keisersnitt ved 3. grads rift i endetarmen

[Anonym bruker]

jeg søker råd hos andre i lignende situsjon. for tre år siden fikk jeg en stor gutt ved normal fødsel, 4300 kg og fikk et tredje grads rift i endetarmen. jeg opererte to timer etter fødsel, og har heldigvis ikke sliti så mye med det etterpå. jeg fikk råd om å ta keisersnitt neste gang, men jeg har en følelse av min jordmor og lege ikke er enig i det. jeg venter en ny gutt, og har tenkt mye på hva jeg skal gjøre!! en "normal" fødsel er selvføgelig best, men garantien for at det skjer igjen kan ingen si noe om. noen som har opplevd dette?

[Anonym bruker]

Mange føder normalt etter en 3. grads rift, uten å få en eneste rift eller med en liten rift. Men, en liten persentage får en rift i endetarmen på nytt, og det er ikke så heldig. Jeg tror at det er viktig at du tar det valget du føler er best for deg. Sjansen er størst at det går bra med en vaginal fødsel, men sjansen er tilstedet at du får en alvorlig ruptur igjen. Jeg hadde en 4. grads ruptur og tror at jeg vil ha KS neste gang. Men det er et vanskelig valg for meg å ta, og jeg er ennå ikke helt sikker. Jeg har sett på mange nettsteder hvor kvinner har født vaginalt etter en ruptur uten problemer. Men det er noen eksempler på at noen får en ruptur igjen, og noen blir bra igjen og noen gjør ikke det. Så sjansen for gjetakelse er vel ca. 5% (jeg gjetter litt her etter å ha lest mye om det) og sjansen for å ikke bli bra igjen da er ca. 50%, så sjansen for at det sjer igjen og du får varige plager er ca. 2,5%. Disse prosentene er forskjellig fra forskning til forskning. Men, som sagt, dette er noe du må kjenne på og noe du må bestemme, men samtale med lege og jordmor og evt.en ultralydundersøkelse av endetarmen for å se på omfanget av skaden. Jeg er ikke sikker på hva jeg vil. Jeg har ikke lyst på arr på magen og en omfattende operasjon. Men varige plager er heller ikke noe jeg har lyst til. Lykke til med avgjørelsen.

[Anonym bruker]

takk for rådet og innspillet. det er godt å høre hva andre syns!!! jeg har litt å tenke på, og skal selvføgelig følge rådet til gynokologen min som sier at vi må se an hvor stor ungen blir og.. det er mange tanker i hodet rundt dette:)

[Anonym bruker]

Jeg er i din situasjon Har en 3. gradsrift fra første fødsel, og måtte ta valget om KS da jeg skulle ha barn nr to. Jeg ble mer eller mindre anbefalt ks av flere, også jordmor var faktisk inne på tanken (hun mente ihvertfall jeg burde gå til samtale).

 

Jeg syntes det var kjempevanskelig å velge! Men jeg er en dårlig gambler, pluss jeg synes vanlig fødsel var skikkelig pyton, så det ble KS til slutt. Angrer ikke et sekund!! Arret er til å leve med, det er liksom bare der, en bleik strek under trusekanten. Og operasjonen gikk som smurt. Det blir KS neste gang også, hvis jeg får velge på nytt.

 

Jeg er selvsagt fullstendig klar over at en vanlig fødsel kunne gått greit også. Klarte bare ikke ta sjansen.. Det var ihvertfall godt å bare ha tatt avgjørelsen! Da ble alt mye lettere.

 

Lykke til videre!

 

 

[Nina_J]

Jeg fikk også en stor gutt ved første fødsel, fire år siden nå.

Jeg fikk totalruptur grad 4, men har lite problemer nå i ettertid heldigvis!

 

Jeg skal ta ks etter eget ønske denne gangen. Ingen av legene eller ekspertene har anbefalt meg å føde vaginalt igjen, tvert imot, de har anbefalt meg å ta ks.

Jeg syntes ikke valget er så vanskelig når det står om å bruke bleier pga inkontinens fra en alder av 27 til jeg dør, og et arr på magen, helt ærlig.

Det er nemlig det som blir konsekvensen i mitt tilfelle ved en ny rift, som er høyst sannsynlig, siden arrvev er ganske mye mindre tøyelig enn huden ellers. Og i mitt tilfelle er arrvevet mellom skjeden og endetarmen papirtynt etter rupturen, så en ny rift er så og si bombesikkert.

 

En normal fødsel er ikke alltid best...spesielt ikke i våre tilfelle som har opplevd en så alvorlig ruptur. Barnet får det helt fint etter et ks også, husk det!

Og det er ikke egoistisk å velge ks for din egen del (!), for det er du som skal fungere i hverdagen etter fødselen sammen med barnet ditt. Om det så tar noen uker å bli bra etter ks, så tok det jammen måneder og år å bli "bra" etter totalruptur. Om man kan kalle det å være bra igjen noen gang...

 

Jeg prøver ikke å tvinge deg til ks, men du må tenke konsekvenser i ettertid også, ikke bare fødsel.

Dette er jo mine meninger og erfaringer da, men det var jo det du spurte om

[Anonym bruker]

Nina_J, bare et lite spørsmål til deg. Jeg har nemlig lurt på dette. Hvis spørsmålet er for privat eller vanskelig, trenger du ikke å svare. Jeg leste på profilen din at du mistet et barn i uke 23. Det er kjempetrist, kondolerer. Spørsmålet mitt er:hvordan blir det da hvis du har hatt en ruptur og mister neste barnet tidlig i svangerskapet? Den må jo ut på en eller annen måte? Fødte du vaginalt da? Var babyen ikke så stor og gikk det greit? Jeg har nemlig lurt på dette i tilfelle det skulle gå galt. Hilsen anonym med en totalruptur. Takk for svar, hvis du ønsker å svare.

[Nina_J]

Selvfølgelig skal du få svar!

 

Jeg ble bekymret for det selv også, men legen forsikret meg om at det ikke kom til å skje, siden barnet var så lite, men likevel stor for alderen. Han veide 510 gram og var 29 cm. Hodeomkretsen vet jeg ikke. Den ble ikke målt, men jeg tipper kanskje 5-6 cm i diameter. Jeg merket ikke noe til at han kom ut sånn sett, det var verre da legen måtte inn med litt av hånden for å hjelpe han ut, for hodet hans hang på en måte fast i kanten på mormunnen. Han var allerede død da han kom ut.

Han kom med føttene først, og jeg merket ikke han var på vei ut før jeg var på do og kom borti føttene hans da jeg tørket meg! Det var en utrolig skremmende opplevelse..Jeg hadde vært innlagt på sykehuset i en uke da, så jeg var på sykehuset da det skjedde, heldigvis!

 

Det var ganske vondt i arrvevet, og det føltes som jeg revnet, men det gjorde jeg ikke.

 

Så det gikk greit å føde vaginalt når barnet var så lite, men jeg vet ikke hvordan forløsningen vil skje om man mister nært opp til termin. Jeg er ganske sikker på at jeg ville fått ks da, men har ikke spurt om det.

 

Det er bare å spørre om du lurer på noe mer

Jeg snakker gjerne om det som skjedde til andre, og det har de satt stor pris på, for det er ikke så lett å være den som ikke vet om man kan spørre heller.

[Anonym bruker]

Takk for svar Nina. Jeg håper selvfølgelig ikke at dette skal skje med meg, men jeg har lenge lurt på hva som ville skjedd skulle jeg miste et barn i magen. Fint å høre at du ikke revnet og at det gikk "greit". Jeg antar at hvis barnet hadde vært stort, oppmot termin, hadde det nok vært KS. Det må ha vært en veldig tøff opplevelse for deg å gå gjennom. Fant de ut av hva som hadde gått galt med barnet?

[Nina_J]

Nei, de fant ikke ut noe med barnet eller morkaken. Vannet gikk da jeg var i uke 18, så ble jeg innlagt før to-tre uker senere pga blødning.

De fant ingen infeksjon, bakterier eller noe. Alle blodprøver var fine, så vi sitter tilbake uten svar, som to store spørsmålstegn.

 

Ingenting tilsier at det vil skje denne gangen, spesielt siden første graviditeten gikk helt strålende. Og jeg føler at dette går bra.

Få kjempebra oppfølging på sykehuset. Flott lege, men nå blir det bare jordmor fremover + en legetime der vi skal bestille ks

 

Det blir rart å få en dato for fødsel allerede før barnet er født!

Men gleder meg til jeg sitter med håndfaste bevis på at det blir ks. Nå er det liksom bare skrevet i journalen min av legen, men jeg har ingen papirer som jeg kan legge frem at jeg virkelig får ks, med underskrift og alt...men håper og tror at legens notater holder

[Anonym bruker]

Det var trist å lese om barnet ditt. Rart hvordan noe sånt kan skje, og at du aldri vil vite hvorfor det gikk galt.... Hvor langt har du kommet på vei denne gangen? Jeg kan ikke tenke meg at du ikke får KS, du kommer til å få det, jeg er 100% sikker!! Men selvfølgelig greit å ha det svart på hvitt.

[Nina_J]

Jeg er 28 fullgåtte uker på onsdag, så jeg har kommet forbi den tiden det skjedde sist.

Hver dag barnet er inni magen teller, men jeg tror og føler han kommer til å holde seg inni der til ks datoen

[Anonym bruker]

Etter å ha ha tenkt noen uker, og lest deres innspillinger, har jeg nesten bestemt meg for ks. Du beskriver det på en måte som jeg ikke har tenkt på før, og gjør at jeg reflekterer det på en annen måte. Jeg fikk også gutten min sist to uker før termin, og er nok litt redd for at fødselen denne gangen også starter tidligere, før ks. Også siden min gutt var så stor!

 

Men et spm til en anonym som har svart meg. Du sier at det er ca 2,5% sjanse for at det kan revne neste gang, og at det kan gå galt. Legene og jordmødrene på sykehuset jeg var sist, anbefalte ks. Tror du ikke sjansen er større enn 2,5% for å revne da? Det skal vel litt mer enn det til før de anbefaler ks?

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har lest forskjellige ting, stort sett har jeg lest at du ikke har større sjans å få totalruptur neste gang, dvs. 1% sjans ved neste fødsel. Jeg har også lest 5% sjans, noe jeg heller ønsker å forholde meg til. Jeg har også lest 50% sjans å ikke bli bra igjen etter enda en ruptur. 2,5% sjans å bli inkontinent, mange leger anbefaler vaginal, mange anbefaler KS. De hører også på kvinnen selv og det hun ønsker. Det skal faktisk mye MINDRE til å få KS. Noen får innvilget KS bare fordi de ikke har lyst til å føde vaginalt, også førstegangsfødende. Så 2,5% sjans å bli inkontinent er MER enn god nok grunn for de fleste fagfolk å innvilge KS, særlig hvis kvinnen ønsker det. Til og med Haukeland, de som er Nazier på innvilgning av KS har gått over til å innvilge KS for alle med tidligere totalruptur som ønsker det.

[mooch]

Hei

Det er mange tall ute og går her, så jeg tenkte jeg skulle bidra jeg også ;-)

I følge overlegen på Inkontinens Senteret (Tromsø?) så ender 700 - 1000 kvinner - hvert år - opp med analinkontinens. Dvs at man lekker avføring/ luft. Og mange leger vet ikke engang om at man kan behandle det.

 

Blir litt frustrert for den type problemer leser man aldri om, men alle mulige små og store komplikasjoner ved KS skal blåses opp ( eks blærekatar)

[Anonym bruker]

Jeg fikk ruptur grad 3c for 2 år siden.Fikk på man innvilget ks etter eget ønske og lege på a-hus mente dette er det beste ifht skader som kan oppstå i ettertid.Ikke at en nødvendigvis får nye større rifter men andre ting...Lykke til

[ika79]

jeg skal på keisersnitt samtale om en uke eller to, og er veldig spent!! har bestemt meg for å ta keiser snitt, vil ikke gamble med helsa!!

[lizjenta]

jeg skal ha planlagt keisersnit den 27 nov.

pga jeg revnet veldig og sprengte muskel i endetarmen ved første fødsel for 21 mnd siden.

 

jeg ville sagt de som så att viss di kan garantere att du ikke vil få komplikasjoner og få de verre etterpå,siden du har en svakhet der fra før.så er de greit,men garantere for de kan di neppe ved en fødsel.jeg fikk innvilget ks me engang når de sto på slike ting.

[ika79]

Igår fikk vi innvilget keisersnitt, og det var en sann lettelse:)

jeg hadde bestemt meg før vi kom dit, og legen var en utrolig mann, jeg hørte meg sett og hørt. han syns det jeg kom med var fornuftig tenking og anbefalte ks. så nå er det bare tre uker igjen, og det er rart å vite at da kommer gutten vår. da kan vi planlegge alt litt bedre:) jeg er kjempe fornøyd og lettet over at det endelig er en avgjørelse. så håper vi på det beste!!! takk for tips og råd alle sammen:)

[Nina_J]

Så flott da!

 

Nå er det fem uker igjen til mitt ks.

Det er veldig greit å ha datoen altså!

Man får planlagt så mye bedre, så lenge ikke knøttet finner på å komme ut før datoen da...

 

[ika79]

så sant... vi får håpe at de blir til ks datoen iallefall.. mye greiere å planlegge i forhold til han vi har fra før... slipper å stresse hvis vannet hadde gått og slikt:) Lykke til

[@nneliten]

Nå ser jeg jo at denne tråden er ganske gammel, men skriver litt likevel siden jeg føler at den angår meg - og sikkert nye brukere senere også...

 

Veldig godt å lese om andre som har liknende erfaringer som en selv - selv om det er kjipe erfaringer da...

Jeg har født to friske fine gutter i 2005 og 2007, og nå venter vi en liten til mars/april i 2009. Ved første fødsel fkk jeg ruptur grad 3b. Jeg "valgte" eller ble rådet til vaginal fødsel også andre gang. Denne fødselen gikk mye bedre, men det endte med ny ruptur, denne gang mindre (2. grad). Jeg er ikke den flinkeste md bekkenbunnstrening (knipeøvelser), og har nå mindre plager med å ikke ha full kontroll der nede (luft). Det er særlig vanskelig å kontrollere ved løft /anstrengelser. Dette er faktisk skikkelig kjedelig!

 

Etter å ha lest denne tråden, er jeg ganske bestemt på å søke om planlagt keisersnitt ved neste fødsel. (Og jeg er ingen fan av operasjoner for å si det sånn :-S)

Har jo hørt historier om at Haukeland er kjempestrikse på å innvilge keisersnitt, men fastlegen min har sagt at han vil "pushe på" dersom vi sammen blir enige om at ks er beste løsning for meg.

 

Så takk for at dere deler erfaringene deres, jenter :-)

[Anonym bruker]

Haukeland har nylig endret sin policy når det gjelder dette, slik at kvinner med tidligere skader i endetarmsmuskelen vil få innvilget keisersnitt hos dem. Så tror dette vil gå ganske bra! Lykke til og gratulerer med baby!

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt en ruptur grad 3b. Jeg fikk velge ks ved barn nr to, og gjett om jeg er glad for det i dag! Håper du kan få innvilget du også, det var en flott opplevelse (selv om heller ikke jeg er noen fan av operasjoner, nåler, stikking osv..).

 

Håper det stemmer at Haukeland har mildnet tonen litt mot de med tidligere fødselsskader.. Lykke til!!