Kan noen si meg at dette vil gå bra? ;)

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Jeg vil så gjerne at dette skal gå fint.... Gravid igjen etter 2 tap siden desember... Vil,vil,vil...Men håper foreløpig så lite at jeg ikke legger opp livet mitt etter dette. Har jobb-avtaler langt opp mot jul med full jobb i en anstrengende jobb, setter i gang med prosjekter som vil vare langt ut i neste år...Forrige svangerskap fikk jeg svangerskapspenger i mange måneder før termin pga fare på jobb for foster...

 

Misunner meg selv første gang jeg var gravid...Ingenting kunne gå gale,og ingenting gikk gale heller...Nå derimot, etter å miste to ganger, så ser jeg etter blod ved hvert toalettbesøk, snakker som om jeg kommer til å miste om kun noen uker.... Avbestiller ikke timer til ting jeg vet jeg ikke kan gjøre som gravid, fordi jeg er så sikker på at dette ikke fører fram etc...

 

Samtidig som jeg prøver å fortelle meg selv om at det egentlig ikke er noooen grunn for at dette ikke skal gå bra...Alle gode ting er tre etc....

 

Bare fortell meg at dette vil gå brillebra? Og at jeg burde legge avtaler for neste år på hyllen?.... Sukk...

 

Takk for å lese sytet mitt, måtte bare utlufte litt...

[NyttHåp <3 baby nov 09]

det går nok bra...

Jeg tror nok vi er like skrullete alle sammen som har mista.. Jeg har også nå gått konstant gravid siden desember, har mista to ganger jeg også.. så nå som det ble oppdaga at jeg var gravid igjen- så vil jeg ikke helt tro på det. Andre spør etter hva vi har tenkt på navn og om vi trenger utstyr og at det er salg på barnevogner osv. jeg orker ikke tanken på å begynne å sette navn eller kjøpe inn noe utstyr til noe jeg bare venter sikkert ramler ut snart...

jeg er 14 uker nå, hva med deg? Jeg gruer meg forferdelig til ultralyd. tenker sånn at om ungen enda er i magen, så er det vell noe annet de finner der...

 

Men sant som du sier, det finnes ingen grunn for at det ikke skal gå bra denne gang. Det går helt sikkert helt fint nå. Vi må bare prøve å nyte svangerskapet.

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Åh, fine ord Ja,vi må prøve å nyte svangerskapet.... jeg er veldig tidlig ute enda, i min 5te uke... Forrige gangene kom jeg til uke seks og uke åtte... Nå slapper jeg nok ikke av (hvis jeg klarer å slappe av før etter uke 12... Hvor langt på vei er du?

 

Jeg har ikke sagt det til familie enda, føler dårlig samvittighet ved å gjøre dem glade for så å skuffe dem om noen uker igjen....

Da jeg bar på datteren min fortalte vi det til hele verden i uke5 , jeg hadde mest lyst til å holde opp et skilt med "GRAVIIIID" på...Nå prøver jeg liksom å glemme det. Har sagt det til noen på jobben,og folk jeg har snakket ang det å miste med.... Men ingen familie aner noe.

 

Jeg snakker slik som du....Jeg skal på en metalfestival om en uke... Har sagt nå at jeg vedder på at jeg er gravid til etter den helgen,slik at alle der får med seg at jeg ikke drikker,- så mister jeg sikkert på mandagen eller noe. Slik at alle kan spørre om hvordan det går,- og jeg kan fortelle igjen.....

 

Vet at jeg svartmaler nå, men har begynt å nesten få gravhumor rundt det hele...

 

Nei, kanskje jeg skal prøve å snu ting oppover? Kanskje vi burde fortelle familie? For å få litt pep-talk og god energi på at dette skal gå bra?

 

For det SKAL det jo,med oss begge

[Nina 69 G91 J09 J10 ?]

Hei. Jeg har " bare" mista en gang jeg da, i januar, men ble gravid igjen i mai. Har vært veldig redd og usikker, men har fått ul 3 ganger hittil, og det har hjulpet meg masse. Er nå 15+4 og har time til ord. ul 4 september. Har dere ikke fått tilbud om ekstra ul ? Jeg fikk et tlf nr fra sykehuset etter MA en som jeg ringte med en gang jeg testa positivt i mai. Fikk komme til nesten umiddelbart og har avtale om at det bare er å ringe. Tror kanskje jeg er veldig heldig med sykehuset da men..

 

Har fulgt litt med på deg Uglemamma, dine opp og nedturer, og forstår at det kan være vanskelig å være positiv denne gangen. Vi må bare prøve, det er ikke noe annet å gjøre. Ønsker dere begge masse lykke til. Det går nok bra denne gangen skal dere se.

[Little.miss.sunshine&Adrian]

Hei:-)

Kjenner igjen nicket ditt. Så fint at du er gravid igjen! Du er så heldig;-) Jeg mistet rett etter deg, i uke 11, for andre gang. Så vi er vel i samme båt. Ferdig med tr nå og skal starte ny prøving om få dager. Var ganske sikker på at jeg ikke ville prøve igjen, men det er utrolig hvor fort man er klar igjen! Klart jeg gruer meg, masse!!!! Men jeg vil jo ha et nurk til, så da må jeg bare satse:-) Skal til legen over helgen, håper på å få resept på Crinone. Vet ikke om det hjelper, men det er godt å ha noe som holder håpet oppe. Har forresten en gutt på 10 fra før, og en stedatter på 6, så vi vet vi kan. Prøve prøve prøve;-) Masse lykke til!! Håper jeg kommer etter snart. Sender glade tanker til deg:-)

[NyttHåp <3 baby nov 09]

det erliksom enklere å svartmale og prøve å glemme- i tilfelle det går galt... Men det var en klok dame som sa il meg en gang da jeg slet mye med drømmer om at folk rundt meg døde og jeg omtrent hadde begravelse hver natt, at det bare er mødres måte å overlev på... Vi må bare tenke igjennom de dprlige tingene som kan skje- for å være rustet til å stå han a om det skjer. Som mamma må man stå støtt mang en gang, og vi trenger all styrke vi kan opparbeide oss...

 

Men det går bra denne gangen skal du se. Jeg har også fulgt deg gjennom dine opp og nedturer siden januar, og jeg har sett alle de du har støttet og trøstet. Denne gangen krysses alle fingrer og tær for deg fra sikkert mange av oss på denne siden:))

 

Jeg har sagt ifra til familien. Men jeg har samtidig sagt at de ikke trebger å glede seg med oss før ungen kommer levende ut. Frem til den dagen kan de bare være min støtte.

 

Jeg har sett flere her inne som får god oppfølgning med flere ultralyder. Jeg får ikke sånn luksus. Legen sier bare at det er jo ikke ultralydapparatet som holder liv i ungen. Ho mente jeg ikke skulle ta ultralyd før uke 18-19 og sendte rekvisisjon til sykehuset om det i forrige uke. Men de ringte faktisk fra sykehuset og ba meg komme i neste uke allerede (det vi regner med er uke 15-16) ) De husket jeg hadde mistet og syntes jeg skulle komme før:) Blir spennende... eller kanskje litt skummelt...

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Hei dere to

 

Vente med å prøve igjen.... tror ikke den tanken besøkte meg helt. Vi ventet ikke på tr eller noe. Jeg rakk ikke å få den tilbake en gang før jeg ble gravid igjen. (Så heldigvis blir jeg ihvertfall lett gravid... Det er en trøst

 

Har tenkt tanken om at hvis dette forsøket ikke går heller...Om jeg orker å prøve mer eller om jeg bare skal være fornøyd med et barn. Jeg har jo heldigvis verdens vakreste allerede, kanskje jeg ikke trenger en verdens vakreste 2.0 ? Men så tenker jeg på bl.a. moren til en venninne av meg som mistet 6 ganger mellom to barn... At det jo går. Bare være forberedt på det verste og om det går, så har man plutselig en baby...

 

Jeg håper virkelig at du får en lille spire igjen snart. Tenk om vi som var så uheldige kan følge hverandre helt fram? Det hadde vært så deilig!

 

Og en til ting...Å "bare" miste en gang er fortsatt en gang for mye. Tvi tvi og kryssede fingre for oss

 

Litt hultert i bultert men dette var svar til dere begge

 

 

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Så bra! Utrolig fint at du får komme inn før! Nei,det er jo sant at det ikke er ultralyden som holder liv i ungen,.men det hjelper jo litt på at mor blir beroliget ved å få se at alt står bra til.... Hmpf, usympatisk lege,spør du meg.

 

Er hormonell og fikk klump i halsen av fine ord Kremt.- takk for dem

 

Det med familien var veldig fin måte å se det på.... Jeg har jo egentlig lyst til å si det til familien, for vi kommere jo til å fortelle dem uansett om vi mister. Forskjellen er at de klanskje nå kan glede seg litt først, og støtte oss i spenningen.... Jeg skal inn igjen på ultralyd om 2 uker, tenkte at det hadde vært kos å fortelle det etter det,om alt står bra til selvsagt....

 

Gubben er skeptisk mot å si noe som helst før 12 uker..."Der er en 12-ukers-regel for en grunn" som han sier...Men om vi mister,så vil vi jo fortelle familien uansett...Jeg tenker liksom at 12-ukers regelen er litt for folk som ikke hadde delt en sa med noen...Som ville sørget i skjul... Og dessuten, 12 uker er jo en magisk grense,men ikke en defintiv en ( dessverre)... Med skikkelig uflax så KAN det jo gå gale etter 12 uker også...

 

Vi får se... Skal feire 2årsdagen til vesletøtto i slutten av september, tenkte det kunne være en finfin anledning å fortelle, om alt er bra så langt.

 

Og nå skal jeg slutte å mase ;P

[har4barn]

Hei, Uglemamma!

 

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Vi hadde også to MA på rad. En som ikke ble oppdaget før ord. ul i uke 18. BLe gravid i 11.pp etter det. Mistet i ny MA oppdaget etter 8 uker. Ble gravid etter en mens. De første 14-15 ukene torde jeg nesten ikke å tenke på at jeg var gravid. Trodde hele tiden at babyen var død. Har fått god oppfølging denne gangen med konroll hver måned hos en fantastisk fastlege og tilsammen tre ul (uke 6, 12 og 19). Roet meg først etter den ord. ul, men fortsatt kan jeg ha dager hvor babyen er roligere hvor jeg tror at nå er h*n død igjen.

Heldigvis klarer jeg nå å glede meg over vidunderet. Vi er nå i 28. uke, og vi nærmer oss enden:).

 

Så hos oss ser det ut som om det skal gå bra den tredje gangen.

Krysser fingrene for deg!!

Lykke til!!

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Ååh, sene MAer må være de verste. Jeg er så glad for at du nå er lykkelig gravid og har kommet laaaaangt Herlig!.

Jeg tenkte at jeg skulle gå til byn og kjøpe en liten babyting... En str 56 eller noe, slik at jeg kan se på den når troen glipper på at dette skal gå bra... Da kan jeg titte på nykjøpt babyting og tenke at det selvsagt skal gå bra denne gangen.... Kanskje en dum ide, kanskje en bra, vi får se i morgen

 

Takk for kryssede fingre,- og right back atcha )))