Men hvordan går det med mor?

[tiltiderensom]

Barna våre vokser fortere enn toget! Nå begynner de å bevege seg, spise fast føde og gjøre en helt masse! Så hvordan har du som mamma det? Trives du med hverdagens rutiner? Savner du noe?

 

Jeg fikk barn nr. to i januar, en gutt denne gangen. Han er helt herlig!! Jeg koser meg med mine to skatter. Minsten kan stadig mer. Tenner er kommet, to stykker. Og jeg føler det er fler på vei. På magen blir han sterkere og sterkere. Kommer seg ikke fram,bare bakover og rundt sin egen akse,men lysten til å komme seg videre er der! Mye moro som skjer nå framover! OG Snart begynner tuppa mi i barnehage igjen, en ny, i nytt land med fremmed språk å lære seg. Det blir spennende,og litt skummelt. Blir nok mange følelser, litt gråting og ikke så greit i starten, men så går det seg til med tiden. Har vært igjennom det en gang før.

 

Jeg koser meg, og trives med dette livet, og jeg ønsker meg faktisk en til!!!!

 

 

Men ikke riktig ennå...for av og til kjenner jeg at jeg er sliten.Sliten av å løpe fra kjøkken til stellebordet, til vaskemaskinen og så kjøkkenet igjen. Sliten av å se alle lekene som flyter!!!Sliten av å krangle med en sta og meget viljesterk 3 åring. Sliten av å bære dette ansvaret så og si alene, fordi mannen min jobber så sinnsykt laaaaaange dager!

 

Alt jeg bare har lyst å være for meg selv. Sove lenge og godt, sitte å spise maten uforstyrret ferdig, gå ut om kvelden og nyte voksenlivet, en deilig sommerkveld/natt! Gå på fest, møte venninner på sparket. Gjøre de tingene bare jeg vil gjøre!

 

Noen ganger føles dette rutinepregede livet kvelende for å være ærlig...

 

Men jeg ELSKER mine barn! Og jeg blir helt knust hvis de har det vondt, er lei seg eller hvis jeg føler jeg ikke strekker til....

 

....hvordan har dere andre det?

[Galskapens overhode]

Signerer deg jeg...

 

Av og til blir jeg så utrolig sliten.

Jeg har også 2 barn nå. Har ei jente som snart blir 5 år og har startet på tenåringstrassen allerede, og en gutt som kom 6 uker for tidlig i januar.

Føler alt har gått i ett sett siden han ble født. Baby, sykehus, dåp, bryllup, eksamener, huskjøp flytting, nedvasking. Samtidig skal man være husmor, mor kone, venn, elskerinne, søster, datter... Er trøtt..

 

Men denne fasen i livet skal jeg gjennom bare en gang. Ønsker meg ett barn til innen de neste 2-3 årene, og da er det stopp.

Skal studere 1 år til slik at jeg kan gå hjemme med minsten til han blir 1,5 år. Men må da jobbe litt kveld for å få økonomien til å gå rundt.

 

Mannen min prøver så godt han kan, men er da fortsatt mann.. Er ikek alt de ser eller skjønner behovet for.. Tenker da på rydding, vasking, stell..mm. Men han kommer seg. Han klarer seg fint til å "kun" være 23

 

Elsker å dulle på gulvet sammen med minsten. Nyter permisjonen mer nå enn med første, fordi jeg vet at det hele er over så utrolig fort. Nå øver han seg på å komme opp i krypestilling og ta en leke i hånden samtidig.. DEt er vanskelig det. Han sier mamma, pappa og nam. Ingen tenner enda. Ikke sover han natta igjennom heller. Men det stresser jeg ikek med. KOser meg med ammingen en stund til enda. Vi har det ikke travelt..

 

Flere trette lykkelige mammaer??

[Rebekka og tre vidundere]

Ja, hvordan går det med oss? Godt spørsmål! Det er lett å bli glemt i all babysnakket.

 

Vi har det i grunnen ganske bra. I skrivende stund må det sies at jeg er usedvanlig trett. Har hatt huset fult i helgen og knotten er fortsatt litt umulig nattestid. Derfor er jeg både sliten og søvnig. Han sover lite på dagtid og derfor blir det ikke så mye tid til å legge seg nedpå.

 

Til tross for dette har vi det utrolig flott! Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk bli mamma igjen. Jeg elsker den lille og synes det er en fryd å være hjemme med ham.

 

 

Men for all del... begynner virkelig å bli lei av at han griner flere gange pr natt. Er ganske lei av å støvsuge nærmest hver dag slik at han ikke skal spise så mye hundehår, fortsatt gulper han og dette kunne jeg gjerne vært foruten. S

 

Savner ikke så mye det sosiale livet ennå. Er på babytreff hver uke, klubb en gang pr mnd og ellers blir det litt venne- og familietreff

innimellom. Prøver å nyte tiden nå, for det kan bli ille når knotten skal i bhg og jeg i full jobb igjen. Da kan det bli tøffe tider, da! Nå skal jeg ha hele høsten sammen med knotten og det gleder jeg meg til.

 

Så ... det er utrolig herlig å være mamma til en baby, men og ganske så slitsomt.

Hilsen Trett trebarnsmamma!