Er det flaut å ikke ha så mange venner?

[Anonym bruker]

Jeg har desverre ikke så mange venner. Mye av grunnen tror jeg er at jeg er veldig sjenert og klarer ikke ta initiativ til nye vennskap.

 

Da jeg vokste opp hadde ikke moren min noen venner i det hele tatt og jeg husker jeg syntes det var trist - og flaut. Føler det er slemt av meg å tenke slik. Nå som jeg bare har noen få venner føler jeg meg selvfølgelig ensom - men også misslykka.

 

Er det unormalt å ikke ha så mange venner?

[Anonym bruker]

Jeg ser på meg selv som veldig hyggelig, åpen og sosial. Men jeg har ikke mange venner for det om. Noe av grunnen til det er at vi nå er i en travel småbarnsperiode. Jeg har også vært hjemme med barn i flere år - og har ikke klart å bygge opp et nettverk gjennom jobb. Jeg har noen få, men gode venninner. Ellers blir det til at jeg hilser på naboene og besøker familie. Føler at de fleste rundt meg har det på samme måte.

Man vil så gjerne, men har ikke tid - ikke tid nok iallefall.

 

Så det er ikke unormalt å ikke ha mange venner. Selvfølgelig kan det være trist å ikke ha så mange venner - iallefall om du virkelig ønsker å bli kjent med nye. Jeg er ikke sjenert, men finner det vanskelig å vite hvor man skal begynne. Må vel bli flinkere til å invitere hjem.

 

Hva med å begynne på et kurs? Helsestudio? Ta opp kontakten med gamle kjente (Facebook?), invitere kollegaer hjem på middag osv.

En plass må man begynne.

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har heller ikke mange venner. Jeg har kun en god og nær venninne, og hun bor 1,5 timer unna, og vi ses derfor sjelden. Det er imidlertid godt å vite at jeg kan ringe henne eller sende en SMS hvis jeg føler for det. Bortsett fra henne, har jeg kun overfladiske bekjentskaper, og det er dessverre svært sjelden jeg har besøk hjemme her. Veldig trist. Jeg ønsker egentlig et større nettverk, men er også sjenert, og her vi bor er det mange som flytter vekk etter kort tid. Derfor blir det få bekjentskaper.

 

Jeg er hjemme i permisjon, og en typisk dag for meg er å levere og hente ungene i bhg, småhilse på assistentene og evnt andre foreldre uten å egentlig si noe annet enn "hei", komme meg hjem, sløve i sofaen med samboer, og så legge meg.

 

 

[Anonym bruker]

normalt og normalt,definer det..jeg har 3veldig gode venner.så har jeg vel ca 10 veninnder som jeg er litt mer overflatisk veninnde med,går mye på besøk til hverandre.har fult programm hverdag.har du ikke en interesse eller noe du kunne funnet på,der du hadde truffet andre?hva med å ta opp gammelt vennskap hvis du har det?barselgruppe/mødregruppe er jo en grei ting:) lykke til;)

[Anonym bruker]

Jeg tror det er bedre å ha få nære, gode venner enn mange bekjente.

Selv er jeg, som andre sier her, veldig åpen og sosial. Jeg har stor omgangskrets og mange bekjente, kollegaer osv, men bare 2 virkelig gode venninner jeg kan prate med alt om.

[Anonym bruker]

Jeg orker rett å slett ikke ha mange venner.Syns det blir et ork å må gå på besøk og i tillegg få besøk hele tiden.

Har jo et pr veldig gode venninner da,men er alt jeg trenger..Sånnsett er jeg og samboeren veldig like.Vi liker å ha det sånn.Rett å slett.Vi er slitne etter jobb og har to barn som krever sitt.

[Anonym bruker]

Takk for mange svar:)

 

Problemet mitt er vel at jeg ikke lenger har noen "bestevenninne" og synes det er vanskelig å finne ny(e). Blir lett kjent med folk som blir bekjente men så stopper det opp der.

 

Har jo mannen å dele gleder og sorger og hverdagen med, men savner ei bestevenninne som jeg kan snakke med om alt, som prioriterer meg som venn og at vi har noen å feire nyttår sammen med og reise på helgeturer med.

 

Men alltids en mager trøst at det ikke bare er jeg.

[Anonym bruker]

jeg har tre gode venninner og thats it. de bor alle i forskjellige byer noen timer unna, så er ikke så ofte jeg ser de. har flytta til ny by, går hjemme med bebis, så det er det ikke så lett å bli kjennt med nye! ellers har jeg mann og et barn, og trives godt med det i grunn..

[ScaryMama]

Jeg har få venner. Pga mye flytting gjennom barndommen og også litt i voksenlivet, har jeg ikke hatt de samme muligheter til å finne langvarige vennskap. I tillegg er jeg ganske kresen på hvem jeg vil omgås, og jeg er heller ikke spesielt utadvendt. Om det er flaut? Nei, hvis noen velger å se ned på meg fordi jeg har få venner så er de svært umodne.