Jeg vet ikke hva jeg driver med....

[Anonym bruker]

Sitter her å gråter fordi jeg og sambo har en kjempekrangel. Jeg er 23 år, har to nydelige jenter og krangler så busta fyker med sambo. Hvordan ble ting sånn?? Jeg elsker barna mine over alt og jeg elsker sambo, men kjennes ut som livet har gått så fort at jeg ikke har klart å henge med. Første jenta vår var ikke planlagt, men vi var enige om å beholde, og enige i å få nummer to. Vips så har 3 år gått og jeg er enten mamma eller hushjelp. Det er de to rollene jeg har. Og ikke gjør jeg de særlig bra heller. Eldste-jenta vår skulle plutselig være utkledd som heks på søndag, jeg var på jobb til 6 lørdag og fikk ikke kjøpt kostyme så hun ble da utstyrt med en gammel genser jeg hadde som jeg klipte og fiksa litt på og måtte bruke det som kostyme. Hun er jo ikke mer enn snart 3 år så hun merka sikkert ikke så mye av det, men jeg følte meg som verdens dårligst mamma. Skulle ønske jeg kunne gjøre ting bedre. Jeg skulle gjort så mye mer for begge to. Vesla er bare 15 uker så hun er jo fornøyd med flaska si og med litt kos. For jeg ammer ikke heller. Ikke engang det fikk jeg til med noen av dem.

 

Jeg skulle ønske jeg hadde førerkort, en bil og slapp å leie et vrak av et hus, og ting kommer etterhvert, jeg er fortsatt ung. Jeg vet alt det, men det gjør det ikke noe lettere akkurat nå. Er så fortvilende å tenke på at jentene mine ikke har det beste av alt sånn som de skulle hatt, alt det de fortjener. Jeg vet ikke hva jeg driver med og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Anonym bruker]

Hold ut! Det blir bra til slutt....

[Anonym bruker]

Forstår hvordan du har det og jeg er 32...... Jeg har utdannelse god jobb penger etc etc og jeg får heller ikke til å være den perfekte mamma. Gråter for emg selv over det jeg også innimellom. Skeis går det med mannen også. Husker ikke sist vi var kjærester.... Men jeg håper det går seg til, bare vi jobber med det. Det viktigste er tid og kjærlighet, sant??

[Anonym bruker]

Det viktigste du kan gi barna dine er kjærlighet!

Og det høres det ut som du klarer

 

Barn trenger ikke alltid kjøpe kostymer - mamma lagde ofte våre, og da var det jo ingen som var like som oss!!

 

Kyss samboeren din og be om en bamse klem

[Anonym bruker]

du som har født de barna ikke sant! Da må du da klare å betale for dem også, ellers bør du vurdere andre alternativer. Mine barn har alt de trenger og får det de vil ha og det er jeg stolt av!

[Anonym bruker]

Det var jo ikke snakk om at hun ikke kunne betale for kostymet, men at hun jobbet så lenge at hun ikke rakk å kjøpe det? Forferdelig unødvendig innlegg av anonym 22:50, høres ut som dine barn er noen bortskjemte drittunger tbh. Vil heller kunne gi barna mine kjærlighet enn ting og tang, og det virker det som HI gjør med glans. HI du skal ikke bekymre deg, ting ordner seg nok ser du. Du er nok helt sikkert en fantastisk mamma i din datters øyne som orka å lage et hjemmelaga kostyme til henne!

[Northernlights]

Hvis du sender meg adressen din, kan jeg se om jeg finner fine ting rett etter halloweem for jenter. Det finnes så mye pent her i USA, og billig er det også. Skal ikke ha noe for det, hvis jeg finner noe.

 

Da har du iallefall noe til neste gang =o)

 

Har vært akkurat der du er, men hadde 3 barn som 22 åring. Knallhardt, men tiden flyr jo så fort. Jeg syntes det var null forskjell på 2 og 4 barn, men såklart er det en del som må gjøres når man er mor.

 

Du er den beste mor du kan være for dine barn. Og mer skal du ikke forlange av deg selv.

[Anonym bruker]

HI her.

Dere er så snille, så da må jeg jo gråte litt for det også...sippeguri kaller vi det Jeg kan kjøpe kostymer og ting hvis jeg vil det, men samtidig så vil jeg heller ta med meg eldstejenta å kjøpe is på en rolig søndag eller dra i svømmehallen så vi kan ha det gøy der...eller ta en togtur for den saks skyld (det er omtrent det beste jenta mi vet). Hvis jeg kjøper masse leker til dem vil det være stas der og da og så vil det enten bli ødelagt eller glemt. De har leker så klart, men ikke så mye at de ikke får brukt alt. Hun har fått de tingene hun virkelig har ønsket seg, som hun har snakket om flere ganger. Vi har ikke mye penger. som anonym over her tydeligvis går utifra, men jeg gjør det beste med det vi har. De kommer ikke til å få absolutt alt de vil ha, men de kommer til å få så mye kjærlighet at de kan drukne i den. Og det er jeg faktisk stolt av. Jeg gikk fra å være festeglad og bortskjemt til å bli småbarnsmamma på heltid. Jeg har ikke gjort alt riktig og jeg har grått mange tårer, men jamen har jeg de beste barna i hele verden alikevel

[Anonym bruker]

Stress ned. Ungene blir større etterhvert, og da er det lettere å ta dem med på ting også.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

huff skal vel ikke le, men kan trøste deg med at da min eldste sønn skulle ha karneval i bgh (var vel 3-4 år) så var jeg totalt blakk, men fikk lånt en stor sort krøllete parykk, klipte hull i et par bukser, tok på ei utslitt skjorte å tegna en blomst på kinnet hans..

 

alle barna trodde han var karius,hehehe

 

men ingen av barna viste jo hva en hippie var så,hihi.. poenget er at gutten min storkoste seg.))

 

å fikk masse positiv oppmerksomhet:))