Diabetes type1

[s.b.g]

Hei jeg er en jente på 25 år som fikk dibetes for 4år siden og nu prøver jeg og mannen min og bli gravid. Jeg slirer forferdelig med og få ned langtids bs sist jeg målte det var det på 8. Er det flere dær ute som sliter med det samme? og hvordan er det og være gravid med diabetes? håper på mest mulig svar og erfaringer.

På forhånd takk for alle svar.:-)

[Lemonia]

Jeg kan ikke si så mye om å ha høyt langtidsblodsukker siden jeg ikke har hatt noe problem med å holde det på normalt nivå, men erfaringsmessig føler jeg at det viktigste for å holde det nede er rett og slett å måle blodsukkeret oftere. Da setter man lettere riktig dose insulin. Det er mer slitsomt, men man blir fort vant til det og etterhvert lærer du deg hvor du ligger og hva slags doser du trenger. Personlig har jeg alltid hatt en slags skrekk for følinger om natten, slik at jeg pleide å legge meg med høyere blodsukker enn jeg burde for å forhindre dette. Jeg måtte rett og slett lære meg selv å forstå at blodsukkeret ikke sank så mye på natten, og tørre å la det være lavere når jeg la meg. Når man sover såpass mange timer utgjør det høye blodsukkeret man evt har da en ganske stor del av langtidsblodsukkeret. Vet ikke om noe av dette gjelder deg da, men det var i allefall der jeg hadde mest å kutte ned på.

 

Ellers er jeg nå 26 uker på vei med barn nr 1. Så langt har svangerskapet gått over all forventning. Jeg har knapt hatt noen symptomer i det hele tatt og følt meg veldig bra så langt. Jeg går til kontroll annenhver uke på Rikshospitalets diabetespoliklinikk. Hvis du bor i Oslo-området kan jeg i allefall anbefale det på det varmeste.

Angående blodsukker hadde jeg hørt og lest mye om at mange får mye mindre insulinbehov i begynnelsen og derfor får ofte følinger, det hadde aldri jeg noe problem med, blodsukkeret og insulinbehovet var som før. Rundt halvveis i svangerskapet begynner insulinbehovet å stige slik at det krever mer og mer for å holde blodsukkeret under kontroll. Det har jeg heller ikke merket noe til så langt. Har hatt helt stabilt og bra langtidsblodsukker hele veien og ikke trengt å forandre på dosene. Det kommer jo til å skje, men jeg setter pris på å være "normal" så lenge jeg kan. Føler nå at jeg bekymret meg mye unødig på forhånd etter alt jeg leste og hørte, så jeg vil i allefall si til deg at å være gravid med diabetes trenger ikke bli et slit fra dag 1.

Lykke til i allefall. :-)

[s.b.g]

Ja all informasjon jeg har er det jeg har lest og da syntes jeg der er mye og bekymre seg for.:-) men håper det blir like bra som ditt. Det er godt vi er forskjellige. Så jeg trur det beste er og bare vent og se hva som skjer med meg når den tid kommer.:-) Takk for svaret.