Hvor mye jobber du?

[Anonym bruker]

 

Klarer dere og arbeide 100% stilling når dere har barn med adhd?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke arbeid utenfor hjemmet, for det hadde ikke gått. Jeg har i stedet overgangsstønad(enslig mor) og holder på å søke om omsorgslønn, som det ser ut til at jeg får innvilget etter mye om og men:)

[Anonym bruker]

 

Takk for svaret. Jeg er sykemeldt, fysisk krevende jobb i tillegg til omsorgen for adhd barn. Havner på rehabilitering og synes det blir vanskelig å starte i ny jobb ettersom jeg i den gamle jobben kunne bestemme selv oppstart om morgenen. Det er morgenen som er mest krevende. Er det flere som har kommet i noe samme situasjon og hvordan er det med forståelse fra Nav?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var utslitt og alene om alt, og det er som du sier; morgenene er desidert verst. Jeg var svett når jeg kom til parkeringsplassen ved huset om morgenene. Kom ofte for sent, og hadde glemt både det ene og det andre....

 

Jeg sa til trygdekontoret at enten kunne de bare uføretrygde meg med en gang, eller så ordnet de det slik at jeg fikk beholde overgangsstønaden min. For jeg klarte bare ikke mer. Har tross alt yngre søsken av ADHD'eren jeg skal klare å ta meg av, også.

 

Det som ble gjort(vet ikke om det jeg sa gjorde noe utslag, eller om det bare var søknaden min om hjelpestønad) var at jeg fikk hjelpestønad sats 3. Dette utløser nemlig rett til overgangsstønad så lenge barnet er under 18 og har minimum denne satsen:) En kan i teorien faktisk få overgangsstønad i 18 år for det samme barnet, altså.

 

Det er kanskje lurt å alliere seg med hjelpeapparatet, som barnevernet, helsesøster, PPT, BUP; barnelege, fastlegen til barnet osv osv alt etter hva du har kontakt med. Kanskje lage ansvarsgruppemøte hvor alle involverte møtes for å se på hele situasjonen, og hva som tjener deg og barnet best. Hva skal til for at du skal klare oppgaven med å ta deg av barnet osv.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 11år med ADHD,og to jenter på 4,5år som jeg er alene med. Jeg har vanlig samværsopplegg (2.hver helg) for jentene,men ingen fast avlastning for sønnen min. Jeg jobber 70% som sykepleier,og har meldt meg på deltids videreutdanning nå fra høsten! Men jeg ser at det går litt over stokk og stein her i de mest hektiske dagene her,og jeg ser jo at sønnen min ikke klarer seg så veldig bra alene som jeg kanskje har trodd før. Han har problemer med å huske å spise,ta medisiner og å komme seg ut av huset og leke med andre barn. Jeg må ringe fra jobben flere ganger daglig og minne han på ting,men kan aldri stole på at han faktisk gjør det allikevel. Nå blir vel dette bedre igjen når han begynner på skolen igjen da,det har nok merktes bedre nå i sommer.

Men jeg har fått videreført overgangsstønaden min- heldigvis!- pga hans diagnose,og den diagnosen kom akkurat da OS egentlig skulle falt bort. Så heldigvis kan jeg da jobbe deltid fortsatt,jeg tenker bare med gru på hvordan det skulle gått hvis jeg måtte gått ut i 100% jobb. Det hadde faktisk IKKE gått! Nå skal jeg ned i 60% stilling fra september,og da studere deltid (50%) -men det er mye selvstudier,så det blir bare litt pendling noen uker.

Ellers er jeg under utredning selv nå!!!

Men...det er jo slitsomt. Jeg vet ikke om det er bra at jeg presser meg selv så mye,men jeg er så vant til det at jeg vet ikke om noe annet. Jeg føler meg litt som en snylter når jeg liksom skal "krangle" meg til alle mulige stønader (har nettopp fått innvilget grunnstønad og hjelpestønad sats 2),men jeg gjør da jammen en jobb som kunne vært fordelt på 2-3 personer tror jeg. Jeg føler jo ofte at jeg ikke strekker til,og jeg tror det dessverre ofte fører til at jeg lett kan bli irritert og at jeg ikke har så mye tålmodighet og sånt,som jeg gjerne skulle hatt. Så egentlig skulle jeg vel hatt mer avlastning og mer ro i livet,til å ta vare på det viktigste som er nettopp familien. Men jeg har søkt meg til psykiatri,og det er også fordi jeg tror det kan gi meg litt mer "kompetanse" på hvordan kommunisere bedre og takle konflikter,forstå barna bedre osv,i tillegg til at jeg gjerne vil jobbe med det fagområdet. Jeg tror det kan bli bra:)

Jeg har faktisk bedt om et møte på NAV og skal dit på onsdag...tenkte å klage på hjepestønadsvedtaket for å evt kunne jobbe enda mer redusert enn 60%.

 

[sannhet]

 

Så nav kan ta hensyn til helsa til moren når de vedtar hjelpestønad og ikke bare barnets?

 

Gutten min på 8 år går på SFO nå og jeg tviler på at han kan være alene når han blir litt eldre. Det blir ekstra kostnader i barnepass.Kan det ha innvirkning på hjelpestønadsvedtaket?