Jeg trenger sårt hjelp!! Ang. legging... (langt)

[Manx]

I det siste har lille jenta mi på 6 mnd blitt så vanskelig å legge. Hun har tidligere sovet i vugge, og senere på natta over i vår seng pga. amming. Nå har jeg de siste 2 dagene lagt henne i egen sprinkelseng på vårt soverom.

Problemet starte med en gang vi kommer inn. Virker som om hun spenner seg bare hun kommer inn dit. Jeg legger henne ned i senga, hvorpå hun begynner å sutre med en gang. Lar henne ligge litt og sutre, og sitter inne hos henne hele tiden. Tar henne opp når det blir for ille og høre på, men hun roer seg ikke i armene mine heller. Prøver å bysse henne, og hun vrir seg unna- virker helt desperat! Er så trøtt og gnir seg i øynene hele tiden. I kveld brukte vi 40 min- hun gråt konstant hele tiden! Men jeg var som sagt hos henne hele tiden, en gang tok jeg med henne ut i stua for da klarte jeg ikke mer. Hun stoppet å gråte med en gang, men begynte fort igjen. Var nok overtrøtt.

Hva skal jeg gjøre. Er så grusomt å høre henne gråte og ikke klare å trøste og roe henne.... Jeg prøver også å amme henne, men hun blir bare sint og biter meg i stedet:) Får bare virkelig håpe at det blir bedre etterhvert, for dette tærer på både meg og henne.

Er det andre som også har det slik eller har noen råd, blir jeg takknemlig for svar...

[Gjest]

Hei.

Kjenner meg godt igjen i situasjonen da vi slet leeenge med leggingen. De siste ukene har det imidlertid gått bedre her hos oss og jeg krysser fingrene for at det skal vare.

 

Jeg kan ikke fortelle hva du skal gjøre, men kan si litt om hva som har fungert for oss, og hva vi har lært at vi ikke skal gjøre. Vi holdt på i mange måneder og fikk mange råd fra både helsestasjon og familie, men til syvende og sist ble det "vår" metode som fungerte for oss. Noen rådet oss til å bruke gråtekur, andre sa at vi skulle plukke opp gutten med en gang han begynte å gråte. Gråtekur fikk vi oss ikke til å gjennomføre og å plukke han opp når han gråt fungerte ca to kvelder så hadde han lært at ved å gråte så ble han plukket opp.

 

Jeg vet så altfor godt hvor fryktelig det er å høre barnet gråte uten å gjøre noe med det, men barn kan være ganske utholdende og om du lar det gråte en stund for så å løfte det opp så tar det ikke lang tid før det forstår at om det gråter lenge nok så blir det plukket opp. Vi gjorde nemlig som deg en stund, at vi tok han opp når det ble for ille å høre på, med det resultat at han holdt på lenger og lenger. Han lærte også ganske fort at når han sluttet å gråte så ble han lagt tilbake i sengen så etter ett par ganger med å løfte opp og legge tilbake begynte han å gråte med en gang vi skiftet stilling, og for hver gang vi løftet han opp ble han stadig vanskeligere å roe. På slutten kunne vi bruke to timer med byssing og kos for å få han rolig igjen, bare for at han skulle begynne å gråte når vi nærmet oss sengen igjen.

 

Vi prøvde også å ta han med oss ut av soverommet og på den måten begynne på nytt. Satt med han på fanget i stua en stund til han ble søvnig igjen før vi la han. Det fungerte i to kvelder. De lærer fort disse små.

 

Vi fokuserte på at leggingen skulle være koselig. Vi synger godnattsanger, sitter med en hånd på magen eller stryker over håret. Men vi har samtidig også begynt å være strenge på at "lagt er lagt". Vi hadde to kvelder der vi lot han gråte uten å plukke han opp helt til han sovnet, hele tiden mens vi satt ved siden av og sang og koste. Du trenger ikke å løfte jenta di opp av sengen for å være der for henne. Jeg tror nok at de små finner like mye trøst i at mamma sitter og stryker de på magen eller holder i hånda. Vi er der jo hele tiden mens de gråter! Jeg tror det tok ca en time, kanskje halvannen, med gråting før han sovnet begge kveldene. Den tredje kvelden tok det vel fem minutter...

 

Han protesterer fortsatt i form av gråt når vi legger han, men nå bruker vi under en halvtime på leggingen (som oftest mellom 5 og 20 min). Mesteparten av den tiden går bort i at han fjaser: Han smiler når han blir lagt i sengen og får teppet over seg, så ruller han over på magen, opp på alle fire, vi snur han tilbake på ryggen (han klarer ikke å sovne på magen) og slik holder vi på en stund. Når han til slutt blir trøtt sutrer/gråter han litt mens vi synger til han og så sovner han. For meg var de to kveldene med gråt absolutt verdt det!

 

Lykke til!

[M by M]

Kanskje hun syns senga virker stor i forhold til vugga. Har du prøvd å legge et teppe surret sammen rundt kanten inni senga og prøvd å gjøre det lunere oppi der? Kan hende det hjelper. Du kan jo også prøve å legge henne i senga si på dagtid også. Kanskje det går bedre å tilvende på dagen enn på kvelden? Både du og hun har nok mer overskudd og tålmodighet på dagtid. Har du byttet sengetøyet hennes etter hun fikk ny seng? Om du har det, prøv å gi henne det gamle sengetøyet i den nye senga. F.eks la henne sove oppå den gamle dyna si eller bare la henne ha den over seg.

[Manx]

Tusen takk for svar! Jeg har tenkt på det å ikke ta henne opp når hun først er lagt.. har nok gjort det alt for mye, for det blir virkelig bare værre og værre. I går gråt hun helt til 00.30 om natta og vi var helt utslitte begge 2 (pappan er mye ute og reise på jobben, så vi er en del alene).

Hun har forresten sin gamle dyne og de samme kosedyrene fra vugga:) Har prøvd med koseteppe og topper som er mine oppi, men disse tar hun bare å slenger rundt med så hun får de over ansiktet og gråter bare ennå mer- uff får bare håpe at det roer seg.

I morgen skal jeg ikke ta henne opp, prøve å være sterk, og være inne hos henne hele tiden. Jeg klarer heller ikke gråtekurer.