Jeg har født :-) (Samme som 3. trimester)

[Gleder_oss m. komplett familie]

Det starter med at jeg synes det lekker litt fostervann 8. august. Har lette rier/kynnere på natten, men det gir seg. Er på do lørdag morgen, synes det "splasher" litt ekstra når jeg tisser.. Lurer på om dette også kan være fostervann...

 

Utover dagen er jeg såpass usikker at jeg ringer føden og forteller at jeg er mistenker fostervannsavgang. De ber meg komme kl. 20.00 for en sjekk. Det blir konstatert lite fostervann og jeg må bli satt igang pga. såkalt "langvarig vannavgang".

 

Lørdag kveld får jeg modingspiller og blir strippet. Et time senere får jeg rier. Disse gir seg i løpet av natten/tidlig morgen. Søndag morgen får jeg ny modningspille og riene starter igjen. Kl. 12.30 får jeg drypp og riene blir sterkere og vonde. Slik holder det på til ca. 21.30 hvor det plutselig sier PANG og riene slår meg rett i gulvet. Ropte alt jeg kunne at jeg skulle ha epidural NÅ!! Anestesilegen var litt opptatt, men kom heldigvis etter ikke altfor lang tid. Epiduralen ga meg et sårt trengt pusterom..

 

Desverre så gir riene lite resultat og kl. 01.00 har jeg fortsatt bare 3 cm åpning. Jeg trodde jeg skulle dø.. etter 13 timer med vonde rier. . Kl. 02.00 var det heldigvis gått opp til 5 cm og kl. 02.30 var det endelig full åpning.. Minuttene og timene går og ingen pressrier kommer, kun vonde åpningsrier Nå gjør det skikkelig vondt igjen og jeg roper på mer epidural. Får en dose til.. Hjelper ikke! Kl. 05.00 er hun fortsatt ikke kommet ned til bekkenbunnen og derfor ingen pressrier...

 

Jeg er fullstendig utslitt og ønsker å gi opp. Jordmoren setter dryppet på full styrke (180). Det gjør så vondt at jeg ber de stoppe og sier at dette må slutte nå. De prøver dette i en halv time, men hjertelyden til babyen faller tre ganger. Pga. dette blir dryppet slått av og vi prøver med egne rier. Desverre så er livmoren utslitt, så det vil ikke føre noe vei. Jeg er ferdig psykisk og fysisk!!! Kl. 06.15 blir det bestemt haste KS.

 

Kl. 06.42 kommer vår nydelige datter til verden. Hun fikk apgar 9 og vi er overlykkelige! Desverre går det 9 timer før jeg får holdt henne i mine armer, men da var lykken fullkommen!

 

Nå nyter vi dagene hjemme. Vi har aldri vært så lykkelige (og slitne, hehe). Litt slit med ammingen, men det løser vi med pumping inntil videre..

 

Selv om fødselen ble tøff, er dette den største opplevelsen noesinne (klisje, men sant:-))

 

Lykke til kommende mammaer og gled dere :-))

 

[Gjest]

Gratulerer så masse =))

[Dukkedeisi]

Det var en stri tørn dere hadde. Gratulerer så mye, dere har en fantastisk tid foran dere!