Hvordan fortelle det?

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat startet på ny utdannelse, og fant ut jeg var gravid 2 uker før studiestart. Vi var først usikre om det var riktig å beholde barnet siden dette var midt i utdannelsen min. Men etter mye tenking kom vi frem til at vi vil beholde det lille nurket i magen.

 

"Problemet" er at moren min er veldig opptatt av at jeg skal bli ferdig med utdannelse og få meg en jobb før jeg stifter familie. Så jeg gruer meg veldig til å fortelle at jeg er gravid. Men jeg må jo fortelle det, og jeg vil si det personlig før det begynner å gå rykter om at jeg er det.

 

Har noen av dere andre vært i samme situasjon? Hvordan taklet dere det?

[Anonym bruker]

Jeg er forresten 21 år og er i et fast forhold der han har fast jobb...

[Lille*Frue*]

Samme situasjon jeg..

Mamma ville jeg skulle vente, men jeg måtte jo fortelle henne sannheten, før noen andre gjorde det..

OG som forventet, tok itte mammaen min det så bra..

Vi mistet masse av den kontakten vi endelig hadde bygget opp, først nå har a begynt å vende seg til tanken (hu vil ikke være bæssmor da)..

Og vi driver å bygger opp igjen kontakten nå

Koselig..

 

Så min tok det hardt først, men driver å vender seg til det nå..

Tok henne 5 mndr ..

[Anonym bruker]

Selv om det ikke er den beste løsningen fra et økonomisk ståsted, så er det også gode grunner til å få barn under utdanning.

 

Det er lagt til rette for at man kan få barn under utdanning nå, det er ikke slik som når foreldrene våre var unge. Da var det enten utdannelse og ikke familie før etterpå, eller man var dømt til å være hjemmeværende husmor og så ta utdannelse når barna var blitt voksne. Det krever litt mer disiplin, men det er fullt mulig å gjøre få barn og ta utdannelse på samme tid.

 

Dessuten står du mye friere til å disponere tiden din når du er student, sammenliknet med hvis du har en arbeidsgiver. Du kan feks velge å lese mens du er hjemme med barn, mange tar fag på denne måten. Det avhenger jo selvfølgelig litt av om babyen gråter eller sover mest

 

En av grunnene til at så mange sliter med å få barn er at kvinnene rett og slett går ut på dato før de kan begynne å prøve. Når man skal ta utdannelse og så få seg en bra jobb kan det hende at årene går fort.

 

Vi planla å få barn mens jeg er student (han jobber) fordi vi fant ut at vi står mye friere da. Det tillater også at far får mye mer tid med barnet hvis man planlegger riktig

 

Det er ikke bare penger og karriere som teller, de som forsker på hva som gjør folk lykkelige har kommet fram til at karriere har fint lite å gjøre med det. Karriere har mest med sosial status å gjøre, det er helt andre ting som avgjør om vi er glade mennesker eller ikke.

 

Og for svingende: Hva er vitsen med likestilling og kvinnefrigjøring hvis det fører til at vi MÅ velge karriere og penger hele tiden? Er ikke poenget av vi skal kunne velge fritt hvordan vi vil forme livene våre? Før så "måtte" man være hjemme med barn, nå "må" man ta utdannelse og vise at man kan gjøre karriere. Vi må da for f@nden noensinne kunne få velge ut fra våre egne ønsker, og ikke ut fra hvordan den siste moten i samfunnet sier vi bør velge?