Min fødselshistorie.... (samme som 3. trimester)

[MaybeAgain]

Vår lille jente kom til verden lørdag 9. aug kl 1645, dagen før termin. Vår andre lille prinsesse - den første fikk vi i august i fjor. En like flott opplevelse denne gangen som sist!

 

Torsdags kveld hadde jeg jevnlige kynnere hvert 10 min i ca 3 timer - vi var helt sikker på at nå skjer det..! Men den gang ei - når vi la oss forsvant de helt. Fredagen var akkurat som "en vanlig dag" - ingen kynnere eller rier ell andre tegn på at det nærmet seg. I ren frustrasjon hadde vi sex den kvelden i håp om at noe skulle settes i gang; og jammen kan det ha virket... )

 

Natt til lørdag våknet jeg 3-4 ganger med ganske vonde tak. Helt uregelmessig dog, og ikke "ordentlige" rier.

 

Stod opp lørdags morgen kl 9, stelte lille (nå store )) jenta vår på 1 år og laget frokost. Under tilbereding og spising av frokost merket jeg noe som kunne være rier - men nå hadde vi nesten sluttet å tro at det skulle bli noen fødsel i det hele tatt, så det tok litt tid før vi skjønte det.

 

Vi ringte barnevakten, pakket tingene våre og ringte føden. Siden vi hadde en "lynfødsel" sist gang med bare 30-40 min fra 5 cm til full åpning ville de vi skulle komme inn litt tidlig. Det var da 6-7 min mellom riene.

 

Kl ca 1230 leverte vi veslejenta hos tante, og stakk inn for en kjapp prat i sofaen. Jeg følte meg uforskammet bra til å dra på sykehuset - tenkte de kanskje ville tro vi var hysterisk tidlig ute. Men vi dro likevel....

 

Ankom sykehuset ca 1300-1330. 3 cm åpning. Søren!! Hadde håpet på litt mer. Registrering, måleinstrumenter på. Riene tok seg opp og begynte å bli passelig vonde. Kl1530 - 4 cm. Fanen!! Dette gikk alt for sakte - det var ikke slik det var sist..... Et stykk stikkpille - fikk vite i ettertid at dette var Pinex. M a o en vits - Pinex hjelper jo ikke mot hodepine en gang. Jeg mistenker jormødre for å være veldig flinke til å prøve å hale ut tiden på en lur måte mens man lever i troen på at man har fått noe som virker... )

 

Og så skjedde det. Ca 30 min senere (har ikke helt oversikten) fikk jeg pressetrang på rien, men ikke pressrie..... 6 cm. Var klar til å kappe av meg begge armene og beina og ganske forbannet fordi jeg skjønte at nå ville det antagelig gå for fort til noe smertestillende.

 

Like etter måtte jeg presse - hadde ikke sjanse å la være. 8 cm. Jeg fikk lov å presse litt på når jeg følte for det. OK, fint tenkte jeg. Litt liksom - hvem kan presse "litt" når man får pressrier..? Opp på alle fire - definitivt den beste stillingen å føde i!!

 

De siste cm med åpning må ha gått av seg selv da jeg presset - jeg fikk ihvertfall pressrier for alle penga. Og ca 15 min senere (tror jeg) kom hun på en rie. Ekte supermannstil med en arm opp ved hodet og navlestrengen rundt halsen.

 

Hun var rimelig blå i følge pappaen, men etter ca 20 sek illskrek hun og han pustet lettet ut. Jeg var selv så lykkelig over at det hele var over, at jeg enset hverken blåfargen eler ventetiden på de første skrikene....

 

Null sting, ikke sår noen steder, bare litt etter-rier de neste to dagene. Jeg følte meg i forbausende god form like etterpå.... og fremdeles. Nå skal det være sagt at kroppen min må være godt bygget for fødsler. 6 t første gang og 8 t denne gang - og det er fra jeg fikk min første milde rie til babisen var ute.

 

Det er ikke til å stikke under en stol - det gjør fryktelig vondt å føde. Men vondt på en rar/positiv måte. Ca halvveis har man mest lyst å be noen kappe av en hodet for at man skal slippe smerten - men man jobber seg likevel gjennom det, rie for rie... Utrolig hvor seig man blir når man vet hva som venter i andre enden.

 

Og det beste av alt - man blir så UTROLIG stolt av seg selv og hva man har klart der man ser det lille nurket og skjønner at DENNE HAR JEG LAGET OG FØDT....! )

 

Til dere som fortsatt venter - lykke, lykke til! Det er verdt hvert minutt med venting....

 

Takk for meg her inne - det har vært både underholdene og nyttig i ventetiden!!

 

 

[hønetuppa ønsker barn]

Koselig at du deler en slik positiv fødselshistorie med oss:-) lykke til!