Jeg er gravid og samboer vil ikke blir pappa. Jeg trenger råd, vær så snill..

[Anonym bruker]

Jeg har sterkt ønsket meg barn lenge, men sambo blir aldri klar. I februar sluttet jeg på prevensjon pga råd fra min lege, og vi har brukt litt kondomer og vært litt ufrosiktig siste tiden, og nå sitter jeg her med en positiv test og en sjokkert samboer, som ikke klarer å bli glad. Jeg vet han gjerne vil jeg skal si: Neida greit du ikke er klar for å bli far jeg tar det bort..... Men det gjør jeg altså ikke. Men synes dette er forferdelig, jeg klarer ikke glede meg over dette her, men samtidig vil jeg ikke at et uønsket barn skal komme til verden, det fortjener det ikke. Samtidig vet jeg at dersom jeg velger abort, (om jeg i det hele tatt klarer det...) kommer jeg til å forlate han!! Han er 28 og jeg 26, så vi er jo voksne mennesker og har vært sammen i over 8 år! Jeg klarer ikke bli ordentlig klok på hva jeg vil... mye på grunn av hans reaksjoner.

 

MEN det store spørsmålet: Er det vanskelig å bli gravid etter en abort? Kan det skade??? Jeg vil ikke redusere mulighetene mine for å bli gravid igjen.. Aldri i verden!!!!

 

Håper på svar... tusen takk

[Anonym bruker]

Du må gjøre det du føler for.. er han så drittsekk som dette så hadde JEG tatt abort og hevet ham på dør! Jeg og du tenker ganske likt angående synet på dette, for jeg heller hadde aldri satt til livs et barn som ikke var ønsket fra fars side også. Selv om de fleste jenter driter i akuratt mennenes mening. Men nei, du får ikke vansker med å bli gravid etter en abort:) Det reduserer absolutt ikke mulighetene!

 

Men må bare skvise inn at han har også vært med på å være uforsiktig, så han bør skjerpe seg, han har vært med på leken! Dere bør ta en ordentlig prat sammen før du bestemmer deg for noe som helst...

[Anonym bruker]

Hei :-)

 

Først og fremst... ring Amathea 815 32 005 og snakk med dem. Tenk på om du kan leve med å være foruten dette barnet...? Det finnes menn som ikke er klare for å bli fedre før de er nærmere 40 (da begynner det jo å bli knapt med tid for deg...)og de som aldri blir klare... Det burde ikke ødelegge dine sjanser for å få barn igjen, men man vet aldri hvor mange sjanser man får... (kjenner mange som har blitt gravide etter abort, men tanten min ble aldri gravid igjen etter en abort... og har slitt psykisk med dette siden).

 

Kan du klare å ta vare på barnet alene? (økonomisk, støtte fra familie etc).

 

Du er ingen dårlig mor, selv om du velger å få et barn som samboeren din ikke er "klar" for. Det er mulig at din samboer forandrer mening... når han får vendt seg til tanken..

 

Lykke til!

 

Klem

[Anonym bruker]

Slapp av og sov godt- du skal bli mamma og din lille venn trenger at du hviler og ikke stresser!

 

Du ønsker dette barnet VELDIG. Det er lett å lese.

SÅ: barnet ER ØNSKET!!

 

Noen menn blir aldri klar nok til å si- LA OSS FÅ BARN!

Som min samboer. Etter 6 år ga jeg han et ultimatum, nå eller ALDRI . = the end for oss. Jeg var 30 da, og hadde ikke verken tid eller lyst til å vente lengere, jeg var OVERverpeklar! Puh. Han er en fin far til 3 i dag!

 

Mannen din kommer nok etter. Gi han tid. La han gå om han må. Men ALDRI ta abort. DU ønsker dette , og vil nok slite VELDIG MYE OG LENGE om du tar abort.

 

Mitt råd er, NEI, NEI, NEI.

Tvil ei mer. Bare GLEEED deg:-)

 

Sov søtt!

 

[snart mamma til 4 <3]

Hadde jeg vært i din situasjon....

...jeg hadde beholdt ungen. Du ønsker å bli mor. Det finnes løsninger på alle nesten problem, men en å ta abort er ingen løsning for deg her- det vil gi deg et nytt og MYE tyngere problem i ettertid. Jeg er redd du vil angre og sørge mye:-(

 

mvh Marit

[Anonym bruker]

Hei ! Siden du sier du sterkt har ønsket deg barn lenge synes jeg ikke du burde ta abort. Mannen din har jo vært med på å være uforsiktig, så han burde tenkt at dette kunne skje. Noen menn blir aldri klare for barn som noen sier her. Dere har vært sammen i 8 år og er voksne begge to.

Hvis han ikke er klar for barn nå, når vil han bli det ? De fleste vil vel klare å bli gravide igjen etter en abort (har selv blitt det 2 ganger), men siden du har ønsket deg barn lenge synes jeg du burde beholde.

Det er stor tjangse for at samboeren din vil endre mening og begynne å glede seg til barnet bare han får vent seg til tanken. Hvis han ikke klarer det, er han kanskje ikke noe å satse på allikevel ?

 

Dette er bare min mening, men ingen kan sette seg helt inn i dine følelser. Det er bare du som vet hva som er riktig for deg. Men tenk deg nøye om. Ikke alle takler en abort bra i ettertid. Håper du finner ut hva som er riktig for deg. Lykke til !!

[babysyk-med spire!]

Tusen takk for gode svar.. jeg heller vel mot å beholde dette uansett.. Han får bare bli klar en dag... dette har jeg ønsket siden jeg ble tante for første gang da jeg var 16 år.. og nå som jeg er 26 synes jeg faktisk det ikke er for tidlig i allefall...

 

Håper jeg får et fint svangerskap selv om mannen ikke er klar...

[Gjest yrild]

Hei :-)

 

Det høres ut som et riktig valg! Jeg håper kjæresten din endrer holdning og kan støtte deg igjennom svangerskapet (små hormontroll som vi blir!).

 

Klem

 

Anonym 00:57 25.08.2008

[babysyk-med spire!]

Tusen takk Yrild Godt med slike positive tilbakemeldinger. var inne på profilen din og ser at du er godt på vei inni svangerskapet. Lucky you! Jeg gleder meg bare til disse tre mnd har gått, da jeg er redd for at det skal skje noe galt.. men vi får krysse fingrene. Har en del menssmerter om dagen, men det sies at det er normalt. LYKKE TIL VIDERE med spiren i magen

 

Stor klem

 

hehe, hormontroll ja, det blir vi sikkert..

[Gjest yrild]

Hei igjen :-)

 

Ja mensmurringer har jeg hatt i perioder gjennom hele svangerskapet, så det er helt normalt! Alle er litt urolige for at ting kan gå galt, men som regel går det jo bra da :-) Lykke til og kos deg med magan! Er så spesiellt når du begynner å kjenne at barnet sparker! (Inntil da er det litt uvirkelig, spesiellt for evt. partner.)

 

Håper virkelig at samboeren din kommer seg etter sjokket og etterhvert kan glede seg med deg!!!

 

Klem

[Squirrel79]

Hei

 

Du beskriver ganske nøyaktig det jeg opplevde for tre måneder siden. Jeg har ønsket meg barn i flere år, men ikke vært i en livssituasjon hvor det har vært mulig eller ønskelig. For halvannet år siden møtte jeg gutten i mitt liv, og vi har det kjempefint sammen. Men vi var enige om å være kjærester hvertfall litt lenger før vi tenkte på barn. Han sa for et år siden at for ti år siden tenkte han at han kanskje ville ha barn om ti år. For et år siden tenkte han også kanskje om ti år. Med andre ord var han ikke klar, og var ikke sikker på om han noen gang kom til å bli det. Han er 30 og jeg snart 29, så ikke så altfor forskjellig i alder i forhold til dere.

 

Men så ble jeg altså gravid, uten at det var planlagt. Vi tok de ti grunn som et sjokk begge to, og abort ble diskutert. Han ønsket det, men jeg innså at hvis jeg tok abort så ble det på hans vilkår, og det ønsket jeg til syvende og sist ikke. Dette var etter et par samtaler med Amathea og myyye tenking og snakking oss i mellom. Jeg valgte å beholde, til tross for at jeg ikke visste hva som ville skje med oss.

 

Jeg er nå 19 uker på vei (snart halvveis ) og har faktisk begynt å glede meg. For noen uker siden fortalte vi nyheten til foreldre, og siden det så har samboer omtrent snudd i døra. Han har blitt mye mer positiv. Han hopper ikke akkurat av glede, men instillingen er totalt forvandlet. Vi kan nå snakke om det som skjer uten at han lukker seg inn i seg selv, og jeg tror dette kommer til å gå strålende!

 

Det jeg vil si er at samboeren din sannsynligvis ikke snur i døra med det første, men det finnes håp. Jeg fryktet det verste, men nå snakker vi faktisk om å kjøpe hus sammen og om det som skjer. Det hjalp veldig å få kjempepositive tilbakemeldinger fra foreldrene våre på begge sider (de blir alle besteforeldre for første gang) og spente venner. Så da krysser jeg fingrene for at ting går like bra for deg!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Skal du ta abort må du være 120% sikker på at det er det riktige for DEG! Utallige kvinner har angret bittert i etterkant.

 

Det er 9 mnd til barnet kommer, om du beholder, har dere god tid på å bli glade for dette i takt med utvikling og vekst. Tror ikke mange menn er kalde etter å ha sett på ultralyd eller kjent spark, da er de som stolte haner!

[Anonym bruker]

hei. råder deg virkelig til å beholde barnet. Opplevde noe ganske liknende da jeg ble gravid.. Forskjellen var at vi er en god del yngre og var forlover(er nå gift). Jeg hadde allerede kjøpt brudekjolen da jeg fant ut at jeg var blitt gravid(noe som ikke var planlagt, jeg hadde glemt å begynne på p-pillen igjen etter et opphold fordi jeg ble dårlig av de).

Mannen min ønsket at jeg skulle ta abort, mens jeg tenkte på det nydelige lille nurket som jeg en dag kunne bli mamma til. Samtidig så så jeg ulempene med å gå gravid når jeg hadde et bryllup som ventet 4 mnd senere..

Jeg tok med mannen min til legen. Vi forklarte situasjonen, og hun "selvfølgelig skal dere beholde barnet!"

etter det var mannen min lykkelig, og han har gledet seg utrolig masse over babyen som vokser i magen min!

lykke til!

[Gjest Sauen og dingsen]

For nesten 2 år siden var jeg i samme situasjon som deg. Jeg satt der med en positiv graviditetstest, et nytt forhold, 19 år gammel. Kjæresten ville absolutt ikke dette, og ba på sine knær om at jeg skulle ta abort. Jeg ordnet time til abort, og var klar for det. Men dagen før ombestemte jeg meg - jeg fant ut at jeg ikke klarte å gjøre det, og at jeg ikke kom til å kunne leve med meg selv etterpå. Jeg ga beskjed til kjæresten om at jeg ikke ville ta abort, og ikke mange dagene etterpå spurte han hvilke jente- og guttenavn jeg syntes var finest. Vi har holdt sammen siden da, han støttet meg gjennom graviditeten og fødselen, og er verdens herligste pappa. I dag har han utrolig dårlig samvittighet for at han ville jeg skulle ta abort! Vi prøver nå på nummer 2, og har det strålende sammen!

[babysyk-med spire!]

Å såå utrolig koselig historie Saunen og dingsen!!! Slikt er rørende og jeg blir så glad for å lese slik.

 

Samboer er litt bedre, og han vet at jeg ikke kommer til å ta abort. Men synes det er kjipt dersom jeg skal bli alenemor, men han sier han ikke skal ha noen løse barn rundt i landet, så da blir han jo med på det. Men vondt at jeg ikke klarer å glede meg over dette her.... håper det blir bedre..

 

Tusen takk for fine svar.

 

 

[Anonym bruker]

Hadde han på liv og død vært redd for å bli pappa så hadde han vært mer forsiktig ang sexen! Alt er ikke ditt ansvar...han puler på eget ansvar for å si det sånn.

Og det er vel veldig få menn der ute som virkelig er klar for å bli far?? Men dere er jo voksne begge to...og vært sammen i mange år. Og han er ikke klar?? Da blir han vel aldri det?? Vi kvinner har enn viss utløpsdato i forhold til menn. Hadde jeg vært deg hadde jeg beholdt ungen, hadde han nektet å tatt ansvar så hadde jeg satt han opp som "ukjent far" i papirene. Enkelt og greit.

Men innerst inne kjenner du nok hva som er rett og ikke....følg magefølelsen (den magefølelsen blir deiligere for hver mnd som går) og hjertet.

Håper alt ordner seg for deg!

 

Hilsen en høygravid strandet hval. =)

 

[babysyk-med spire!]

Hei alle dere som har svart meg på innleggene!! )

Vil bare oppdatere dere, og si at nå er mannen hjemme igjen fra jobb, og GLEDER seg!!! Vi gleder oss sammen og alt ser ut til å gå kjempebra!! heldigvis. Jeg er veldig lykkelig for dette nå, og har lyst til å fortelle hele verden om nyheten!! Selv om han synes det er litt skummelt...

 

Tusen takk for gode råd, det hjalpe meg masse!!!

[Mamma, Jonathan & vesla <3]

Barnet ditt kommer uansett ikke til å bli uønsket når det først har kommet til verden, det kan jeg nesten garantere! Det skjer noe med både mor og far underveis i prosessen (og dere er jo samboere så da er jo han med deg underveis) og om det verste skulle skje og han ikke vil ha noe med barnet å gjøre så har jo barnet en mamma som er gla i h*n.

Jeg håper av hele mitt hjerte at du ikke tar abort for det kommer du til å angre på! Jeg var timer i fra å ta abort når jeg ble gravid og jeg priser meg lykkelig for at tilfeldighetene ville det anderledes! Og jeg ville jo ikke engang bli mor, slik som du sier at du har har ønsket lenge.

 

Når det kommer til det å bli gravid etter en abort er det liten sjanse for at det skal påvirke dine sjanser men en liten risk er det alltid..

[Gjest yrild]

Hei Babysyk med spire :-)

 

Så fantastisk!!! Nå ble jeg helt rørt... (er jo gravid så hormonene florerer... he he )

 

Kos deg med resten av svangerskapet, det er så gøy når du kjenner barnet hver dag :-)

 

Klem