Gå til innhold

Spontan abort


venter odelsgutt i august

Anbefalte innlegg

Da må jeg melde meg ut her, trist men slik er det nå bare... Men vil dele litt av denne opplevelsen med dere andre. Var 8+5 da jeg mistet vår lille spire. Men vi trøster oss med at det er kroppen som rydder opp i det som ikke er friskt. Fattig trøst, men men.. Men det har fått meg til å tenke på for en fantastisk kroppen vår er!! Ikke bare er den utrulig med at vi får lov til å bære fram et barn, men tenk på måten den også rydder opp! De siste dagene har jeg fått oppleve hvor utrolig den er. Det har vært vondt men kroppen gav ikke opp før alt var ute og så snart siste rest var støtet ut av livmora stoppet all verk og jeg ble i kjempeform! Sliten og litt sår / øm i underlivet, men kan ikke forvente annet etter to døgn med kramper. Men er ikke lengre trøtt, kvalm eller svimmel. Plutsetlig er jeg mitt gamle jeg igjen!! og ikke minst så passer klærne mine igjen. Jeg må ta det rolig i et par dager, men nå skal jeg nyte å igjen strutte av energi og nyte det frem til jeg igjen skal ha en liten spire i magen. Satser på at det ikke blir så lenge til. Det jeg ønsker å oppnå med dette er å kanskje spre litt positive tanker til dere andre som mister. Det er ingen tvil om at det blir en del tårer og det er trist, men la oss prøve å tenke positivt!! Har lært utrulig mye og gleder meg bare til å bli gravid igjen. Da tror jeg at jeg kommer til å være en del mer selvsikker (er første gang jeg var gravid) og kommer til å slappe mer av! Stå på og nyt å vær fri for kvalme og trøtthet og alle andre problemer gravide har. Snart er vi der igjen! Klem til alle dere som har mistet og masse lykke til til dere som har en frisk liten spire i magen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det var trist å høre at du har mistet fosteret, men fint at du også ser med friskt mot fremover til prøve på nytt. Lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt det var å lese innlegget ditt!! Spontanaborterte selv for en uke siden. Var 9 uker på vei og det viste seg at det var med tvillinger. En forferdelig opplevelse, og jeg tror ikke det har gått helt opp for meg hva som har skjedd. Vi hadde holdt på i nesten ett år før jeg endelig ble gravid. gleden var selvfølgelig enorm. Endelig skulle det bli vår tur, men den gang ei....Jeg må bare innrømme at jeg hadde ikke tenkt en gang at dette kunne skje meg. Har født to barn tidligere og det var to supre svangerskap uten noen plager, så dette regnet jeg med skulle bli plankekjøring...men det skulle det ikke bli...men jeg tenker også slik som deg at dette er kroppens måte å ordne opp i noe som ikke hadde livets rett. Kroppen er helt fantastisk og når man tenker på hvordan den ordner opp både når det gjelder svangerskap og aborter som kan man virkelig lure på hvodan det er mulig. Og jeg er glad for at det skjedde nå og ikke senere. Nå går jeg bare og venter på at vi kan prøve på nytt for vi gir ikke opp. Vi skal få det til:-)

Håper det fortsatt går bra med deg og at dere vil lykkes neste gang. Kanskje vi treffes her inne ved en senere anledning og under mer lykkelige omstendigheter:-) stor klem fra meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...