Bekymret for utviklingen...

[Anonym bruker]

Sønnen min er født 20 januar 07, og er verdens herligste.. Men jeg er litt bekymret for utviklingen hans. Han prater ingenting omtrent! Han sier pappa og innimellom mamma (stort sett når han spiser, og da tror jeg kanskje han mener å si nam nam) Han sa mamma før, men ikke til meg på en måte. Han kunne leke for seg selv og si mamma mamma mamma...

 

Han sier ja og nei, mamma og pappa. Ikke noe mer! Og når jeg spør han om han kan si mamma, sier han pappa. Og hvis jeg spør han om å si mo-mo eller vovva eller noe sånn, så slår han med hendene og blir sinna.

 

Jeg vet at han skjønner endel, for jeg kan be han hente flasken sin og sette den pent på bordet, gå inn på badet o.l.

 

 

Er dette normalt når han er så stor?

 

 

[Mia_I]

Tror ikkr du trenger å bekymre deg. Min lillebror sa knapt et ord før han var tre år, og da begynte han å snakke som en foss helt plutselig. Veldig forskjellig når ting kommer - og hvis han forstår ting, er det jo bare selve talen som er sein.

[Anonym bruker]

Han er bare halvannet år, og tro meg, jeg har sett mange barn på den alderen som ikke snakker noe særlig. Så lenge han viser at han forstår det som blir sagt og kan gjøre seg forstått ved mimikk og lyder, så er det ingen grunn til bekymring. Språkutviklingen hos veldig mange barn skyter fart mellom 1.5 og 2.5 års alder, det er helt normalt. :-)

 

Hilsen førskolelærer.

[Gjest]

Hei:o) Skulle akkurat legge inn et lite innlegg med samme problemstilling. Mi jente er født i februar 07 og sier bare pappa, mamma, se der, oi og nei. Disse ordene har hun sagt lenge, kanskje 4 mnd så utviklingen har stoppet helt opp der. Men hun forstår, ber vi henne å kaste i søppla gjør hun det, ber vi henne å hente noe eller dekke på bordet gjør hun det. Hun har veldig tydelig kroppsspråk og bruker noe tegnspråk, jeg tror nesten hun hviler litt på det. Vi og alle andre har ingen problemer med å forstå hva hun vil. Motorisk er hun langt framme, hun har til og med begynt å hoppe, nesten så jeg venter hun kommer hinkende i morgen *flire* Hun har også begynt å tisse på potte, så bleieavvenning står nært om hjørnet nå )

Men ja, likevel er jeg bekymret for det språklige. Vet at normalen har vide grenser, vi får bare fortsette å prate masse til henne så løsner det vel etterhvert ) Det er vel min plikt å bekymre meg, det følger med stillingen som mamma )