Narkose???

[Anonym bruker]

Mest sannsynlig kommer svangerskapet mitt til å ende i SA, men må undersøkes på Ullevål og se om det holder med piller eller utskrapning. Men nå leste jeg på tema her inne at man må få narkose?? Kjenner jeg får helt panikk ved tanken. Er det ikke mulig å gjennomføre det uten narkose?

[Anonym bruker]

Jeg fikk ikke noe valg i hvert fall. Jeg hadde utskrapning i narkose.. Pillene er uten:)

[Anonym bruker]

OK... Hvor lenge var du vekke da? Jeg har litt sykehusangst og synes narkose høres helt forferdelig ut!

[Anonym bruker]

Du er bare "borte" en liten stund mens inngrepet pågår. Så våkner du kjapt etterpå- Ligger og hviler deg litt, så drar du hjem samme dag. Gjorde ihvert fall jeg.

Ingenting å engste seg for. Verre med alle følelsene oppi dette....

[Anonym bruker]

Jeg var ikke borte lenger enn ca 5 minutter totalt tror jeg.. Det var litt ekkerlt å forsvinne, men etterpå gikk det helt fint. Som hun over sier, det verste er den grusomme sorgen over at barnet virkelig forsvinner...

[Annabeth]

Enig med andre innlegger her.. inngrepet er helt uproblematisk - det er følelsene som er vonde........!!! Men heldigvis var iallefall de jeg traff veldig snille.. fysisk var det ikke noe problem..

men du vet jo ennå ikke om svangerskapet ender som du skriver så lykke lykke til

[Anonym bruker]

Hei!

 

Akkurat nå føler jeg at jeg er deg!

 

Hadde en ma med utskrapning for 9 uker siden. De fant ut at fosteret var dødt, og at jeg mest sannsynlig ville abortere. Hvis jeg ikke abortere innen en uke så måtte jeg få piller eller ha utskrapning. De annbefalte utskrapning fordi noen ganger kommer ikke alt ut med pillene og man må ha utskrapning uansett. Jeg fikk og helt panikk da jeg fikk vite at jeg måtte i narkose. Jeg gråt og gruet meg i flere dager etter jeg fikk vite at jeg måtte ha utskrapning. Alle sa at det var helt ufarlig og at jeg hadde ingenting å bekymre meg for....ingenting av det hjalp.. og i tilegg hadde jeg sorgen og følte med litn, redd og helt helt alene. Den dagen jeg skulle ha utskrapning var jeg kjempe nervøs..gråt å følte ikke at sykepleirne på gyn.pol forsto hvor redd jeg var. Da jeg ble trillet inn på operasjons salen fikk jeg enda mer panikk, jeg skalv i hele kroppen og hyperventilerte. Det var 4 KJEMPE snille og dyktige sykepleiere rundt meg. Spesielt han som skulle sette narkosen, snakket rolig med meg forklarte grundig hva som skulle skje og forsøkte å roe meg. Ingenting hjalp. Tilsutt sa han at jeg skulle få noe beroligende, han forklarte hvordan jeg ville føle det osv. Han satt den beroligende rett i kanylen som sto i hånda så den virket ganske fort. Det var så deilig, jeg ble svimmel (akkurat som når man har drukket for mye alkohol), men jeg fikk puste å kroppen ble helt rolig. Vi snakket litt til også satt han narkosen, Jeg husker at han satt den og at jeg sa noe til ham også var jeg borte. Det var ingenting ekkelt...du merker ikke at du blir borte engang.. og så våkner du. Jeg va borte 10 min. Det går kjempe fort å du føler nok at du har sovet lengre.. og føler deg kanskje litt trøtt å sliten etterpå. Nå vet jeg at det går bra og er ingenting å grue seg til. De som skal utføre ingrepet er der bare for deg, og vet at det er vanskelig! De kommer til å ta kjempe godt vare på deg. Og du får så litn mengde narkose at det er helt umulig at du "ikke våkner" hvis det er det du er redd for. Håper dette hjalp, selv om det ble langt og detaljert! Lykke til! Masse goe tanker til deg! Jeg lover at det kommer til å gå bra, men vet også hvordan du har det akkurat nå!

Klem fra Tidligere livredd for narkose!

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar! Spesielt du over her Jeg føler meg litt bedre nå som jeg vet hvordan det foregår, og at jeg kan få beroligende hvis jeg trenger det! Håper fremdeles at jeg ikke vil trenge utskrapning siden det er såpass tidlig, men får bare se hvordan det går.

[marianne84]

signerer denne jeg...

 

hadde utskarpning nå på søndag. og grudde meg masse til narkosen. men da du blir trillet inn på opprasjonsstuen får du en sprøyte med morfin og ett "likeglad-middel" slik at du får slappet av ordentlig før de setter narkosen. inngrepet mitt tok 7 min og de rakk ikke å prøve å vekke meg etter narkosen før jeg våknet av meg selv. så tilsammen er du max borte i 15-20 min fra start til slutt.