frustrert over barnehagen!!!

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

Jeg er ganske fortvilt nå. Har en sønn på 10 mnd som begynt ei barnehagen for 1.5 uke siden... Det har vært skikkelig tøft. Jeg har gang på gang poengtert til abrnehagen at de MÅ ringe om han begynner å gråte og ikke roer seg i løpet av kort tid. (han gråter vanligvis aldri)!!!!

Men hver dag når jeg kommer så sier de at ahn har grått i flere timer(sånn som i dag), de har ikke fått i han mat, han vil ikke sove osv osv!

 

Jeg blir så sint, hvorfor kunne de ikke ringt, jeg har MULIGHET til å dra fra jobben... Og jeg sa også det til dem, at jeg blir frustrert når de lover.. også gjør de ikke det...=( selv på tilvenningsdagene da pappan va hjemme ringte de ikke:(

I natt har han vært våknet halve natta og hylskreket, bare vil ligge sammen med oss, og han vil bare bæres avmeg dagen lang. får nesten ikke i han mat og når jeg henter han er det ensten som han er "fornærmet". Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... lurer på om jeg må være hjemme med, for dette går ikke (( går det an å søke perm fra barnehagen?

 

Tips??? hav syns dere?

 

[Crhanne]

Huff, så grufult å høre.. Vi skal jo være trygg på at barne våre har det fint i barnehagen, å at de får den hjelpen de trenger. Har de lovet å ringe til deg om han begynner å gråte, så syntes jeg at det var dårlig av de å ikke gjøre det. Hva var grunnen til at han begynte å gråte?

Du kan søke permisjon fra barnehagen. Du kan jo prøve å være noen flere tilvenningsdager i barnehagen, sammen med han.

Noen barn blir lei seg, å gråter en del første tiden når de ikke har mamma å pappa til stede. Når jeg begynte i jobb igjen, var gutten min på 10mnd hos bestemor (min mamma) Han var veldig fornermet når jeg kom for å hente han, for han følte på en måte at jeg hadde sviktet han.For han var jo vant med at jeg var der hele tiden. Han skal begynne i barnehage på mandagen, han er snart 1,5 år. Jeg gruer meg. Han skal kun være 50% siden jeg er hjemme i ny permisjon,med lille babyen på 3mnd.

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

nei etter pappaen hadde levert han så hadde alt gått helt fint. men så hadde han vel plutselig skjønt at han var borte... så 10 min etter han hadde dratt hadde han bare begynt å hylskrike...

 

jeg har sikkert sagt det 100 ganger til dem... dere MÅ ringe... nå føler JEG meg usikker/utrygg også! For jeg VET at de ikke ringer om noe er galt...

Og jeg syns han har forandret seg sånn.. i forh til mat/søvn osv... =(

Vet ikke om vi skulle ventet til over jul...

huff. nå begynner jeg å gråte... for jeg føler meg som den dårlige mora:(

 

Men jeg skjønner ikke: når jeg har SAGT at de må ringe, hvorfor lar de han gråte i timevis da? sambo er også frustrert og syns dette er rart! jeg VIL heller at de ringer en gang for mye enn en for lite.

samme under tilvenningen... sambo sa at han kunne jo kommet bort en tur, fått i ahn mat/roet han ned for så å dra ut en tur igjen...

 

syns bare hele greiene er merkelig... og en annen ting. det er tydeligvis ikke bare han som gråter. det var 2 jenter som gråt noe så sinnsykt!!! I de 3 timene da vi var der sammen med han i beg gråt de. og hver gang jeg har vært innom! I går når moren skulle hente hun ene så sa hun at hun virket så rar(datter altså), slapp osv... om hun hadde vært lei seg... neida sa de...

BARE TULL!

 

føles som de skal lure oss voksne! de tror det er til vårt eget beste liksom!

[Sunniva78 har to små]

Fy søren, jeg blir så sint når jeg leser slikt!!!

Er selv førskolelærer, og dette må dere bare ikke finne dere i.

Har dere pratet med styrer?

Kanskje det er veien å gå når dere ikke blir tatt på alvor...

Huff, jeg skljønner så godt at du ikke har det godt med deg selv. Og det har da ingenting med deg som mor å gjøre, du kunne jo ikke vite hvordan bhg var. Det skal være trygt og godt, både for barnet og dere som foreldre.

Snakk med styrer og forklar situasjonen. Håper det får de ansatte til å skjerpe seg!!!

[Nætte;mortil2]

Nei sånn skal det ikke være.... Er som Sunniva selv førskolelærer og dette høres veldig rart ut...

 

Jeg ville gått innom styrer/fagansvarlig i barnehagen på mandag og bedt om en samtale, fortalt henne/han akkurat hva du har opplevd og hva du føler om det. Når dere har mulighteten til å ha en litt utvidet tilvenning og barnet kan virke som det trenger det så er det litt rart...

 

Noen trenger lengre tid på å bli vant i barnehagen, og noen gråter mye, men iallefall slik som hos meg så får de ikke gråte uten at man prøver alt med dem! De voksne i barnehagen skal jo også bli trygge voksne for den lille...

Nei ta å møt opp på mandag og gi beskjed om at dette vil du ikke ha noe av.

Du er ikke noe dårlig som mamma pga dette, noen trenger litt ekstra tid, og når du i denne prossessen ikke kan være trygg på at de ansatte hører på deg som mor så skal du si fra!

[en deilig gutt:)]

Jeg er styrer i en barnehage ( har permisjon nå) Ta kontakt med styrer i barnehagen og forklar din situasjon.I rammeplanen for barnehage står det at foreldrene skal føle seg trygge på barnehagen. Dette gjør ikke du, men det er det de ansatte i barnehagen skall gi deg og ditt barn. Når du snakker med styreren bør hun innkalle pedagogisk leder og dere må sammen bli enige om hva som skal til for at dere foreldre og barnet deres skal få en god opplevelse av barnehagen. Lykke til! Du har gjort et godt valg for ditt barn med å ha det i barnehage, mens starten din har vært litt vanskelig.

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

tusen takk for veldig flotte tilbakmeldinger:)

 

men er bare så redd for at de syns jeg er overhysterisk... for de er tydelig enig i at det er sånn det skal være... (som jeg skrev alle de barna som gråter, noe så sinnsykt) så det virker ikke som de forstår meg...

 

er bare så redd for at hun skal bli sur hun somhan ansvaret for gutten vår... for det er jo evnt han det kommer til å gå ut over...

 

huff. jeg kommer til å tenke på dette hele helga. har bare lyst å være hjemme med han noen måneder til, til han klarer seg LITT mer selv.

En annen ting som jeg observerte er at de små er MYE alene. hver gang jeg har komme har jeg kommet inn dit og 2-3 barn har lekt HELT alene.. jeg må ha gått inn på de andre avdeligene for å finne folk... og dette gjør meg også litt utrygg...

Rart med de, de putter alt i munnen osv... jeg ser min kar må føles med hele tiden...

vet ikke om dette også er normalt? lyser sikkert LAAAAANG vei at dette er første gang jeg har en unge i bhg;);) hehe

[Huldretussa ' en av hver sort']

Synes absolutt ikke du er overhysterisk. Synes faktisk din reaksjon er helt sunn. Det er ikke lett å gå fra barnet i barnehagen i starten uansett, og når du ikke er trygg på at barnet ditt har det bra og blir skikkelig ivaretatt gjør det ikke saken lettere akkurat. Du har faktisk betalt for at barnet ditt skal bli passet og tatt vare på på en god måte, og da synes jeg du kan forvente mer enn du tydeligvis får nå.

Små barn har ikke såkalt objektpermanens, dvs de ikke skjønner at ting eksisterer uavhengig av dem (er feks. derfor de ikke leter etter en leke som blir borte før de blir litt større). Så når foreldrene blir borte reagerer enkelte barn sterkere enn andre. Du sier at barna ofte er mye alene, og det gjør ikke saken bedre for et barn som er uttrygg i utgangspunktet. Synes du skal gjøre som flere har foreslått tidligere; kontakte pedagogisk leder og få snakket ut med henne/ham.

Om du synes ting ikke blir bedre, ville nok jeg også vurdert å ta permisjon fra barnehagen og hatt han hjemme en stund til. Evt vurdere dagmamma. Da får barnet EN person å forholde seg til, og evt. bare noen få andre barn.

 

Vil ønske dere lykke til, og håper vi får en oppdatering!

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

tusen takk huldretussa FOR KLOKE ORD:)

 

har kværnet om dette i hele dag... vært skikkelig lei meg

vi har hatt lite bv til han sånn ellers, rett og slett for at han reagerer så kraftig... Han blir helt hysterisk... og det er derfor jeg blir så sint! når jeg har poengtert dette sååå mange ganger, så syns jeg det er dårlig gjort av dem! Føler meg lurt liksom!

Og han virka så fornærma når jeg kom, jeg skjønte at noe var "galt"liksom... og det har jeg følt hver dag...

 

Det går helt fint om jeg er hjemme, kan jobbe litt motsatt av det sambo gjør... + kontant støtte + barnetrygd så blir det rundt en 7500 kr. så det går for en periode...

samtidig så har jeg veldig lyst til å fortsette med det jeg holder på med innenfor jobben. har en gylden mulighet akkurat for øyeblikket, med god lønn osv.

og en annen ting er at barnehagen bare innvilger 6 mnd permisjon under særksilte forhold... så tviler for at vår sak går under det:( kunne tenkt meg å være hjemme 6 mnd eller 8 kanskje... men står at man må ta perm et helt år.

vet ikke om du kanskje har noe kunnskaper her kring dette?

 

Jeg skal (tro dumeg) ta kontakt med barnehagen... er redd jeg har gjort meg litt upopulær der borte... =(

 

huff. jeg har så utrolig dårlig samvittighet...

[2 hjertegull :)]

Jeg har jobbet i bhg tidligere. Jeg er ikke utdannet og ikke har jeg barn i bhg ennå, men dette må jeg bare kommentere på!

 

Som en skriver her, så betaler du for at barnet ditt skal bli ivaretatt.. Du kjøper en tjeneste fra dem, for å si det slik, og når det gjelder ens egne barn, så er du i din fulle rett til å stille krav!!

 

Jeg synes det er fullstendig uholdbart dette, og du må på ingen måte føle deg som en dårlig mor.. Hadde du ikke reagert, så kanskje da..

 

De har på ingen måte anledning til å "la det gå ut over" sønnen din, om de blir irriterte på deg, og såppass burde oppegående barnehage personell være i stand til å tenke!

 

Jeg er klar over at det ikke bare er å ta han ut av barnehagen på dagen liksom, man har jo arbeid å skjøtte også, men jeg ville sterkt vurdert dagmamma, om du ikke føler deg trygg på at han har det bra..'

Å når de ikke ringer deg som avtalt, og rett og slett lyver hun andre mamman med jenta, rett opp i ansiktet, du kan jo ikke stole på dem da.. Hvem vet hva de utelater når det gjelder din gutt da?? Nei vet du hva!!?! Jeg blir direkte sinna (!!!!) av å lese dette..

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

sådeilig å lese at jeg har dere i ryggen =)

trodde kanskej det bare var jeg som er overhysterisk... Ja jeg vurderer sterkt enten dagmamma eller at jeg tar han ut. men slik jge leste vedtektene blir det for 1 år... så vi må vurderer sterkt hvilken løsning vi skal gå for...

huff ikke lett.. nei jeg føler meg overhode ikke trygg... har vært skikkelig sint i natt og nesten ikke sovet... har tenkt og tenkt.

 

Men jeg skal ta meg en prat med hun andre moren, for som jeg skrev så virka hun oppriktig bekymra for datteren( naturlig nok). Jeg hadde satt pris på om noen kom å gjorde meg oppmerksom på hvordan situasjonen var iallefall... hmmm... men spørs hvor mye en skal blande seg... hmmm.

 

Nei jege r overhode ikke fornøyd... det har vært mange ting... jeg har sagt at han skal spise feks grøt, de har gitt han brød. (OK) men det jeg poengterte at hane r en stor gutt og at vi gir hanbrød frokost og grøt lunch for at han skal sove mer. + at d ehar gitt han vanlig melk istedet for MME... og det sa jeg at vi ikke gir han pga det ikke er anbefalt fra hs. (jeg tok til og med MME).

såeh...

 

NOE må jeg gjøre... men som sambo og jeg snakket om i går... hva hvis jeg kommer mand og sier at jeg må snakke med ped ledern. da vil jo hun andre syns det er litt rart (assistenten). så er så redd for at hun skal bli sur. Jeg føler iallefall at vi ikke har en GOD dialog. Hun gjør motsatt av det jeg sier/ønsker og det gjør meg svææært utrygg...

 

skal til hs på mandag for å veie snupp for får ikke i han mat, han har klamret seg fast til meg hver eneste dag siden han har startet da vi kom hjem... og i dag var han likens.. kan ikke få gå på do... men det er kanskje normalt? får abre vondt av han:((( lille gullet mitt...

[Nætte;mortil2]

Må bare innom her igjen og kommentere litt igjen jeg da...

 

Du skal overhodet ikke tenke at assistenten blir sur for at du sier fra. Tvert i mot, hvis det er folk i barnehagen med litt vett mellom øra, så vil de rett og slett se på dette som en mulighet til å bli bedre!! Du sier du har sagt fra flere ganger, javel, da virker det jo ikke som denne kontaktpersonen hverken hører hva du sier eller respekterer hva du ønsker av dem. Den pedagogiske lederen på den avdelingen/basen har PLIKT til å høre på deg og et stort ansvar for å få istand en god dialog mellom dere som foreldre og barnehagen. For det er ikke bare denne ene assistenten som skal ha et ansvar ovenfor dere, så lenge barnet er i barnehagen så er det ALLE de ansatte i den barnehagen sitt ansvar. Så det skal du overhodet ikke være redd for!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Om du er redd for at de skal la det gå ut over ditt barn at de blir "sure" på deg, ja da skal du faktisk si det til ped.leder eller styrer, for å sitte med den følelsen som forelder er IKKE ok.

 

Som en sa inne på skravle, snakk med dem og prøv heller å få i stand en lengre tilvenning. Barnet ditt vil nok trives godt i barnehagen, men trenger kanskje litt lenger tid på å bli vant og trygg. Du bør også få sjansen til å bli trygg på dem, men da må du først fortelle rette vedkommende (i dette tilfellet; ped.leder og styrer/fagansvarlig) hva du føler er blitt feil..

 

Ja når det gjelder det at han blir klengete og mer trengende, så opplever veldig mange dette. Og det vil kanskje være slik en liten periode helt til han skjønner at barnehagen er bare en stund på dagen, men så får jeg se mamma og pappa igjen!

Det er kjempeviktig at du signaliserer til ditt barn at barnehagen er en fin og god plass å være, noe du ikke klarer nå, fordi du ikke er trygg.. Så snakk med dem!!

Og fortell også da at du var vitne til direkte løgn i og med at denne andre mammaen ble fortalt at barnet hadde ikke vært lei seg før.

For det er helt vanlig at barna gråter når de blir levert og når de blir hentet, det ser vi ofte, og det er noe som gjør at mange foreldre blir redde for at deres barn har grått slik hele dagen, noe som ikke er tilfellet. Men du hadde jo da observert at barnet hadde vært skrekkelig lei seg her...

 

(bare for et eksempel da; jeg ville aldri latt et barn gråte lenge uten å prøve alt, og i ALT legger jeg også å ringe mor eller far og spørre hva de vil vi skal gjøre....... )

 

Langt dette, men jeg blir jo en smule engasjert siden det gjelder yrket mitt! =)

[Nætte;mortil2]

Og barn skal IKKE være alene inne på et rom uten voksne tilstedet!!! Det er faktisk så ansvarsløst at det er et absolutt MUST å fortelle om det!

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

tusen takk for svar:)

 

men det er liksom som du skriver at om ungen skriker lenge og inegnting fungerer da vil det jo være naturlig å ringe foreldrene, men slik jeg ser de styrer så virker det på meg som et "nederlag" for dem og foreldrene kontaktes.

 

Har snakket litt med tanten min som har jobbet mange år i bhg og forklart litt mer inngående enn her.. og hun menr jeg aldri må finne meg i det...

hun menr også som dus krvier at jeg bør ha et møte/samtale med ped/assistent hvor jeg forteller at det er tøft for meg dette samt de tingene som jeg ikke er fornøyd med...

 

Utrolig fint å få tilbakemelding, så får amn litt mer perspektiv:) jeg gleder meg til den dagen han koser seg liksom og har stor glede av å være der... nå føles bare ting vanskelig...

 

en annen ting som jeg kanskje kan spørre deg om siden du har peiling:) er det vanlig at barn som alltid har vært matvrak plutselig ikke vil spise hverken hjemme eller i bhg? får nesten ikke i han vått eller tørt... ((

[Brokade]

Jeg hadde ikke godtatt at barnet mitt gråter i flere timer når det vanligvis ikke pleier å gråte. Trodde det var helt normal praksis i barnehager at man ringer mor/far når barnet ikke vil roe seg. Prat med kontaktperson om dette- tydelig- og viss det fortsatt ikke hjelper snakk med bestyrer. Spør når og hvorfor han gråter - og hvorfor de ikke har kontaktet deg/dere.

 

Et annet råd er å ringe barnehagen selv feks. en gang i timen (i starten) dersom du fortsatt ikke hører noe fra de. Dersom de da sier han gråter- kan du evt. reise innom.

 

Min startet barnehage når han var 1,5 år... 10 mnd hadde vært for tidlig for han (sånn ift. fremmedangst) - men det er jo individuellt...

 

 

[Brokade]

Hvordan er muligheten for å skifte barnehage forresten? Må man vente 1 år på dette? Viss det er ledige plasser i andre barnehager får man kanskje godkjent overflytting....

 

tror jeg hadde vurdert det viss ingenting hjelper ... eller som de andre sier ta ut mer permisjon.

Jeg anbefaler ikke dagmamma pga dårlige erfaringer... men har du noen du kjenner godt kan det jo være en kjempefordel...

[Huldretussa ' en av hver sort']

Hei igjen!

Må bare si at jeg får vondt når jeg hører om situasjonen din. Og at den lille plutselig sliter med nattesøvnen og ikke vil spise (selv om han egnetlig er glad i mat) høres ikke normalt ut. Er nærliggende å tolke det som et signal på at han ikke har det bra. Er jo det tydeligste signalet de har på vantrivsel. Du sier at det må være en spesiell årsak til å få permisjon fra barnehagen, skulle man da tro at så sterke reaksjoner etter hbg skulle kvalifisere for dette..men det vet man jo aldri. Vet ikke så mye om permisjonsregler i bhg, men de vet de dersom du tar kontakt med barne og oppvekstkontoret der du bor. Nå vet ikke jeg hvordan det er med bhg dekning i kommunen der du bor, men om du ikke får innvilget permisjon hadde det kanskje vært et alternativ å si opp plassen dere har nå, og heller søke han inn i en annen bhg når dere føler han er klar for et nytt forsøk.

 

Om du synes det er ubehagelig å troppe opp og forlange å prate med ped.leder kunne du kanskje tatt en teleforn og avtalt et møte. Da blir det kanskje mindre synlig for assistentene. Men når det er sagt vil de jo få vite om møtet i alle tillfeller iom at ped.leder må ta seg en prat med dem i etterkant. Så om du tørr hadde det sent ganske tydelige signal om du ber om et møte med ped.leder forran nesa på dem.

 

Ellers vil jeg råde deg til å ta dette opp med HS og ev barne og oppvekstkontoret og høre hvordan de kan hjelpe og hvilke alternativ dere har.

 

Lykke til, håper virkelig det ordner seg til det beste for dere alle tre!

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

vi skal gi det 1 siste forsøk på mandag... og får jeg ikke gjennom slag for mine ønsker/føler jeg blir forstått så skal jeg søke permisjon for han...

 

skal iallefall ringe å høre hvordan det fungerer her i kommunen... Er veldig få som får plass nemlig, så bhg plass er ettertraktet.

 

leste at det var 2 mnd oppsigelsestid for plassen i vedtektene..

 

ja jeg får så utrolig vondt av han, og dette sliter utroig på meg og sambo jeg vil IKKE ha det slik...

 

og som vi akkurat har snakket om så er denne små barns perioden en tid en aldri får tilbake... og ok... vi får kanskje litt mindre inntekt da en periode.. men jeg syns det er verdt det, hvis det kan gjøre han trygg!!!

Folk må bare si hva de vil, og bhg syns sikkert vi er tåpelig men det driter jeg faktisk i:)))

og i forh til spisingen, så skjønner jeg ikke hva som skjer... er skikkelig bekymret... vurderer å kontakte legen i løpet av morgendagen om det ikke forbedrer seg... Han bruekr vanligvis å spise super masse! og han er en stor gutt på 10,3 kg, så ahn trenger også ganske masse mat+at ahn utrolig aktiv...

det viktigste for meg er at sønnen vår har det bra. punktum!

 

og det med at jeg kom inn og ungene var alene syns jeg ennå er HÅRREISENDE... Hvem som helst kunne gått inn dit og tatt med seg en unge (praktisk talt) og det syns jeg er sjokkerende...

[Huldretussa ' en av hver sort']

Høres ut som dere har komt fram til en god plan. Og om det er vanskelig iht permisjon og oppsigelsestid går det kanskje ann å få en sykemld til gutten? For om det fortsetter slik du har beskrevet i lengden,kan det da gå på helsa løs for opp til flere av dere.

 

Kunne nesten virke som det var dårlig bhg.dekning i din kommune ja..Da tror de at de kan gjøre som de vil fordi de ikke har "konkurranse". Skjønner ikke at slike folk får jobbe i bhg i utg.punktet! Huff nei...Om du har ork kunne du kanskje ha alliert deg med mamma'n til hun jenta du nevnte, og kontaktet kommunen..For meg høres ikke dette ut som et forsvarlig bhg tilbud. For om du tar barnet ut av bhg må du regne med at den som kommer i stedet vil bli behandlet like respektløst som dere har blitt til nå

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

ja jeg håper jeg treffer på moren til den stakkars jenta...

skal høre hvilke syn hun har omkring dette, og evnt hva vi kan gjøre..

 

jeg skal rnge kommunen vær du trygg;) bare sånn for å høre litt om div regler osv...

 

Tusen takk for all forståelse:)

Syns det er skikkelig dumt at vi har fått en så dårlig start på bhg tilværelsen for jeg hadde virkelig sett fram til at han skulle få gleden av andre barn og kommet litt bort fra mamma... Men nå føler jeg bare et enormt behov for å beskytte han liksom... (NATURLIG NOK)

Og jo mer jeg tenker på det jo mindre lyst har jeg til å prøve å få dette til, så tipper det er best både for mor og sønn at vi tar en mnd tenkepause iallefall og samler oss litt:) så får vi se. . .

 

Jeg skal også ta en tur til HS som jeg skrev og da skal jeg snakke med henne om dette... høre hennes synspunkter, hun er utrolig flink:)