er så lei meg!!

[Anonym bruker]

Besvimte på jobben i dag, kaldsvettet og rett dør jeg kastet opp. Min snille sjef sendte meg jo til legen... der sa de at alt var i orden? Har utrolig lavt blodtrykk og en puls som trommestikker. Ble jo sendt hjem fra jobb og ringte min mor for trøst, men det kunne jeg spart meg for.

Hun er av typen som gikk lang toppskitur dagen før jeg ble født og forstår ikke at gravide en gang kan være kvalmen og dårlige, og hvertfall ikke ha fravær fra jobb.. Tidligere når jeg har vært hjemme og skulle gått spasertur med foreldrene mine har de satt opp ett veldigt tempo, og når pulsen min holder på å sprikke må jeg ta det roligere, men da er det klaging over at jeg hvertfall ikke kommer til å klare fødselen. off.. hvorfor kunne ikke min mor støttet meg istede for å rakke meg enda mer ned i skiten. Er alenemor og sliter nok psykisk med det, få venner som har tid til meg og mine foreldre som bare sier at jeg syter og må skjerpe meg. Er så irritert over at folk ikke har forståelse for hvor ensomt det kan vært å vær alenemor. Alt det vi går igjennom på egenhånd, jeg har ikke født enda, så jeg går også gjennom svangerskapet alene.. ingen som koser på magen min eller jeg kan diskutere med unntatt Amathea.. og jeg orker ikke sitte der å sippe heller. Av og til lurer ejg på hvor en kan få kjøpt gode venner? Da hadde jeg betalt masse for å få noen.. Å hvorfor er det sånn at når du er gravid blir du ikke lengre invitert med på ting.. jeg har måtte invitere meg selv med flere ganger, men jeg er egentlig ikke personen til å trenge meg på, så jeg tenker bare på om det virkelig er meg det er noe gale med?

 

Nå fikk jeg heldigvis tlf fra en venninne som kommer over på besøk, bless her!

 

Hvorfor skal verden være så urettferdig?

[Vilde*]

Håper du akkurat nå sitter og koser deg med venninna di

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg synes ikke et sånt innlegg burde stå ubesvart...Det er vondt å kjenne seg alene, og veldig lett å føle seg ekstra alene når man er gravid, siden hormonene hopper rundt i oss....

 

Klem*

 

[!!!!]

Ganske mange innlegg her inne som beskriver det du skriver om dine foreldre. Håper inderlig vi ikke blir sånn selv en dag. Det er jo når det stormer som mest at man trenger de ved sin side. Jeg personlig har blitt veldig selektiv med den informasjonen jeg gir dem. Orker bare ikke å bli avvist av det som er innerst i mitt følelsesliv lenger. Venner er gull verdt. Heldigvis har jeg mange gode venner. Men venner er fortsatt ikke familie. Lykke til med å finne noen ordentlig gode venner. Som kan være der i medgang og motstand.