Humøret til dere som fortsatt går å venter.

[Anonym bruker]

Blir fort sint og gråter lett. Så ille noen ganger at jeg føler jeg nesten mister hodet litt. Jeg tar alt veldig persolig, om overreagerer nok en god del på enkelte ting. Er utrolig sliten og har konstant dårlig samvittighet ovenfor datteren min som er hjemme sammen med meg. Hun er veldig aktiv og jeg er helt motsatt. Hun går hele tiden i motsatt retning av meg dersom vi er ute i butikker o.l. og jeg klare jo ikke løpe etter. Nærmer meg termin og det er under èn uke igjen. Jeg gikk to uker over tiden med første og jeg vet jeg kommer til å bli helt smårar dersom jeg må gjøre det denne gangen også. Det er følelser som koker i kroppen min som bare får utløp via tårer eller sinne, og det føles ikke godt. Masse tanker rundt det å bli tobarnsmor, selve fødselen, tiden etterpå, folk som skuffer meg ved å ikke være tilstede osv. Nå er det mest pga humøret jeg gjerne vil ha babyen ut. Det svinger veldig, og i morgen kan det hende jeg har en god dag. Dagens lille syteinnlegg fra meg, og orker ikke annet enn å være anonym på dette.

[Snart_mamma_85]

Huff, så trist at de siste dagene skal være slik. Jeg går også bare å venter og venter, men det er nok veldig forskjellig fra person til person hvordan hormonene løper løpsk.

 

Jeg tror du skal tenke på deg selv og spørre mer om hjelp om det er tungt å være mamma akkurat nå. Det er virkelig ikke noe å skamme seg for. Det er fryktelig å være så sliten og jeg føler med deg. Det finnes sikkert noen som kan passe litt på datteren din noen timer daglig. Hun blir sikkert litt forvirret og lei seg når mammaen hennes ikke har det helt greit.

Det er jo muligheter for at denne bebisen kommer snart, selv om du fødte etter termin sist gang. Ønsker deg lykke til og håper det bedrer seg for deg.