Problemer i forholdet/samlivsbrudd?

[Anonym bruker]

Er det noen andre her som sliter med parforholdet? Synes det er et kjempenederlag å gå fra hverandre når vi har en 5 mnd gml baby, men jeg ser snart ingen annen råd. Går til samtaler hos familievernkontoret, noe som forøvrig er ok, men tror det skal mer til for å finne tilbake til hverandre.

Er det egoistisk å gå fra hverandre på et så tidlig tidspunkt? Tror nok uansett at det er et tidsspørsmål når det skjer. Noen som har erfaringer? Er det best å holde sammen for barnets skyld? Det viktigste er vel at foreldrene kan kommunisere? Synes dette er kjempevanskelig, men tenker at alt må jo være bedre enn å vokse opp med foreldre som ikke kan komm. og til tider holder på å "ta livet av hverandre"...

 

[Anonym bruker]

Det er jo kjempetrist for alle parter om dere skulle gå fra hverandere med en liten beibi. Men samtidig må man jo tenke på hva som er best for dere og barnet. Klart barnet har det bedre sammen med en glad mamma/pappa hver for seg enn å bo i et hus med krangel og ustemning. Når det er sagt er jeg også av den oppfatning at enkelte gir opp forholdet sitt litt vel fort. Nå vet jeg jo ikke om det gjelder i deres tilfelle. Samboeren min vokste opp med kun mor etter at foreldrene ble skilt da han var 6 år. Han hadde kontakt med faren, men bodde så langt unna at de kun så hverandre 2-3 ganger i året. Han sier han oppriktig savnet en pappa da han vokste opp.

 

Hadde dere problemer før barnet kom til verden? Å få barn har satt mange parforhold på prøve. Jeg har aldri kranglet og vært så mye sint på kjæresten min som etter at h*n kom til verden. Men vi har mange gode stunder sammen også. Når jeg er aller mest usikker på om hva jeg vil med fremtiden pleier jeg minne meg selv om hvordan det var da vi møttes. Hva jeg falt for, alt jeg synes om han. Jeg ble jo forelsket av en grunn. Finn frem de gamle følelsene. Fortell han hva du falt for og hvorfor du vil være sammen med han. Be han fortelle deg det samme. Ha en kveld uten barnet. Spis middag, snakk ut og kos dere sammen.

Gjør alt dere kan for å ha en koselig kveld sammen. Hvis dere ikke klarer en kveld uten krangling, sier det kanskje litt??

 

Håper du/dere finner en løsning til hele familiens beste. Lykke til! =)

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Jeg vil bare si at jeg er barn med skilte foreldre og de ble skilt før jeg kan huske noe, så det er faktisk det mest naturlige for meg at mamma og pappa ikke er sammen.

Det kranglet aldri foran meg og har alltid bare sagt fine ting om hverandre foran meg. Så jeg har aldri noen gang hatt problemer med at de ikke har bodd sammen.

Selv om jeg tror at du må høre på hun over her å prøve en slik kveld for å se om det er noe igjen av dere, så ville jeg bare si til deg at det er ikke bare negativt at noen skiller seg.

Jeg har bare positive opplevelser med skilte foreldre, så det kan gå kjempe bra. Om det skulle gå så langt at dere går fra hverandre så la ikke dårlig samvitighet ødelegge deg. For noen ganger er det det som er best og hvis det skjer før barnet husker noe av dere sammen så vil det være det som er naturlig for barnet.

Lykke til så mye, håper dere finner ut av det!