stresser det babyen...

[Anonym bruker]

Som sikkert alle andre her, så kan hverdagen bli litt tung når man vet man er alene om det her. Men jeg går alikevel med godt mot at vi som blir alene mødre greier dette like bra, om ikke bedre enn mødre som ikke er alene om det.

Men det kommer jo alikevel dager som er ekstra triste, hvor man savner og ha en og dele alle de morsomme opplevelsene som er rundt graviditeten.

Derfor lurte jeg på.... fikk nemlig en kommentar om at gråting stresser barnet. Stemmer det? jeg tenker at når man er gravid så er man jo mer hormonell enn vanlig, og tyr litt fortere til tårer.

Noen som vet noe om det her?

 

[MMMH]

Jordmora mi sier at babyen blir preget av vår sinnstilstand også under graviditeten. Men jeg tror ikke vi skal overdrive. Som du sier så er det jo normalt å være ekstra følsom under svangerskap

Barnet kan bli påvirket av våre hormoner som jeg forstår det, og kan for eksempel merke det dersom vi blir veldig redde eller sinte (utløser

adrenalin).

 

Min jordmor sier ta deg tid til den lille i magen, ha gjerne ei fast stund (for eksempel når du legger deg) når du kjenner at barnet er våken, og snakk litt med det. Kanskje syng en fast godnattsang, og snakk om hvor glad du er i det, stryk deg på magen, "lek" litt med det -når den sparker så gir du et lite vennskapelig puff tilbake. Du kan også sette på musikk som roer deg ned... Jeg har hørt at barna i magen er svak for en del klassisk musikk -har selv lånt en cd som heter "musikk for det ufødte barnet, fra 2005", denne og lignende kan sikkert lånes på bibliotek eller bestilles på internett. Men generelt -gjør, og hør på ting som DU liker og som gir deg glede og ro.

 

Disse tingene skaper en kontakt mellom deg og barnet, og er en fin måte å oppnå tilknytning for både mor og barn under svangerskapet.

 

Kanskje flere som har gode tips?

[Vilde*]

Vil bare signere på dette, Amanda, datteren min, roer seg alltid til "Nissemors nattasang" fra Amalies jul, som jeg sang til henne hver kveld da jeg var gravid med henne.

De sier jo som MartePetronella sier, at de påvirkes av oss, men jeg tror ikke det går over til å være skadelig.

[Anonym bruker]

tusen takk for gode svar synger masse for babyen min, og han blir alltid rolig til en spesiell sang jeg spiller. Men er alltid noe man uroe seg for... syntes liksom ikke det er noe godt og få dårlig samvittighet for at man feller noen tårer. Dette er jo tross alt en stor påkjenning for kroppen både fysisk og psykisk

 

[Anonym bruker]

Tror nok at mange som lever i så kalte gode parforhold mange ganger har like store opp og nedturer som alenemødre. Så jeg tror ikke du behøver ha dårlig samvittighet for litt gråting. Klem.