Hei terminklubb !

[Gjest]

Tror muligens jeg hører hjemme her, selvom det er med 90% skrekk og 10% fryd. Er ca fem uker gravid ... med nummer 6 !!

Uansett godt å være her sammen med dere, så uendelig mye mindre ensomt da

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Jøje meg Du er tøff du ;D

 

Gratuleeerer! Håper vi får følge hverandre lenge

[venter barn nr. 3 (har født)]

WOW... Gratulerer!!... og lykke til, men jeg er sikker på at nr. 6 er like herlig som nr. 1 og 2 og 3 osv....

 

[Gjest]

Tusen takk jenter, og gratulerer til dere også!

Må innrømme at jeg er mer sjokkert enn glad akkurat nå. Ammer fremdeles mye så må ta blodprøve senere i uka for å være 100% sikker, ettersom streken var svak. Håper innerst inne at det er hormonkluss og ikke graviditet, for synes minstemann skal få lov til å ha sin babytid alene litt lenger. Men det er ikke verdens undergang om det nå allikevel skulle komme en til

Leste et sted at livet er det som skjer med deg mens du planlegger alt det andre du skal gjøre.

[kivs]

Venter selv nr 6.. Mitt yngste barn er 4 mnd og ble født 19 april 2008.. Termin denne gangen 17 april 2009.. Ja,ja.. Livet går ikke som planlagt..

[Gjest]

Oi ! Av med hatten for deg!

Selv må jeg desverre forlate dere i denne omgang. Var hos legen i går og i dag kom beskjeden om at den påbegynte graviditeten nok allerede var over for et par uker siden. Det ante meg at noe ikke var helt som det skulle. Trodde jeg skulle bli lettet, men i sitter nå med følelse av tomhet. Hadde forberedt meg mentalt på et svangerskap, og begynt å glede meg i all hemmelighet.

 

Ønsker dere andre flotte gravide en fantastisk tid! Kanhende kommer jeg igjen om noen år ... hehe.

Nå får jeg omprogramere meg tilbake til planlagt studietid. Kroppen min har uansett godt av en pause fra å bære fram barn, og har en herlig gjeng her hjemme som trenger mammaen sin ,og hennes energi, en masse.

Takk for denne gang, og lykke til alle sammen

 

Cat uten Bat

[Gjest]

Mitt siste innleg her hos dere. I dag kom blødningen. Må innrømme at jeg virkelig har fått meg et slag i trynet. Ikke pga sjokket over en plutselig graviditet, men heller av tapet av noe jeg allerede hadde lagt min beskyttelse og kjærlighet på.

Tror at urinstinktet vårt, å beskytte og elske vår lille spire fra den dagen man skjønner at man er gravid, er så sterkt at det ubevisst påvirker alt vi foretar oss. Selvom det ikke var meningen at det skulle vokse noen i min mage denne gang, så har jeg på disse korte lange siste ukene lært så uendelig mye om meg selv. Jeg vet også at jeg nok én gang i femtiden vil ha et barn til, og dette skal jeg si høyt og stolt til de som rynker på nesen av oss med mange barn. Det er mange tankeløse individer som kommenterer oss med mange barn.

Selvom en graviditet ofte er ni måneder med bekymringer og små og store plager, så er det en tid de fleste av oss vil se tilbake på med ømhet og glede. Vi er så heldige som får bære fram liv, og sette helt nye individer fri til denne verden.

Kos dere alt dere kan med den fantastiske og voksende kroppen deres.

 

Stor klem til dere alle.

C.