ordentlig deppa og lei meg......permisjonen ferdig neste torsdag :(

[enpå3ogenpå1]

begynner nesten å grine når jeg tenker på det. Veldig glad pappan skal være hjemme i 6 uker før poden begynner i barnehagen. Men åssen skal jeg klare meg på jobb da????? Har så liten lyst. Og når hverdagen "tar" oss alle tre med fulle jobber, bhg og det berømte tidspresset......jeg gruer meg! Men mest av alt gruer jeg meg til å bare se ungen min noen skarve timer hver dag. Det kommer til å bli fælt. Vet jo at han kommer til å få det så fint i bhg men.... buuuuhuuuuu

 

Ville bare få det ut. Moralen her er vel - nyt permisjonen deres jenter! Den går utrolig fort! Og tenk så heldige vi er som faktisk får være så lenge hjemme med barna våre OG få betalt! Vi er et av de beste landene i verden på det området!

 

Sånn............ Måtte ta meg sammen litt selv

[anette&tutta mari :)]

det er bare å få det ut!! jeg har første dag alene med tulla mi idag. pappan er tilbake på jobb og tulla er 4 uker. tenkte senest for en time siden på at jeg gruer meg til den dagen jeg er ferdig med perm og tutta skal i barnehagen.. selv om det er et år til!! jeg skal virkelig nyte denne tiden, takk for råd:)

[1baby,og 1 spire]

Forstår deg veldig godt, gruer meg selv til den dagen da permisjonen er over.Men det blir vel bedre etter vært som man ser at de koser seg i barnehagen. Lykke til på jobben igjen.

[❤lille stjerne❤]

Jeg forstår det så inderlig godt! Det hadde nemlig egentlig vært tiden for meg å begynne å jobbe igjen snart også, men nå skal jeg av forskjellige grunner vært hjemme et år til. Før det ble bestemt gikk jeg med en stor klump i magen og grudde meg....: (

Men jeg tror det er sånn for alle og at det går myyye bedre enn det man frykter på forhånd. Det er sikkert en stor overgang, både for foreldre og barn. Men barna pleier å trives, det er gøy for dem å komme ut i verden og treffe andre mennesker og få venner. Og det er mange som sier at de føler at de får mer ut av den tiden de har med barna når de kommer i gang på jobben og får treffe andre voksne og tenke på annet enn barn litt også.

Som du sier så er vi jo utrolig priviligerte her i Norge som kan være hjemme med barna våre så lenge som vi kan. Vi var i Thailand i en måned da snuppa var liten og kom i snakk med mange thailendere (de var veeeldig interesserte i barn der nede...) De fortalte at i Thailand hadde de max 3 mnd permisjon og etter det var det vanlig at barna bodde hos besteforeldrene mens foreldrene jobbet fulle dager (og det er ikke akkurat 8-16 dager...) Mange bodde langt unna og så nesten aldri ungene sine. De syntes vi var veldig heldige som kunne være hjemme i et år!