Gruer meg sånn!

[ihne]

Kan en be om beroligende eller medisin som man blir likgyldig av når en skal ta KS?

Etter måneders KAMP for å få innvilget keisersnitt har det nå nemlig endt med at jeg har blitt veldig redd alle påståtte farer som kan oppstå under og etter inngrepet.

[Smil08]

Hei!

 

 

Jeg vet ikke om du kan få det. Har selv et haste snitt - og skal nå ha planlagt. Men det jeg vet - er at de er VELDIG hyggelige med deg - og har tid når dette er planlagt. Du får bedøvelse, men er bevisst. Prøv å innstill deg på å tenke hyggelige tanker - fokuser på de du har med deg - rundt deg . og tro meg - de som jobber på operasjonsstua er veldig FLINKE!!! La de hjelpe deg nå - nå har du bært og "jobbet" i 9.mnd - stol på de som hjelper deg frem denne siste stunden! Du kjenner ikke smerter, men kanskje litt "romstering". De har full oversikt på medisinering og hva du får når du trenger det. Stol på dem. Ikke la deg skremme av historier om hva som er best for deg og bla bla bla. Det er jo tross alt en mer kontrollert fødsel. Jeg tenker disse tankene selv - ville bare dele dem med deg. Har vært på kontroll på sykehuset - der informerte de om at det er mange tilstede - rundt 8 stk. Noen blir stresset av det - for meg er det TRYGT.

Håper du kan hjelpe tankene dine litt - og gi degselv styrke gjennom dem. Vi trenger det vi som skal ha planlagt fødsel også.

Masse lykke til;))

 

 

 

 

[Anonym bruker]

eg er i litt samme situasjon,eg kvir meg til å få satt inn kateter,er det vondt?

og så e eg redd for at di kan miste babyen i golvet,er jo så mange folk til stede og virke som det kan bli kaos.eller at det skjer noe annet feil.eg har hatt 2 vanlige fødsler og blir nå planlagt ks

[ihne]

Tusen takk for svar. Jeg har det alltid med å krisemaksimere :)Og jeg liker å ha kontroll over situasjonen, noe jeg ikke får har når jeg ligger der. Tenk om ikke bedøvelsen virker, blodtrykket mitt er i villelse og jeg besvimer. Tenk om de skjærer i barnet ( vet det ikke skjer, men det er jo praktisk mulig) og at barnet ikke puster når det blir tatt ut. Og kanskje får jeg blodpropp?! Denne snikende angsten har kommet siste ukene, og jeg som var så glad for at jeg ENDELIG (etter lang kamp!!)fikk innvilget ks etter to traumatiske fødsler...Jeg blir irritert på meg selv! Barnet må jo ut på en eller annen måte Det sier seg selv....Veldig godt å få satt ord på tankene, og høre andres erfaringer.

 

Men det er legen som har skremt vettet av meg, påstår at det ofte oppstår komplikasjoner under ks. Alt dette for å få meg til å føde vaginalt igjen.....

[Gjest]

Jeg hadde planlagt (og tilkjempet) ks nå i juli, men var redd for det motsatt av HI - at de skulle sløve meg ned sånn at jeg gikk glipp av øyeblikket da junior kom til verden. Uten at jeg vet det sikkert, så tror jeg at du kan få noe som gjør deg likegyldig enten før de begynner eller underveis. Men jeg ville absolutt sett det an og ikke "bestille" det på forhånd. Jeg reagerte helt annerledes enn jeg hadde trodd og ble veldig rolig da de begynte å sette på meg utstyret til operasjonen. Kanskje du kan få snakke med noen på sykehuset som kan svare på spørsmål du har rundt dette?

 

Dagen før inngrepet hadde jeg en samtale med anestesilegen der vi snakket om bedøvelse. Han foreslo spinal (det de bruker som standard på mitt sykehus), og jeg så ingen grunn til å be om noe annet. Jeg har hørt om flere som har fått narkose fordi de har vært redde for å være våkne under operasjonen. Han spurte også om det var noe jeg ville ta opp eller spørre om, så der hadde jeg hatt mulighet til å si ifra at jeg ønsket noe beroligende - hvis det hadde vært tilfelle.

 

Jeg fikk keisersnitt som førstegangs på grunn av fødselsangst. For meg virket det som det minst ille av to onder, og det er jeg sikker på at det var i mitt tilfelle. Som jeg sa til jordmor: Jeg må være rimelig redd for fødsel når jeg ber noen skjære i meg i stedet

 

Jeg var livredd dagen før operasjonen og trodde jeg skulle dø på meg da jeg ble trillet inn. Men det gikk så innmari fint! Alle var kjempeflinke og hyggelige og jeg følte meg ekstremt godt tatt vare på. Jeg ble helt rolig da de begynte å koble på meg "duppedingsene" til operasjonen. Vet det høres klisjeaktig ut, men jeg syntes keisersnittet var en fantastisk opplevelse! Håper jeg får det uten grining og vanskelige samtaler hvis det skulle bli en neste gang.

 

Jeg kjente ingen ting til operasjonen, bortsett fra at jeg rugget litt fram og tilbake på bordet da de tok ut veslegutt. Før det ante jeg ikke at de hadde begynt Det var snakk om max 5 sekunder "risting" og så kom det fantastiske nyfødtskriket. Jeg fikk se ham med en gang og etter det lå jeg stort sett i min egen verden og smilte og gråt noen lettelsestårer... Etter en bitteliten stund kom baby og pappa inn igjen og var hos meg, så jeg sperret helt ute at de holdt på med magen min. Stemningen på operasjonssalen var kjempefin og det var veldig lite "operasjonssnakk". De som jobbet på meg skulle ha ferie rett etter at de var ferdige med meg, så det var rett og slett skravling om løst og fast og den kommende ferien som dominerte på den andre siden av duken.

 

Du som er redd for kateteret: Skriv ønskebrev og be om å få det satt etter at du har fått spinalen. Det gjorde jeg, selv om jordmor sa til meg at det ikke gjør vondt uansett... Da er man i alle fall sikker på at det ikke kjennes

 

Ønskebrev anbefales uansett til alle som skal ha ks! Det hjalp meg veldig. Om man har "survet" seg til keisersnitt, betyr ikke det at man ikke har lov til å være redd for det! Jeg var bare litt mindre redd for ks enn vaginal fødsel og følte meg helt fanget av graviditeten. Men babyen måtte faktisk ut på et vis, og det gikk kjempefint

 

Det blir visst skikkelige avhandlinger hver gang jeg svarer. Sorry for det, men jeg blir litt ivrig! Jeg er nok litt i overkant opptatt av at vi med fødselsangst skal bli tatt på alvor og ha lov til å være redde, selv etter at vi har fått "viljen" vår med innvilget ks.

[Gjest]

Ja, legene burde skamme seg.

De kommer med all skremselen sin for at vi skal velge vaginal fødsel, og så kommer de med noen dårlige forsøk på å berolige etter at snittet er innvilget. Jeg husket best det første de sa, for å si det sånn.

Du må bare prøve å tenke positivt (vet det kan være vanskelig) og huske på at det er fryktelig mange folk på operasjonssalen - og alle er dyktige og på plass for å passe på deg og babyen

[Anonym bruker]

eg syns det er veldig kjekt å lese sånne lange svar:)

eg har mine grunner siden eg har fått innvilget ks,men kunne fødd vanlig igjen .får derfor dårli samvittighet når eg nå gruer meg for ks. føler at eg er egoist,leser jo flere steder at barnet kan få puste problemer.og mange andre negative ting.

eg skal møte dagen før ks for å ta blod prøver og noe samtale greie.,er det mye venting,tar det hele dagen?

[ihne]

Tusen takk for flott svar! "Avhandlingen" din er veldig nyttig å lese, og det beroliger meg å høre at du og andre har fine "fødselsopplevelser" med KS. Jeg er nesten flau for å møte legen som jeg har grått og tryglet til om ks,når jeg nå kommer med nye bekymringer om ks. Men jeg har bestemt meg for å ikke ta inn over meg hennes arroganse og sårende kommentarer lenger!!

[Anonym bruker]

Heisann!

Jeg slet veldig i siste del av svangerskapet og gruet meg veldig til selve inngrepet. Derfor spurte jeg om å få noe å sove på siste natten før ks, men det kunne jeg ikke for det ville sløve babyen også. Mne jeg kunne få når jeg kom på operasjonsstuen. Jeg var veldig stresset da jeg kom til ks og før de gjorde noe som helst fikk jeg avslappende og beroligende. Dette hjalp meg veldig og jeg fikk en fin opplevelse. Etter ks fikk jeg sove skikkelig ut på oppvåkningen, fikk enerom og fred og ro. Herlig. Så de hjelper så godt de kan.

 

Lykke til!

[ihne]

Jeg vil så gjerne at det skal bli en positiv opplevelse, men det er vanskelig når redselen overskygger alt. Flott at du fikk beroligende og hadde det bra! Da har jeg et lite håp om at jeg kan få det samme! Håper også på enerom, er ikke det vanlig når en tar ks? Det er jo koselig på flermannsrom også, men har alltid hatt problem med å sove da. Får heller satse på at formen er ganske ok, så jeg får bevega meg ut av rommet litt...

[Anonym bruker]

Kjære deg, så trist at du har blitt skremt sånn! Under mitt KS opplevde jeg bare å bli tatt utrolig godt vare på, profesjonelle mennesker, god informasjon og en stor ro (blant de som arbeidet med meg da - selv var jeg litt nervevrak, hehe). Selv om det er mange på operasjonssalen, har alle sin funksjon, og det råder absolutt ikke noe kaos. Det med å miste babyen.. det kunne vil likegodt skjed under en vanlig fødsel..?

 

Har forøvrig prøvd vanlig fødsel også, og .. ugh... foretrekker KS!! Det at man får barnet under såpass "rolige" omstendigheter, det at man kan snakke vanlig og ligge i ro, slippe de enorme fødselssmertene osv.. Jeg likte det å være "til stede", selv om man selvsagt ligger litt stuck på operasjonsbordet.

 

Et tips til deg, dersom du vil sikre deg litt ekstra kos med den lille.. Snakk med jordmor når du kommer inn for å ta KS (eller skriv ønskebrev slik noen over her foreslo) og spør om å få barnet opp på brystet tidligst mulig. Så kan du få den lille hos deg mens de begynner å sy igjen osv. Det er veldig koselig! Ellers er det mange steder vanlig at de går ut med far og barn ganske raskt.

 

Lykke til! Håper du får opp motet!

 

 

[Anonym bruker]

Hm, jeg ser at det var visst ikke HI som skrev det med å miste babyen.. sorry