har jobbet.

[annemor80]

Du HAR krav på å komme tilbake i den stillingen du står i nå. Så hvis du har lyst til å fortsette å jobbe der, ville jeg begynt å lage bråk nå... Stort sett holder det vel å ymte frempå om advokat eller likestillingsombudet eller lignende, så gir de fleste seg. Men det spørs jo hvor lyst du har til å jobbe der når de behandler deg sånn da... Men rett skal være rett, spør du meg!

[Gjest]

Jeg mener å ha lest et sted at du har krav på den samme stillingen når du er tilbake fra fødselspermisjon, som før permisjonen. Man kan ikke "straffes" for at man blir gravid. Her tror jeg arbeidsgiveren din gjør noe han/hun ikke har lov til. Finner ikke loven og paragrafen akkurat nå, men du kan se på NAV.no, det står der.

Så sant ikke bedriften legges ned pga dårlige resultater eller slike ting, så skal du ha tilbake stillingen din

STÅ PÅ!!!! Lykke til.