Er samboeren min en egoist...? Håper noen kan lese dette og svare meg...

[Anonym bruker]

Han har hele tiden vært klar over at han kanskje ikke var faren.. Helt siden hun lå i magen min dette pga et sidesprang jeg hadde i tida rundt unnfangelsen. Vi har vært igjennom mye etter at jeg innrømmet det for han. Og jeg sa til han at enten tar han barnet og meg uansett hvem som er faren. Til slutt godtok han det og sa hele tiden under svangerskapet at han elsket meg og gledet seg til babyen skulle komme. Så kom barnet for 3 mnd siden og han har hele tiden vært veldig kald mot henne. Ikke vært så interessert. Vi hadde avtalt å ta farskapstest siden hun lå i magen men han hadde lovet meg å bli like glad i babyen uansett ellers ville ikke jeg ha han. Og i går fikk vi svaret i postkassen om at det er han andre som er faren..

Nå vil samboeren min flytte fra oss og han er ikke interessert i henne i det hele tatt. Jeg er skikkelig fortvilet, det var ikke dette jeg så for meg. Synes det er utrolig dårlig gjort av han. Han har alltid vært så ærlig og ordentlig men nå svikter han både meg og barnet.

Huff dette ble langt..

Hva mener dere da jenter, jeg synes han er veldig egoistisk det var ikke en slik pappa jeg så for meg at han skulle bli (han andre er helt ute av bildet men skal selvsagt få vite det mht bl.a. bidrag o.l., vi tjener til og med økonomisk på at det er en annen far selv om det ikke er så viktig betyr det litt ettersom vi har veldig lav inntekt).

Føler meg totalt sviktet, vi har vært sammen i 5 år og det er nå jeg virkelig ser hvilken drittsekk han er mot meg (vi har gjort opp for utroskapet det angrer jeg vanvittig på).. Er han egoistisk synes dere, jeg synes han kan skjerpe seg ovenfor barnet og være pappa til henne som om hun var hans egen. Det lovet han meg, tross alt.

Det ble mye frustrasjon på en gang. :-(

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Selv om han var klar over at dette kunne være resultatet, at han ikke var faren, så er det jo et sjokk å se det svart på hvitt.

 

Gi ham litt tid, så kan dere snakkes. Hva hadde du tenkt, om du fikk vite at han muligens skulle ha barn med en annen dame, mens dere var sammen? Og at det viste seg at det var hans barn, etter det var født? Dette barnet skulle han da ha samvær med, slik at du ble nødt til å forholde deg til det. Hva hadde DU følt da? Tror nok du hadde reagert, du også.

[Anonym bruker]

Følelsene har ikke en av og på knapp. Dessverre.

 

La han gå. Han er bare ærlig mot deg. Hjertet hans er helt sikkert veldig tungt pga alt dette.

 

Nei, det kan ikke kalles egoistisk. Dere har vært sammen i 5 år, men DU var utro, og fikk barn med en annen. Det ble nok det som ble kroken på døra for hans del.

 

 

[Anonym bruker]

Du sier han alltid har vært så ærlig og ordentlig.

Jeg ble også bedratt engang, og ingenting ble det samme etter det. Jeg orket ikke leve med han etterpå. Det var et altfor stort svik.

Det har ingenting med selve barnet å gjøre, men sviket fra deg.

 

 

[Anonym bruker]

Kjære vene! Lurer egentlig på hvem som har størst grunn til å føle seg totalt sviktet her jeg.

 

Ikke for å være slem med deg, men er du ikke litt egoistisk selv?

 

Håper uansett at det går bra med deg og babyen din:)

[Sånn kan det gå]

Du føler deg sviktet? Du var utro og ble gravid og samboeren din har gjort sitt beste for å greie å leve med det, men er kommet til at han ikke greier det.

 

Hadde du tatt i mot et barn med åpne armer og behandlet det som dit eget om han hadde vært utro og blitt far?

[Anonym bruker]

Det må ha vært forferdelig tung for ham da du ble gravid etter sidespranget ditt. En kompis av meg opplevde det samme, men det viste seg heldigvis at han var faren. Likevel så jeg hvor mye det slet på ham å tenke på dette gjennom hele svangerskapet. Jeg synes i hvertfall ikke at han er egoistisk,- da synes jeg heller at du var det da du sa han enten måtte akseptere situasjonen og babyen eller forsvinne.

 

Det må ha vært utrolig skuffende for ham å oppdage at han ikke var faren. Babyen vil kanskje for alltid mine ham på at du ikke er/var til å stole på, og noe sånt vil nesten være umulig å komme over for de fleste. Men enten vil han ta kontakt igjen etter en stund, eller så er han borte for alltid. Jeg vil tippe på det siste, dessverre. Kanskje det hadde blitt enklere for ham om du hadde vist litt mer forståelse for hvor vanskelig dette var for ham, men et sånt svik er nok vanskelig å komme over når babyen er en levende påminnelse om det.

[Har byttet nick !]

Skjønner at du føler det sviktet, etter at han har lovt å stille opp for deg/dere. Men jeg skjønner hans følelser og reaksjoner mye bedre. Du sier dere har gjort opp for det med utroskapen; det tar ÅR. tro meg, 1 år er ikke nok tid å beardbeidet ett sånt svik (jeg sier ikke dette for å være slem, men mer for at du skal forstå hans side).

At han har vært lite tilstedetværende for deg og barnet tenker jeg har med den usikkerheten han må ha følt ang hvem som var far. Det er skummelt å knytte seg til ett barn man ikke vet om er sitt eller ikke...

 

Mulig han er egoistisk som pakker baggen og drar nå, men min mening er at han har all rett til å være det.

[Anonym bruker]

Kjære deg,

jeg forstår det er vanskelig for deg å sette deg inn i hans følelser nå. Du er nybakt mamma, og hadde forestilt deg at dere tre var en familie for alltid.

 

Han klarer ikke å skjerpe seg for å bli den faren til barnet som du vil han skal være. Og jeg vet hvorfor: Han er ikke pappaen!

Barnet ble unnfanget under utroskap, og det bringer aldri noe godt med seg i et forhold.

 

Du får bare være den beste mor for barnet som du bare kan, men du mp gå veien alene. En dag finner du kanskje en mann som er villig, men da baseres det på andre ting enn det han du nå er sammen med føler han har.

 

Nei, jeg synes ikke han er egoistisk. Men jeg synes du er litt lite forståelsesfull.

[Anonym bruker]

Nei jeg synes ikke han er egoistisk, han har prøvt å få forholdet til å fungere så lenge som dette, å det er mer enn en kan forvente av noen etter min mening.

Han har nok levd i håpet på at det skulle være hans barn, men blei nok for mye når det ikke var det, å barnet blir nok en konstant påminnesle om ditt sidesprang..

Men synd at det ente sånn...

[Anonym bruker]

Er det noen som er egoist her så er det vel deg HI. Skjønner mannnen godt jeg. Det barnet er jo en konstant reminder om at du var utro...

 

 

[Anonym bruker]

DU føler deg sviktet... gang det med 5, så kan du kjenne på hvordan HAN må føle seg?!

Der er faktisk du som har hatt et sidesprang, nå får du følgene av det. Suger, men sånn er det......

[Anonym bruker]

Det synes jeg ikke at han er.

 

Tenk på hvordan han har hatt det oppi det hele da. Å ikke vite om barnet er hans eller ikke.

 

Om det er noen som er egoistiske så synes jeg at det er deg. Som hadde et sidesprang og attpåtil ble gravid. Ubeskyttet sex når du er i et forhold er relativt dumt.

[KaMa]

Dette kan da ikke være alvorlig..?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner mannen din, syns ikke han er ego, du har sviktet han, og barnet er ikke hans engang. og du har vært utro! Stakkars mann.

 

Hadde det vært omvendt her, at det var mannen som hadde vært utro og ftt barn med en annen dame hadde alle her skrevet at han var en dritt og du burde komme deg vekk.

 

Jeg syns du er mer ego enn mannen din

[Anonym bruker]

Off, jeg føler virkelig med samboeren din, og hvis det er noen som oppfører seg egoistisk her så synes jeg det er deg!

 

Dere er ferdig med sidespranget skriver du...vel, du har faktisk fått en baby som en følge av det. Lett for deg å si..Under svangerskapet, hvor han sa at han kom til å bli uansett, tror du ikke han var fylt med håp og ennå mere håp, håp på at det var han som var faren, at det var deres barn. Farskapstesten som viste at det var han andre som var faren må ha knust han...

 

Jeg forstår at du går gjennom en tøff tid og at du har det fryktelig vondt. Men forsøk å se det fra hans side, det kan hende han føler at han har mistet ALT! og hva gjør det med deg som menneske..

Ikke kall han ego, han er ikke det, han er bare et menneske som er fryktelig såret og gjør så godt han kan. La han slikke sårene sine, gi han litt tid..hvem vet kanskje han kommer tilbake til deg. Hvis han velger det motsatte så respekter han for det valget også. Det skal mye til å tilgi og klare å fortsette i et forhold etter det du har gjort. Jeg beundrer de menn eller damer som faktisk klarer det, det er så uendelig stort..

 

Det var nok ikke en slik pappa han hadde drømt om å være heller...

Han lovet å bli skriver du, du har vel kanskje sagt til han en gang at det bare skal være dere to også...

 

Det at du tjener mer økonomisk på at det er han andre som er faren - nå blir jeg faktisk litt bekymret...uvel faktisk...

 

Uansett, håper det ordner seg for dere.

Lykke til

 

 

[Anonym bruker]

Sikkert lett å love når det var et håp om at han var faren. Men at følelsene hans ovenfor dette forandret seg når han fikk vite han ikke var far til barnet. Da var jo alt håpet borte.

 

Jeg kan faktisk skjønne din samboer jeg da. Barnet har jo en annen far, og han er ikke den biologiske faren.

Sikkert ikke lett for han dette. Og barnet vil jo også alltid påminne han utroskapet ditt siden barnet ikke er hans, men er kommet til verden pga et utroskap.

 

Så jeg synes ikke han er egoistisk jeg, for jeg kan skjønne hans reaksjon. Likevel han har lovet, så ble det kanskje ikke som han hadde tenkt likevel.

 

Kanskje han trenger tid til å fordøye dette og tenke seg om hva han virkelig vil også. Gi han iallefall litt tid å tenke på ting.

 

Er tross alt du som har vært utro her..lell dere har skværet opp, så er jo barnet et bevis på ditt utroskap, og det kan ikke være så lett for han.

[Anonym bruker]

Det var du som sviktet ham først, og nå må du leve med følgene. Det hadde sikkert vært bedre å lære noe av det enn å skylde på ham for noe du har gjort.

[Anonym bruker]

Skjønner han godt jeg. Din egen skyld alt sammen. Stakkars mann.

[Anonym bruker]

Signerer denne! Godt skrevet, og flott forklart..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg mener ærlig talt at han har sviktet henne. Han hadde lovet å ta barnet til seg som sitt eget og det virker ikke som han har gjort en innsats for det. Når han tilgidde henne burde han ta barnet med på kjøpet uansett. De fikk barn sammen fordi de var et par og han viste det. Det er vel ikke så viktig hvem sine gener barnet har.

Han har klare psykopatiske trekk!

[Anonym bruker]

Når jeg leste dette innlegget tenkte jeg bare stakkars, stakkars mann...får helt vondt av han.

[Anonym bruker]

anonym 23:50: Psykopatiske trekk????? Jeg skal love deg at han ikke er psykopat.

 

Du aner tydeligvis ikke hva en psykopat er. Og har tydeligvis aldri opplevd at noen har vært utro mot deg.

 

Men det har denne mannen.

Han er dypt skuffet. Og taklet det ikke lengre. Da var han bare ærlig som sa fra at han ikke klarte å være sammen med HI lengre.

 

 

[Anonym bruker]

beklager, men syntes du er den egoistiske her.... skjønner han godt...tenk å være utro med typen gjennom 5 år, og i tillegg bli gravid...

[Anonym bruker]

hvor fikk du 5 år fra?