Knut-Elias blir født

[grysom Knut-Elias og lillebror]

Søndag 10 august 2008 startet det som smått med kraftige kynnere, de var ikke regelmessige men jeg kjente di godt når de kom. noe som vi syns var veldig spennende da vi skulle til jordmora neste dag. enda mer spendte var vi på jordmora for vi skulle til en ny jordmor vi ikka hadde vært til før fordi vår jordmor ikke hadde annledning den dage å vi måtte ha tett oppfølging med tanke på svangerskapsforgiftning. mandag 11 august kom å vi dro spendte til jordmora..timen til jordmor var kl 11 00 blodtrykket mitt var litt høyt å jeg hadde mye ødem men det var bare spor av proteiner i urinen så det var gode nyheter. så skulle hun kjenne på meg for jeg har gått med konstatert opning siden uke 38+0 å jeg var nå 39+5. joda her har det skjedd ting sa hun du er helt moden midtstil og har 3 cm åpning. så jeg tar å hinnestripper deg sånn at vi kanskje får litt fortgang på sakene. det var ikke spesielt behagelig men ikke noe å grine på nesen for heller. så dro vi hjem å mannen min dro på jobb.. ca i 1315-1330 fikk jeg kraftige regelmessige rier på ca 5-3 min mellomrom. så jeg ringte mannen min å sa at han kanskje burde komme hjem for nå var det ting på gang. denne dagen er også vår bryllupsdag å vi hadde planlagt å gå ut på kvelden å spise middag så jeg ba min kjære om å komme hjem så raskt som mulig om vi skulle ha sjangs til å gå ut å spise.. riene var vonde men jeg klarte å jobbe meg igjennom dem med å stå å vugge med hoftene frem å tilbake. riene var såppas vonde at vi ringte til føden for å høre om vi skulle komme rett in for sjekk eller om vi kunne prøve å spise middag først. føden mente at middag hørtes smart ut sånn at jeg fikk ladete bateriene før en eventuel fødsel. så da dro vi på kinaresturant for å spise bryllupsdags middag.. betjeningen så noe rart på oss der jeg satt å pusta å pesa meg gjennom middag å gikk krokrygget ut til bilen etter måltidet... å gjett om jeg er glad for at jeg fikk i meg den middagen for d skulle bli lenge til neste måltid... ca 1900 så dro vi inn til sykehuset for en sjekk. der ble vi møtt av en mye omtalt jordmor.. det første hun gjorde var å kjefte på oss fordi jordmora på helsestasjonen hadde hinnestrippa meg for d kunne føre til en mye lengre å tyngre fødsel. lite jeg fikk gjordt med det sa jeg for det var jo jordmora på helsestasjonen som hadde tatt den avgjørelsen ikke jeg... så fikk hun ikke ctg til å registerer riene hun mente t det var jeg som var for tykk snodige greier da alle andre fikk den til å fungere tenkte jeg i mitt stille sind. hjertelyden til lillegutt så bra ut men når hun undersøkte meg hadde ikke riene gjordt noen ting . ca 3 cm fortsatt. så jeg fikk en sovedose å beskjed om å dra hjem å sove.. men hvem får til å sove når man er så spendt på fødselen å klokka bare er 20 00? så jeg droppa å ta de pillene. hjemme ble lengden på riene lengre ca 60 sekunder å di kom jevnt med 4 min mellomrom å var VONDE. vi gikk oss en liten tur med hyppige pauser der jeg hang i armene på mannen min å pusta meg gjennom riene . ca kl 1200 ringte vi inn til sykehuset for å spørre om vi kunne komme inn til en sjekk da vi følte det var tryggest når vi hadde lyst til å prøve å legge oss. når vi kom på sykehuset ble vi møtt av en koselig jordmor som hadde vakt på barsel hun kjente på meg men kunne konstatere at her var det ikke skjedd noen forandring.. kjente jeg begynte å bli fortvila for å gå å ha så vondt så ofte uten at det skjedde noe virket bare håpløst. så fikk jeg ny sovedose som jeg skulle prøve å ta og beskjed om å dra hjem å sove... bilturene frem å til bake fra sykehuset var helt forferdelig.. jeg fikk helt panikk for det var så smertefult å sitte.. ville helst stå gjennom riene.. tok sovedosen ca 0100 å gikk til seng . mannen min som hadde vært super flink til å telle å skrive opp rier var sliten å sovna som en stein mens jeg måtte opp hvert 3 minutt å vugge/puste meg gjennom riene.. det var tungt å reise seg så ofte med den svære mage opp fra den myke senga. sovedosen hadde null effekt . så ca 0300 ringte jeg til føden å spurte hva jeg kunne gjøre for det var så fryktelig vondt. der fikk jeg beskjed om å gå i dusjen. ja det gjorde jeg å sto der til varmtvannstanken ble helt tom.. dusjen lindret faktisk en del til min store overaskelse. når vamtvannstanken var tom ringte jeg inn til sykehuset igjenn å spurte om di hadde en ledig dusj med varmtvann for nå var min tom å det var det eneste som hjalp mot smertene. joda jeg fikk lov til å komme inn nå.. så jeg vekka gubben som var helt i ørska å dro på sykehuset .. der ble jeg nok en gang undersøk men fikk samme beskjeden her har det ikke skjedd noenting. dette var ca halv 5 om mårran 12 august. jeg gikk i dusjen å sto der ca en times tid da klarte jeg ikke stå der lengre for det ble så tungt når jeg ikke hadde noe å holde i under riene . da fikk vi tilldelt ei fødestue . de var deilig å ligge å slappe av mellom riene for jeg var virkelig sliten nå. heldigvis fikk vi en ganske stor fødestue så det var en go lenestol med skammel som gubben kunne sove litt i... smertene var helt sinnsykt vonde.. å nå fikk vi en ny jordmor som innsisterte på at jeg MÅTTE bruke lystgass.. så jeg supa lystgass til den store gullmedaljen uten at jeg kunne si at jeg kjente noe effekt av den jordmora som hadde skrudd på lystgassen gikk bare ut å ble borte.. når hun hadde vært borte en times tid å jeg hadde supa lystgass tilsvarende tid gikk gubben min for å finne henne.. da hadde hun glemt oss av for hun hadde så mye annet å ta seg til.. så ble jeg lagt med ctg i en halv time å alt så bra ut. ble undersøkt ca 0900 å ingenting hadde skjedd.. sliten som vi var gikk vi for å spise litt frokost noen som var vanskelig da jeg ble super kvalm under riene.. men fikk i meg litt mat å passet hele tiden på å drikke mye slik at jeg skulle ha overskudd. ca kl 1100 begynte jordmødrene å bli litt rådville for det hadde gått ganske mange timer med rier uten at noen ting hadde skjedd så da fikk jeg beskjed om at nå skulle di slå meg helt ut med morfin sånn at jeg skulle få sove.. ja som sagt så gjordt jeg fikk max dose av morfin og la meg til å vente på at noe skulle skje.. riene kom like tette å var like vonde å etter en time gikk gubben inn til jordmora å spurte om det skulle ta lang tid for at dette skulle ha effekt? jordmora hadde blitt noe sjokkert over at jeg ikke sov å ikke hadde noen effekt av det men kunne ikke gjøre noe med det da di hadde gitt meg max dose allerede.. så da lå jeg der da. på samme viset kjempe sliten å supa lystgass uten noe effekt. ca 1400 kom det inn en ny jordmor med en plan.. gjett om ble glade for å høre det . jo først skal jeg ta en ctg å så skal vi ta vannet ditt. så får vi se om det hjelper. ctg ble koblet på å jeg kjente godt med liv.. men jordmora ble så rar å sprang ut med en bit av registreringen å inn kom det 3 leger. di titta på ctg å diskuterte stille mellom seg hva di skulle gjøre. di spurte meg om det var lenge siden jeg kjente liv<? nei jeg kjenteliv nå nettopp . nei fikk jeg til svar det går ikke ann? hæ?? tenkte jeg hva skjer nå? så sa tilfeldigvis gubben til legen at jeg tror at dere vil vite at den maskina skriver ut 3 cm i minuttet i stede for 1 cm i minuttet slik som di andre gjorde.. da sa legen nå sparte du akkurat kona di for et akutt keisersnitt. gubben trakk på msilebåndet å trodde at legen spøkte men da irettesatte legen han å sa at dette var ingen spøk.. di hadde trodd at lillegutt i magen var halv død å gjordt klar operasjonstua.. fy fader det gikk kaldt gjennom kroppen da.. alt dette pga en maskin som ikke funka som den skulle. flaks at jeg har en mann som er intrisert i tekniske ting og som følger med... etter på registeringen flytta vi fødestue å hun tok vannet mitt. merkelig følelse.. varmt å rart.. hver gang jeg hadde rie så skvulpa det ut mer vann. nå gjorde det så vondt at jeg fikk totalt panikk jeg ropa å skreik... jeg trodde jeg ropa av full hals men gubben har fortalt i ettertid at jeg ikke kunne høres utenfor døra.. etter en time med panikk å roping å fortsatt 3 cm åpning å ingen forandring ble anestesi tilkaldt for epedural.. legen kom inn å jeg ble prappa for epedural.. riene kom som hagl å det var vanskelig å sitte stille mens han stakk..men gubben min holdt rundt meg å hjlap meg så godt han kunne. han var en enorm støtte under hele fødselen. epeduralen med stukket ganske langt ned i korsryggen for legen mente det var best så jeg måtte ha høy dose.. men han som stakk var kjempe flink å den fungerte supert. jeg kunne kjenne riene men smerten var overhode ikke på samme nivå. Himmelen som jeg kaller det. etter ca en time så ble jeg satt på drypp. etter en stund med det ble jeg undersøk og til vår store skuffelse 3 cm enda ingen ting hadde skjedd. så ble jeg satt på max drypp å fikk riere konstant å lå slik ca en times tid.. eller noe sånt. da ble jeg undersøk hadde det fremdeles ikke skjedd noen ting . da kom det et team med leger inn , klokka var nå 1940 . di undersøkte meg å kunne fortelle meg at her var det nå bare 2 cm å kjempe stram livmorhals . jeg skulle få 40 min på meg ellers ville det ble haste keisersnitt. jordmora kom heldigvis på et gammelt kjerringråd en sprøyte som i visse tilfelle kunne gjøre at mormunnen slappet av å det ble åpning. selv om di ikke hadde noe tro på at dette skulle gå satte di sprøyten å begynte å preppe meg til keisernitt. barberte meg, tok blodprøver å gjorde alt klart. jeg ble fryktelig redd å ringte rundt til familien å ga dem en oppdatering på hva som skulle skje. tårene trillet å jeg var kjempe redd for den eventuelle operasjonen. da 40 min hadde gått kom legen inn i gjenn . en koselig tromsø dame. hun undersøkte meg å ble helt rar i ansiktet å fikk jordmora til å undersøke meg også før hun sa noe. jeg tenkte for meg selv at jaja nå blir det keisersnitt men til legens å min store overaskelse hadde jeg gått fra 2 cm åpning å stram til 9 cm åpning å bare en kant på 40 minutter så her ble det vanlig fødsel JIPPI!!!!!!!! lå fortsatt med drypp å epedurla å ventet på full åpning.. åhh så spennede... ca halv ti fikk jge beskjed om at jeg kunne kjenne på pressriene men ikke trykke .. å at jeg måtte forberede meg på ca 60 min med trykking.. jeg sa til jordmora at det ikke kom til å skje for jeg kjente på meg at dette kom til å gå fort.. da var kl blitt halv 2130 å det var tid for vakt bytte.. jeg sa til henne at hun kunne være litt til om hun ville ta imot lillegutt sånn som hun hadde strevet for oss i hele dag. men hun mente at dette kom til å ta tid så det kunne hun ikke.. vi fikk ikke begynne å presse aktivt før den nye jordmora kom inn til oss det skjedde 2145. da presset jeg litt å kjente at lillegutt skle nedover fødselskanalen.. å hode om til syne i en liten sprekk. min mann som er kjempe svak for blod ble spurt om han ville se på hode og til min og hans store overaskelse vill han faktisk det så han så en liten stripe av hode.. jordmora trodde at dette kom til å ta tid så hun gikk i et skap for å hente noe. da jeg ropte til henne at nå kommer han eneten så må du eller mannen mi hjelpe meg. hunrakk så vidt å kaste seg bort til fødesengen men sindre ringte i rødklokka for å få inn hjelp for lillegutt hadde det travelt. jormora rakk akkurat å ta hendene fra å ta i mot han for hele gutten kom på et press.. så det tok ca 3 press rier fra jeg fikk lov til å begynne å presse til han var ute.. jeg følte meg som en super kvinne, å få presse han ut var en fantastisk opplevelse. han var sååå nydelig fikk full skår på apgars skår. han hadde litt væske i lungene som jordmoa sugde ut år han kom.. men han skrek litt å så tisset han på magen min. da så jeg at han hadde bæsj på føttene å jeg spurte jordmora ganske så flaus om det var jeg som hadde bæsjet på lillegutt men det var det ikke jeg hadde ikke bæsjet i det heletatt men lillegutt hadde lagt igjenn en solid stripe med barnebekk på turen ut:) tenk at etter 32 timer lå endelig verdens nydeligste gutt på brystet mitt. pappan fikk tårer i øynene å ble veldig rørt for det var et svært sterkt øyeblikk. han var så liten bare 3016 gram å 50 cm lang . 32.5 cm rundt hodet å vi som hadde forventet 4 kg baby . for di hadde jo sagt på ultralyden at han var ca 10 større en gjennomsnittet.. ja så feil kan dem ta.. men vi lå og kosa oss ble jeg sydd.. jeg fikk grad 2 av revning.. revna mellomstykket mellom kjeden å anus. gjorde ikke vondt å bli sydd i det heletatt men det var vært ganske så vondt de neste dagene.. gubben fikk klippe navle strengen å sett på morkaken. han som på forhand trodde han ville besvime under fødselen var jo knall tøff.. han fikk til og med sett på at jeg ble sydd... vi er overlykkelige for vår lilleskatt han er bare hærlig å super snill. vi er så forelsket. dagene etter ble fylt av frustrasjon for jeg fikk ikke melk så vi måtte begynne med tillegg. noe som jeg følte var et stort nederlag for jeg hadde så fryktelig lyst til å amme. men nå ser vi en klar fordel med flaske. pappan får en unik og nær kontakt med lillegutt nå som han også gir mat <3 ja dette var min historie .. håper dere kan se bort fra alle skrive feilene å at den ble litt lang. nå koser vi oss å kan si at vi er virkelig lykkelig. ENDELIG kom lille Knut-Elias til verden.

[aomeg]

Takk for et fantastisk innblikk i fødselshistorien deres!

 

Gratulerer så masse =)