ooohhh dette er bare så slitsomt,

[leonoras mamma]

Jeg har ei lita tulle på 5 mnd som bare er så vanskelig å ha med å gjøre når det gjelder søvn at jeg føler meg som den dårligdte moren i hele verden. Jeg kan aldri huske at hun har sovnet uten at jeg har bysset, puppet o.l I dag så la jeg henne som vanlig etter kveldsbad og jeg lå der med puppen i munnen hennes i 1 1/2 time for hver gang jeg ville ta den ut så våknet hun. Etter 1 1/2 time så finner hun ut at hun ikke vil sove i det hele tatt...... Legger henne i vugga hvor hun omsider sovner og der ligger hun fremdeles.. Hva skal jeg gjøre?? HS mente at jeg bare måtte la henne grine, men det er ikke lett for da får jeg vondt i mammahjertet. Jeg er så lei meg og vil om ikke annet ha noe trøst. Er det noen andre som også sliter eller er det bare meg???

Plis kom med råd.

[Lykkeliten123]

Jeg har ei jente på 8 uker, og jeg har slitt med det samme som deg i tre uker nå.

HS anbefalte å la henne skrike i søvn, men jeg klarer det bare ikke, føler at er i strid med hva jeg føler er riktig, spesielt på en så liten baby.

Nå er jo gullet ditt litt større og kan kanskje gråte litt mer "av trass", men som du nevner er ikke dette noe som plutselig har skjedd.

 

Jeg har hele tiden følt at det er "noe" som plager henne slik at hun ikke får sove, uten at jeg har kunnet argumentere for dette, da det ikke er snakk om smerte skrik, men mer det at hun, tross at hun er trøtt, bare ikke finner stillignen/ får til å sove.

 

På fredag som var fikk jeg time hos en manuellterapaut (omtrent som en kiropraktor, tror det er blanding av det og fysioterapi).

Han fant en feil i nakken hennes som han mente var skjedd under fødselen (hun knakk halebeinet mitt), men det var ofte at det kunne skje forskyvninger i nakken under fødselen som kan gjøre vondt for babyen når h*n ligger.

 

Bank i bordet, jeg tør ikke stole helt på det før det har gått noen dager til, men snuppa har sovet hele dagen både fredag, lørdag og idag!!

Om kvelden har hun vært litt urolig, men har sovnet myyye fortere enn "vanlig".

Tror kanskje det kan være litt vanen som henger igjen etter å ha vært urolig hver kveld i tre uker?!? Håpe, håpe.

 

Men hun virker roligere og mer avslappet etter de fem minuttene hos manuellterapauten.

 

Så det er mitt råd, før du lar ungen få fæle skrikekurer, sjekk ihvertfall at det ikke er noe som plager henne først!

 

Lykke til ;O)

 

 

[Anonym bruker]

 

Jeg trodde ikke jeg skulle gå i den fella, men oppdaget plutselig at jeg alltid ammet den 6mnd gamle babyen i søvn, både på dagtid og kveldstid. Hvordan i all verden skjedde det? Jeg får skylde på ferie og besøk og alt det der, men jeg måtte uansett gjøre noe med det, for ja, det er kjempeslitsomt! SÅ jeg begynte med prosjekt avvenning. Det var litt som når jeg bestemte meg for å slutte å røyke for mange år siden, måtte bare si at nå er det nok og ikke gi meg. Det ble en viljekamp.

Jeg vil ikke at babyen skal ligge å gråte i senga/vugga, så når jeg så at babyen var trøtt og skulle bare kose på puppen, så pakket jeg inn puppen, bysset baby mot senga/vugga, og la henne ned. Det ble Ville protester, HVOR ER PUPPEN! Så jeg tar henne opp, trøster, og når hun er rolig, legger henne ned igjenn. Dette pågikk i 2 timer første gangen, og underveis begynnte jeg å tvile. Stakkars liten, alt hun vil er å sove med en pupp i munnen, og jeg som skal passe på dette lille barnet nekter henne det! Men, jeg måtte stålsette meg, dyttet inn smokken og trøstet videre. Det ville vert mye enklere der og da å gi etter og la hun sovne på puppen, men hva med neste gang, og dagen etter der? Jeg hadde skapt dette problemet, og nå måtte jeg ordne opp. Gav litt vann siden hun sikkert var tørst etter gråtingen. Så tilslutt sovner hun.

Ved neste lur tok det en halv time. På kvelden, sovnet hun idet jeg la henne i senga. Dagen etterpå var det også litt vanskelig, men det tok ikke like lang tid som dag 1. En halvtime kanskje med trøst, så lå hun og pludret i vugga og jeg kunne gå litt unna og hun sovnet av seg selv.

Og det var jo det jeg ville, at hun kunne ligge fornøyd i vugga/senga og finne søvnen selv og samtidig være trygg på at jeg er der for henne om hun skulle trenge meg.

Jeg er spennt på hvordan det går fremover, jeg håper jeg slipper flere dager som dag1 for det er vondt å se at hun strever og kjemper sånn mot søvnen, men det ser jo veldig lovende ut i og med at hun nå kan ligge og pludre for seg selv før hun sovner uten byssing allerede etter to dager

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

må bare spørre:

hvilken HS er det som anbefaler at en 8 ukers gammel baby skriker seg i søvn?

 

blir litt sjokkert jeg!

og uansett så er ikke ferber anbefalt før babyen er minst 6 mnd!

 

*vær forberdt på at ting tar tid:)

*ha faste rutiner hver kveld

*ikke legg for tidlig/sent. (sjekk trøtthet/unngå overtretthet)

*ikke amm i søvn

*prøv å legg abyen våken i senga

*brukt tid! Syng feks.

*prøv med suss og koseklut

hvis du skal prøve en MILD overgang fra vugging: VUGG til babyen nesten sover.. når du ser at h*n nesten sover så legg h*n STRAKS ned. ta opp pm h*n gråter og samme på nytt...slik må du prøve kanksje 5-10 ganger, men det funker:) (vs no vry sleep method=)

 

gjør barnet trygg i sin seng og du kan også prøve å gå ut av rommet, men gå inn om h*n begynner å gråte... vitkig i forhold til tryggheten...

 

slik har vi måtte gjort det for å få vårt gull til å sovne av seg selv, og vi måtte begynne slik nå når han var 9.5 mnd. jeg kan LOVE DEG at han har fått mange uvaner, så bedre å lære de det nå